Godt nok…

Hei.

Denne sommeren ble ikke helt som planlagt. Det var nemlig ikke helt planlagt å jobbe så innmari mye. Men nå ble det nå en gang sånn.

Og med en mamma som har vært rimelig fraværende og en pappa som fortvilt prøver å holde skuta på rett kjøl, ungene i vater og huset sånn passelig så har det vært litt kaostider i Casa Didriksen. For å si det mildt er det godt at ingen av oss har støvallergi og at ungene har alt for mye klær er en setning vi aldri skal bruke igjen for vi har klart å bruke absolutt alt sammen før vask opptil flere ganger.  All ære til Henning. Han har overlevd. Og det har faktisk ungene også.

Og nå skal jeg ha fri torsdag og fredag og vi skal til Lofoten med svigers. Og det blir veldig godt.

Men det sukker jo litt i mammahjertet. For det er ikke alltid så gøy å komme hjem når det allerede er leggetid. Eller å avbryte lesingen fordi jeg bare MÅ dra. Eller se at Henning har ryddet kjøkkenet for fjortende gang på rad. Eller høre sukket når mamma kommer hjem og setter vaktradioen på bordet for, tja femtende gang på en måned.

Men sånn er det akkurat nå. Og om sommeren i år ikke ble akkurat sånn som vi tenkte da vi planla den i mars så kommer vi til å ha en fin ferie. Storfamilie er en fin ting, og selv om jeg må hjem og jobbe litt midt i så er mormor og morfar og tante og onkel og gammeltante og gammelonkel og oldemor og tremenninger der sånn at også det kommer til å gå helt fint.

Og til høsten blir det enda bedre for da blir det slett ikke så masse jobb som nå og opptil flere friuker.

Men i formiddag, da jeg innså at jeg ikke kom til å få til å hente Yme i barnehagen, øynene holdt på å gli igjen fordi Dis har funnet ut at man slett ikke skal sove på sommernetter selv om det regner, Yme bare MÅ sove midt i dobbeltsenga fordi det har flyttet et monster inn på rommet hans og jeg egentlig hadde mest lyst til å være med Henning og jentene til Bodø for å hente den nye campingvogna…. Da fant jeg denne her på nettet. Og den er helt sann. Det er faktisk det elementære som er det viktigste. Og mest av alt: kjærlighet. Og i morges da jeg kledte på Yme for en ny dag i barnehagen så ga han meg en klem og sa: æ ælska dæ mamma! Så da går det helt fint.