Bursdag med lave skuldre..

Hei. 

På mandag blir Isa sju år. Isa har hele livet hatt et noe særegent forhold til bursdager. Bursdager er liksom større enn julaften, syttende mai, halloween og påske tilsammen. Man gleder seg og planlegger bursdag 364 dager i året. I allefall har det vært sånn. 

Isa har til nå feiret bursdag sammen med besteste Sander i klassen. Han har bursdag i dag og siden de alltid inviterer de samme så har det jo vært veldig praktisk. Men i år tok Isa ut skillsmisse. Det var på høy tid, i følge henne, å ha sin egen bursdagsfeiring når man blir så mye som syv år. 

Jeg regnet jo derfor med at det var store planer på gang. Kake i fire etasjer og fondantkreasjoner som kunne skremme fanden på flatmark. Et opplegg med minst sytten forutbestemte leker. Fiskedam med godtepose og pølsebu. Tre hovedretter og fjorten typer snaks. Ballongklovn, hest og en rosa prinsesse som strødde glitter over de fremmøtte.

Vel, jeg vet ikke hvem som har tatt bolig i min datter, men det ble ikke helt slik:

Da vi var på camping for noen uker siden kjøpte vi ei sånn avlang gulrotkake på butikken. Dere vet ein sånn med holdbarhetsdato til evig tid og e-stoffer til den store gullmedalje. Vel, den kaka var det beste Isa noengang hadde smakt. Faktisk tror jeg hun spiste hele på egenhand. Og da den var fortært utbrøt hun: mamma, æ MÅ ha ei gulrotkake i bursdagen min!! Æ træng ikke fondant, mæn hves du vill kain du få lag navne mett i fondant!

På samme campingtur kjøpte vi to poser ostepop. De var på 50% på grunn av dårlig dato. Isa mente denne helgen var spekket med kulinariske opplevelser, for etter den ostekaka så var nok ostepop det beste hun har smakt i sitt liv. 

Da burdagen nærmet seg spurte jeg om hva menyen skulle bestå av og fikk følgende svar: mamma! Onga i bursdag har ikke tid tel å spis mat. Vi kuinne ta fiskekake, førr då slæpp vi å tænk på svinepølse, mæn æ trur vi kutta ut heile maten! Vi må ha spesialmelk i gulrotkaka før nån tål ikke melk, og så kain vi ha popcorn sånn at æ får mæst mulig ostepop! 

Så da ble det sånn da. Gulrotkake, med spesialmelk og ost, popcorn og ostepop. Og så satte jeg ei lita skål med godteri midt på bordet. Og Isa og Yme hadde plukket hvitveis.

Så spurte jeg om vi skulle ha leker.. Isa så på meg, sukket og ristet på hodet og lurte på om jeg noen gang hadde vært i en bursdag? Mamma! Onga i bursdag vil bærre lek mæ lekan tel dein som har bursdag! Di bi bærre sur når di må slutt mæ dæ førr å sætt hale på ein gris å sånn! 

Så da ble det sånn da. En liten rundt flasketut for å bestemme i hvilken rekkefølge gavene skulle åpnes og deretter frilek. 

Jeg måtte jo spørre om det skulle være noe tema. Frost, minions, biler… Svaret kom kontant: Mamma! Bærre kjøp nån papptallærkna mæ ei eiller ainna prinsæsse. Æ trur dæ e lurt mæ papp så slæpp vi oppvask, mæn ta ikke mæ sugerør! Dæ e så mange som blås istedet førr å sug!

Jeg kjøpte rosa tallerkner, kopper og servietter med en hel bukett prinsesser..

Så rant dagen. Jeg hadde stålsatt meg. Jeg var alene, Henning var på jobb. Åtte jenter var på tur til Casa Didriksen for å feire bursdag. (Guttene skulle altså til Sander, det hadde skilmisseoppgjøret avgjort i stor enighet)

Og jentene kom. Og dette må jeg si er klassen sin. Tydeligvis er det stor enighet om hvordan en bursdag skal feires. For alle venter pent og pyntelig til alle var kommet før de i samlet flokk tok med gaver og lekte flasketut. Så satt alle stille og fulgte med på at kort ble lest og gaver ble åpnet i pyntelig tur. 

Så gikk flokken til bords. Alle strålende fornøyde med serveringen. Alle likte gulrotkake, de var fornøyde med mengden fondant. Mest imponert var jeg over handsopprekning når noen ville si noe og at alle hørte på den som snakket. Og ble det for mye prat i rekkene så satt det et bursdagsbarn ved enden av bordet som klappet to ganger i hendene for oppmerksomhet og så fortalte hvem som skulle snakke… Den eneste som ikke fulgte opplegget var Dis… Selv Yme rakk opp handa til slutt og jeg gned meg i øynene og tenkte at det var da som søren at jeg var alene for dette kommer ingen til å tro på når jeg forteller det..

Så gikk de ut. Det var alldeles nydelig vær og de ni delte seg i lag som byttet på trampoline, klatrevegg, rockering og husker. Og Eir var trampolinekomandant og sendte inn jenter etter tur (tre og tre) med stoppeklokke. Yme fikk hoppe hele tiden (en og en halv time non stop)

Selv satt jeg inne med Dis, fortsatt i lett sjokk over denne disiplinerte bursdagsgjengen. Noen kom inn en tur og forsvant opp på loftet, men ruslet ut igjen etter et kvarter. Og så var plutselig to timer gått. Alle jentene virket storfornøyde, bursdagsbarnet mest av alle. 

Ved leggetid spurte jeg Isa om de alltid hadde slik orden i rekkene? Om de alltid snakket etter tur og sånn.. Mamma!! Korsen skal vi ellers få hørt på ka aille si? Og når alle får lov bi ingen sur! Mæn æ må si dæ e litt ænklar uten guttan!!

Personlig er jeg fortsatt litt usikker på om dette var virkelighet eller drøm. Jeg hadde ryddet loftstua og forberedt den på et vilt lekekaos. Etter at alle var dratt gikk jeg opp og ryddet. Det var fire barbiedukker som lå på gulvet og ei tegnebok lå på Isas seng. Etter å ha satt bort ostekaka, kastet pappserviset og satt lokk på bollene med ostepop og popcorn ryddet jeg bort to popcorn og en kakebit under stolen der Yme satt. 

Yme var storfornøyd. Eneste hane i kurven og ubegrenset tilgang på trampoline. Han kunne erklære at “mamma!! Æ skal også ha jentebursdag når æ bi fæm år!!!” Og når jeg så meg rundt i et hus, som ti minutter etter at siste gjest var gått ikke viste spor av å ha gjennomgått en bursdag så må jeg si at jeg synes det er en veldig god ide!