Når Side 2 forteller meg at jeg har ødelagt tre unger…

Hei.

I går var det en del som delte en artikkel om samsoving på facebook. Og jeg må innrømme at jeg gikk litt i svart. Ikke fordi samsoving er en dårlig ting. Samsoving er fantastisk det. Så lenge det fungerer for alle innvolverte. Og det som er målet er jo søvn. Søvn for barn, søvn for mor og far. En som har skrevet meget fornuftig om samsoving er Jona bak bloggen Mammalivet. Hennes innlegg om samsoving er absolutt vært tiden det tar å lese det.

Men denne artikkelen på Side 2 er en helt annen historie. Det aller første jeg steilet på var overskriften. Ny forskning: barn bør sove med mamma til de er tre år gamle. Med underteksten: babyens hjerte blir stresset og slår hurtigere dersom de ikke sover med moren i hennes seng.

Allerede i overskriften er altså far utelukket som omsorgsperson på natta frem til ungen er tre år. Det er jo riv ruskende galemattias. I det ungen ikke har behov for næring på natta lenger er far i like god stand til å gi kos på natta. Man trenger ikke pupp for å gi kos. Og underteksten forteller deg at om du ikke gjennomfører dette så skader du ungen i tillegg.

Videre kan man lese at om det ikke var ille nok at babyen blir stresset så vil heller ikke mor klare å knytte seg emosjonelt til barnet om det legges alene i en vugge/seng.

Hvor kommer så disse påstandene fra? Jeg trykket meg inn på linken til den opprinnelige artikkelen hos The Telegraph. Her var skrekksenarioet enda større da stresset det medførte å ligge i egen seng kunne skade utviklingen av hjernen hos babyen og føre til adferdsproblemer senere i livet.

Det er dr. Nils Bergmann, en pediater fra Cape Town som hevder dette. Studien det siktes til er en studie av 16 barn. Nyfødte spedbarn, vel og merke. 10 av disse 16 fikk økt hjerterytme når de lå i egen seng i forhold til når de lå på morens bryst.

Og nå steiler jeg igjen. En bombastisk overskrift har fortalt meg at jeg skader ungen min om jeg ikke har ham/henne sammen med meg i sengen til han/hun har fyllt tre. Og de baserer det på en studie gjort på 16 nyfødte spedbarn. Som slett ikke har samsovet med mor, men som har ligget hud mot hud på mors bryst.

De aller fleste har vel hørt om kengurumetoden? Der premature ligger naken på mors eller fars bryst i stedet for i kuvøsen. Det senker stress, det fremmer både tilknytning og amming. Det er vel innlysende at en nyfødt baby, født til termin også vil finne det svært beroligende å ligge hud mot hud inntil mor eller far.

Det finnes ingen link til studien. Men jeg søkte meg frem til dr. Bergmann på det store internettet. Han har en nettside som i det store stort sett dreier seg om kengurumetoden. Og han har forsåvidt beskrevet forskningen sin. Og noe virker seriøst nok. Men det handler om spedbarn, og det handler om kengurumetoden.  Og dette her fikk meg til å stusse litt. Limer her inn teks direkte fra nettsiden: Along with our cultural paradigm, the medical establishment has some difficulty with this idea that what we are doing might be harmful. Getting research funding has been a frustrating failure !! Anyone reading this who would be able to support my research, whether by funding or by collaboration, is most welcome to contact me !!!

Jeg klarer ikke i mitt relativt kjappe nettsøk å finne hvor denne mannen kan dra slutningen at unger må sove inntil mammaen sin til de er tre år. Hvor kommer tallet tre fra? Skjer det noe mirakuløst når ungen fyller tre? Jamfør tidligere dommedagsprofetier om at det er russisk rulett med barns liv å la dem overnatte borte før de er tre. Hva er det med tallet tre? Og igjen, det er bare mor som ikke kan reise bort. Jeg holder fullt og helt med dr.Bergmann når det kommer til kengurumetoden hos premature. Jeg er også enig i at nyfødte, født til termin, også kan ha behov for denne nærheten. Men så sier det også stopp.

Og jeg legger og merke til at i studien er 6 av 16 barn som sover helt utmerket i egen seng. Ikke fikk de økt hjerterytme og ikke ble de stresset. Nå skal jeg være den første til å innrømme at statistikk ikke er min sterke side, men jeg stiller meg jo spørsmålet at om han tilfeldig hadde plukket ut 16 andre barn, ville man da kanskje fått det motsatte resultat? Ti som sov helt fint og 6 som ble stresset? Uansett snakker vi om nyfødte spedbarn, ikke om barn på 2 år og ti måneder.

En ni måneder gammel baby, som sover søtt i egen seng blir ikke skadet for livet. Det tør jeg påstå uten at jeg har gjort noen vitenskaplig forskning på det. At samsoving er fint når det fungerer vil jeg også påstå. Det er fint for både mor, far og barn. At samsoving ikke fungerer for mange er også kun en påstand, men av egen erfaring vet jeg at det kan fort ende med at absolutt ingen av de tre i dobbeltsenga sover.

Jeg synes Side 2 er helt ute på viddene med denne artikkelen. For det første så har de kun oversatt noen utvalgte setninger fra en like dårlig artikkel hos The Telegraph, og for det andre så er den skrevet slik at en mengde mødre der ute nå sitter med dårlig samvittighet for at de har forsøkt å få ungen sin til å sove i egen seng. Skal man presentere ny forskning så må de fortelle hva som faktisk er forsket på, de må kunne referere direkte til studien og de bør i allefall ikke skrive den slik at den skaper unødig frykt og usikkerhet.

Puh! Dagens utblåsning ferdig.