Hei.
Under tannpussen i kveld lo Yme høyt og hjertelig. I og med at tannpuss sjeldent frembringer slik glede spurte jeg hva det var han lo av?
“Ho Annabell tulla fryktelig mye i barnehagen i dag!”
Jeg så for meg kiling, herjing, løping for å fange ham, etc.
“Ho sa at hain Gud hadde sagt at Jesus va ein konge!!” Ny hjertelig latter.
Var han ingen konge da? Var det så tullete?
Yme så på meg med store øyne. Det var veldig tydelig at moren forsto veldig lite.
“Mamma? Har du sett hain Jesus? Hain har sandala!! Sandala! Å ingen krone!”
Måtte jo si meg enig i det. Men argumentasjonsrekken var ikke over. Kronargumentet gjensto.
“Å mamma! Di måtte veft mæ palmeblada førr at hain va så svett!!”
Svett mann i sandaler, uten krone. Case closed, Jesus var ingen konge!
Jeg forsto jo at det på et vis var formidlet en historie om palmesøndag under samlingstunden i barnehagen. Så jeg tenkte jeg skulle følge opp. Vi har jo en alldeles fin og nesten ubrukt barnebibel, med fine bilder og lett språk stående i bokhylla. Så kveldens lesestoff ble altså historien om Jesus som rir inn i Jerusalem under palmeblader.
Først måtte vi jo se på bildebevisene. Og joda, Jesus hadde vitterlig sandaler i vår bok også. Og ingen krone. Og det hjalp ikke at alle de folkene som viftet ropte at han var konge.
Etter at historen var slutt og vi i tillegg hadde lest om Jona som ble spist av en fisk fordi det var så tøffe bilder der var det nattaklem og godnatt. Og i det jeg skulle lukke døra kom det fra senga:
“Mamma, hain Jesus? Va hain et æsel da? Når hain ikke va ein konge?”
Jeg vet ikke om jeg skal skylde på barnebibelen eller mine leseferdigheter, men det Isa fikk ut av påskeberetningen jeg leste til henne senere på kvelden var: “Mamma, når di først sku ta livet a folk så måtte dæ jo ha vørre beire å bærre skyt di?”
Henning mener vi må bestille privatundervisning hos presten. Jeg tror jeg er enig.
4 Kommentarer on Palmesøndag og konger.
Stengt for kommentarer.
For snart to uker siden fikk jeg mitt første barn, etter en komplisert graviditet og fødsel. Vi måtte ha et litt lengre opphold på sykehuset, og da kom jeg tilfeldigvis innom bloggen din. Den reddet altså de lange dagene på sykehuset for meg! Litt humor og hjertevarme her inne hjalp på engstelsen og alle de andre overveldende følelsene som raste rundt hos meg! Nå har jeg snart lest alle innleggene, perfekt ammestundlektyre, men heldigvis kommer det jo nye innlegg som dette! Jeg ler så ungen på brystet rister 🙂 Tusen takk for bloggen!!
Gratulerer som nybakt mamma! Håper det går bra med dere og den lille og at du ikke synes mammatilverelsen er alt for overveldene. Tusen takk for fine ord og så utrolig moro at bloggen min gjorde sykehusoppholdet bedre. Jeg blir helt rørt her jeg sitter!
Det er jo bare herlig hvilke assosiasjoner barn får når vi forteller dem historier som vi tror skal forklare alt.
Min sønn går på søndagsskole og er veldig smart, men det hender det må korrigeres på fortellinger (gjenfortellinger) av det de får høre der også.
Ja det er ikke alltid de hører det vi trodde vi sa…