Sure gymsokker og bark fra bjørk..

Hei.

Som småbarnsmor er det enkelte ting jeg ikke forstår. Jeg forsto det ikke da Eir var lita, og jeg forstår det fortsatt ikke. For det finnes ikke snev av logikk i dette. Ikke det at ting med små barn nødvendigvis må være logisk, men som oftest så kan man forstå det om man forsøker.

La meg forklare.

Jeg kom her en dag rundt hjørnet til kjøkkenet. Dis satt på gulvet. Hun var i et strålende humør. Hun smilte, hun kom med fornøyde smattelyder og det var veldig tydelig at hun var svært fornøyd med tingenes tilstand.

I handa hadde hun en ukokt pastaskrue. Ikke så galt tenker du, hard, god å gnage på, lindrer kløe i gommene… Det var bare det at pastaskruen ikke var ensom. Den ble godt passet på av en halv hybelkanin. En hybelkanin som i tillegg kopulerte (slå opp i google om du ikke skjønner tegninga) med noen av Eirs hårstrå, litt gammel hard ost og ganske mange smuler av unevnelig art. Sannsynligvis var det også noe salt, pepper og diverse krydder der da hun satt rett under komfyren.

Som nevnt var det kun en halv hybelkanin. Den andre halvparten strevde fortvilet med å komme seg ut av jerngrepet den ble holdt i av to tenner og øvre gomme.

Man skulle jo tro at ungen ble lykkelig når hun fikk munnen omhyggelig rensket for dette. Men den gang ei. Hun vrælte slik at det fortsatt ringer litt i mitt venstre øre. Den som ble lykkelig var hybelkaninen som ble gjenforent med sin andre halvpart i søpla.

Når slike ting får henne til å smatte i vellyst så skulle man jo tro at ungen spiser hva som helst. Og det kan man jo forsåvidt si at hun gjør. Eir sine skikkelig sure fotballstrømper for eksempel. De smaker tydeligvis nydelig skal man dømme etter mengden sikkel og bitemerker det var i den jeg rev fra henne på badet. Eller bjørkeved. Litt usikker på om hun foretrekker selve veden eller barken, begge deler går like uproblematisk inn i gapet.

Så da skulle man tro, at en skje med grøt, toppet med fruktsmoothie ville fremkalle nesten euforiske tilstander. Og den grøten er faktisk god, jeg har smakt den, jeg kan spise en hel skål og enda ha lyst på mer, risgrøt med mais og banan, eneste babygrøt som slett ikke smaker papp. Som sagt, etter å ha oppvist ren nytelse av både sure sokker og støvinnkapslede hårstrå, så skulle grøt vært en nobrainer…

Ikke helt. Videre begynner hun å få hakk i bakhodet da jeg ikke er like kjapp å stoppe bevegelsen fremover med skje/gaffel som hun er til å vri hodet..

Så jeg vet ikke. I følge helsesøster vokser hun som hun skal. Hva hun vokser av er jeg mer usikker på. Pupp er relativt uinteressant, i allefall på dagen, og på natta er den mest kos (believe me, det kommer et innlegg..) så da må det vel være et visst næringsinnhold i støv, sure gymsokker og bjørkeved.

Dog trodde jeg at jeg hadde knekket koden her en ettermiddag. Jeg gav henne kyllingboller krydret med hvitløk, koriander og ingefær..

Bildet over er av bit nummer to! Under over alle under, hun gaper.. Jeg postet på Instagram og var så fornøyd så fornøyd. Endelig spiser hun. Spisebilder kan produseres. Ikke bilder av gjenkneppede lepper og bakhoder. De to bildene nedenunder er bit nummer tre og bit nummer fire og jeg nekter å kommentere, men det aner meg at det er vedkurven full av bjørkeved hun stirrer mot på det siste…

Reaksjonen på brødskive med leverpostei og den med skinkeost var en dramaqueen verdig. Større brekninger, gys og såre blikk skal du lete lenge etter. Makrell i tomat gikk faktisk bra i tre hele biter, så var det stopp og hun forsøkte å spise kluten jeg tørket henne med i stedet. Om det var for å få smaken ut av munnen er uvisst. Kokt potet er tydeligvis mer giftig enn rød fluesopp og jeg skal ikke begynne på å fortelle om avokado… Så jeg vet ikke helt hva jeg skal prøve meg på videre…. Anyone?

Liker deres unger også sure gymsokker bedre enn mat?