Vaffelstopp på Bodø Caravan…

Hei.

Forrige lørdag kjørte vi til Bodø. Det var jo ikke egentlig planen å bruke den siste lørdagen i permisjon på å handle bunadsko, men når tre unger mangler stort sett alt av sko, inkludert bunadsko så var det ikke så mye annet å gjøre.

Ei mil før Tverrlandet sa Henning: “det er sånn messehelg på Bodø Caravan.. Kanskje vi skal stoppe der, så kan jeg spørre på pris på sånn vifte til takluka på campingvona. Det skulle være grilling og ballonger der også.” Dette hørtes jo greit ut. Det var blitt dårlig med frokost før vi dro så en grillpølse ville ikke være å forakte. Vafler skulle det visst også være.

Jeg har ikke vært inne på Bodø Caravan siden den fatale ammestoppen i fjor høst. Så da vi svingte opp sa jeg med latter i stemmen: “jaja, det ender vel opp med ny vogn nå da”

Da Henning skrudde av tenningen sa jeg, litt mer alvorlig: “skal vi ta hverandre i handa på at vi ikke går ut herfra med ny vogn?” Henning svarte at han i allefall kunne love at vi ikke skulle kjøre derfra med ny vogn bak bilen. Isa var på mitt parti: “vogna vår er veldig koselig pappa, vi trenger ikke kjøpe ny campingvogn!” Eir var noe mer på glid, for venninnen har akkurat fått ny vogn med mikrobølgeovn i.

Rett innenfor døra sto han. Hjalmar. Året selger, flere år faktisk. Han var ikke forkledt denne gangen. Og han kjente oss igjen. Nå er det muligens litt vanskelig å ikke kjenne oss igjen all den tid vi braser inn døra, sprer unger i alle retninger og fortvilt prøver å samle dem igjen før det blir altfor dyrt. Heldigvis, eller uheldigvis oppdaget Yme grillen, med pølser, slik at mens de spiste sto jeg og Henning og snakket helt uforstyrret med Hjalmar. For når grillpølsa var spist tuslet de videre til bordet med vafler, kaker og saft.

Joda, vi må jo bare innrømme at vi liker campinglivet. Joda, vogna passer oss som hand i hanske. Okei, så dere har ikke Kabe lengre nei, nei vi har egentlig aldri sett inni en Polarvogn. Joda, vi har vel egentlig tittet litt på nettet etter noe litt nyere, men vi har egentlig ikke sett en eneste en med så bra planløsning som den vi har så vi blir nok å ha denne her noen år ja!

Ehh.. samme planløsning sier du? Ikke kommet i katalogen enda nei?? Joda, det ville jo vært moro å se så klart. Den står her bak ja.. Perfekt for oss ja…

Ungen ble hansket inn, ketsjup ble tørket og Hjalmar viste oss inn i en Polar 800 CTX. Og der sto vi. Alle seks, med god plass til å snu oss. I følge Isa var den dobbelt så stor som vår, i følge Hjalmar har den samme utvendige mål. Men romfølelsen.. Altså.. fantastisk! Da jeg så koketoppen, med fire store bluss og en kjøkkenbenk som var enorm var jeg solgt, Eir fant mikrobølgeovnen, Yme fant blå lys som antagelig ikke viste vei til nærmeste nødutgang men til do på natta. Isa syntes at den var fryktelig koselig med de lysene under kjøkkenbenken og Dis ville veldig gjerne inn der hun sto parkert i vogna utenfor. Og med softclose på kjøkkenskuffene vil hun altså ikke klemme fingrene heller.

Og vi snakket om forbrenningstoalett og aircondition og cityvanntilkobling. Utvendig dusj og skapseng i barnedelen. Og alt var så fint og nytt og lyst. Og stort…..

“Det går jo an å regne på det…” Røde varsellamper blinket i alle retninger men det var som om vi alle var blitt komplett døve og fargeblinde. Til og med Isa, som vi vanligvis stoler på beholder fornuften uansett hva som skjer mente at dette bare måtte sjekkes. Og for all del, det var jo tross alt messetilbud.

Men den regninga kom veldig positivt ut, og han der Santandermannen var altså veldig flink og plutselig satt vi der med ei ny vogn som i måneden kostet oss nesten det samme som den gamle. Og da var det jo bare å signere og ta Hjalmar i handa for andre gang på under et år. Jeg mener. Det kan umulig være vanskelig å bli årets selger om alle kundene er som oss.

Yme var storfornøyd med blå lys og isbjørn både utenpå og på nakkestøtteputene inni. Eir kunne knapt vente de 6-8 ukene det tar før vi også har en mikrobølgeovn og Isa gleder seg til hun kan dra forhenget foran senga og ligge helt alene i sin egen verden.

“Det er da merkelig at vi ikke klarer å gå inn på Bodø Caravan uten å ende opp med ei campingvogn!” Jeg la all skyld på Hjalmar, Henning la all skyld på meg som ikke protesterte og ungene mente definitivt at dette var en lykkens dag! Henning tygget på en vaffel mens vi tuslet ut og mot bilen. Jeg er jo ikke så glad i vafler, så jeg sto over.

Uansett, det var en veldig lykkelig famile som dro videre for å kjøpe bunadsko. Med mye bedre magefølelse enn sist vi kjøpte vogn. Dog med akkurat like mange spørsmål som sist. For var det egentlig alufelger, hvordan var varmen, gikk det an å tørke klær i skapet bak og har vi egentlig lov å dra denne vogna? Hva veier den? Uansett så husket vi i allefall å bestille sykkelstativ. Og så må vi kjøpe Polarcaps, for de Kabecapsene blir jo å se litt malplasserte ut nå.

Neste helg skal vi på avskjedscamping med gammelvogna. Det er med noe vemod må jeg si. Selv på de få turene vi har vært på så har vi jo blitt veldig glad i den. Kanskje vi innerst inne er campingmennesker. Til sommeren blir det langtur. I sverige. Der solen skinner, badelandene vokser som gress og vi håper at vi finner noen likesinnede, like gale mennesker som oss. Som plutselig over natta ble Polarfolk. Med blå lys og isbjørner. Og vi skal ha med mormor og morfar. På camping. Om vi får dem inn i vogna er noe usikkert, men da blir det sånn mikrohytte på siden til dem slik at de blir tvunget ut i forteltet til oss det meste av tiden…

Og som sist så tok jeg jo ingen bilder. For vi skulle jo ikke kjøpe vogn. Men om dere vil se den vi var å tittet i så kan dere titte på denne linken her.