Frisørbesøk i Riga..

Hei. Som tidligere nevn så er altså Henning og jeg i Riga. Og jeg er vist gift med en syttiåring for etter bare åtte timer med trasking så må altså han tilbake til hotellet for å hvile. Så når han snorker så sitter jeg nå her da.. Og blogger. 

Som alle kan se på bildet i forrige innlegg så måtte noe gjøres. Ikke med kartene, men med håret mitt. Jeg mener, jeg er i Riga, selfier skal tas. Det er jo ingen unger med som jeg heller kan ta bilde av. 

Så da Henning også i går måtte tilbake på hotellet for å hvile (tror jeg må sjekke jernnivå og B12) gikk jeg til frisøren. 

I øverste etage på det før omtalte kjøpesenteret var det frisør. Hun i skranken kastet kun et blikk på meg og sa at det var ledig time “now, just one second!”

Så kom en smekker frisør med laaaaangt lyst krøllete hår og førte meg til en stol. 

How do you want? What kind of form?

Short! Sa jeg.

Short?? Are you sure?

Dama var slett ikke sikker på at dette var et godt valg. Jeg valgte å gå for en visuell visning og viste henne dette bildet: 

  
Oh! So short??? So very short??

Yes!! Jeg nikket og smilte og pekte på bildet. 

Damen sukket og pekte mot vasken.

Etter fire shamponeringer og to runder med balsam kunne hun ikke lengre utsette det uungåelige og hun plasserte meg i stolen foran speilet. 

So, you want short haircut??

Jeg nikket og spurte om hun ville se bildet på nytt. Det ville hun ikke. 

Det skal hun ha. Hun var nøye. Om hun ikke klippet et og et hårstrå så er jeg rimelig sikker på at hun klippet tre og tre. 

Etter en laaaaang stund og utallige runder med en børste som hun etter hvert tredje klipp børstet bort løse hårstrå med, spurte hun med angst i stemmen: maybe you wanted it shorter by the ear??

Jeg kunne bekrefte at jeg ville det.

Damen fikk nesten tårer i øynene, men tok fatt på den møysommelige klippen rundt øret igjen. Jeg er faktisk litt sår bak det øret i dag. 

Da vi var kommet til toppen skulle jeg til å be om at hun skulle ta det kortere da hun viftet med hendene og utbrøt:

Yes, yes, shorter I know, this was only first round! 

Men til slutt, etter det lengste frisørbesøk jeg har vært med på og etter at hun hadde kostet opp hvert eneste hårstrå både på meg og på gulvet og etter at jeg takk og lov sa “no!” da hun lurte på om jeg ønsket volum under stylingen (med tre ulike mousser og fire forskjellige spray) så var det en meget fornøyd meg som så meg i speilet. 

  
Wery much hair!! Wery much! Sa dama og pekte på det hun hadde kostet sammen. 

Henning var storfornøyd. Ikke bare med klippen men med at han fikk sove uforstyrret på hotellrommet i flere timer! Og i dag gikk vi tilbake til Svarthodenes hus. For ny selfie, med ny sveis.