Likhet for loven.

Hei.

Debatten rundt barnebruder og barneekteskap er igang etter at Per Fugelli sa høyt at man må forsøke å forstå dette fenomenet for å kunne hjelpe disse menneskene.

Og gjett om hylekoret har tatt av. For det er fryktelig mange i dette landet som ikke klarer å skille mellom det å forstå en ting og å godta den. Men nok om det. Fugelli klarer å forsvare seg selv.

Det jeg har tenkt på de siste to dager er dette med loven. Lovteksten i Norge er ganske klar. Den sier:

Straffeloven § 302: den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år kan straffes med fengsel i inn til 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser. Loven gjelder også der begge ungdommene er under 16 år. Straffeloven har også et unntak som sier at hvis de som har sex er “jevnbyrdige i alder og utvikling”, kan straffen falle bort.

Hva betyr så jevnbyrdig i alder og utvikling? Høyesterett har sagt noe om dette:

Loven sier at straff for seksuell omgang kan falle bort hvis de som har sex er jevnbyrdige i alder og utvikling. Det vil si at ungdommene både må være nær hverandre i alder og i utvikling, både kroppslig og mentalt. Høyesterett har sagt at denne vurderingen innebærer ikke bare å se på aldersforskjellen i seg selv, men også på hvilket alderstrinn de som har sex befinner seg. Det betyr at hvis den yngste parten har lav alder, for eksempel 13 år, godtar retten mindre aldersforskjell enn om den yngste parten var 15 år. Når aldersforskjellen vurderes, må også modenheten til de som har sex vurderes. Hvis for eksempel den yngste parten er veldig moden for alderen, vil en større aldersforskjell kunne godtas.

Videre er det enda strengere om barnet er under fjorten år:

Straffeloven § 299: Sex med barn under 14 år kan straffes med fengsel i inntil 10 år. Om det har vært snakk om samleie kan man dømmes til inntil 15 års fengsel etter straffeloven § 300. Det følger også av bestemmelsen at minstestraffen er fengsel i 3 år.

Man skulle tro at dette var veldig enkelt å forholde seg til. Og nå Ulf Lerstein sier følgende: “Det er ingenting som heter barneekteskap i Norge. Det eksisterer ikke. Voksne som har seksuelle forhold med barn er lovbrytere. Fremskrittspartiet vil aldri, under noen omstendighet, tillate denne primitive formen for ukultur innenfor landets grenser.” så har han til dels rett.

Det er ingenting som heter barneekteskap i Norge. Rett nok kan du lovlig gifte deg som sekstenåring med tillatelse fra foreldre og fylkesmann, men det er så sjeldent at det i realiteten ikke eksisterer. Selv om det juridisk ikke er ulovlig.

Resten av uttalelsen sliter jeg mer med. For hvordan defineres barn? Er det alle under 18, eller er det det de som er under 16? Og hvordan defineres voksen? Er det når du har fylt 18? Eller må du være 21? Eller kanskje 23? En jente på femten år og ni måneder, som har frivillig sex med typen på 19 vil neppe risikere at typen blir fengslet. Men det er like fullt en voksen som har sex med et barn, og i følge Lerstein en lovbryter.

Det kom 61 barnebruder til Norge i fjor. Nå har jeg ikke sett statistikk på alderen til disse, men la oss si at det store flertall ligger mellom 14 og 16 et sted. Jeg har heller ikke sett statistikk på alderen til ektemennene, men la oss si at ganske mange er mellom 20 og 25. Fjortenåringen som kom over Storskog, gravid med nummer to var i følge med en ektemann på 23. 16-åringen som til NRK har uttalt at hun heller vil dø enn å skilles fra sin mann kom i følge med mannen som var 22.

Lerstein sier at Fremskrittspartiet aldri vil, under noen omstendighet, tillate denne primitive formen for ukultur innenfor landets grenser.

Vel. jeg er fullstendig enig i at vi ikke skal tillate barneekteskap. Men den seksuelle adferden aksepteres fullt ut her i landet.

La oss ta tallet 61. Og så samler du alle norskættede fjortenåringer her i landet. Så ber du alle som har hatt sex rekke opp handa. jeg kan love deg at det blir mer enn 61. Tar du med femtenåringer blir tallet raskt enda høyere.

Så kan du be kun de som har hatt sex med en som de definerer som kjæresten sin om å beholde handa oppe. Jeg vil tro tallet fortsatt er langt over 61.

Så kan du be kun de som har hatt sex med en som er over 18 om å beholde handa oppe. Tallet er fortsatt over 61.

Hva gjør landets politikere med disse norske jentene. Har de store taler og bekymrede rynker i panna om dem? Setter de inn politi og barnevern og skiller disse kjæresteparene? Får de myndighetspersoner inn for å fortelle dem at det de gjør er motbydelig, forkastelig og galt? Roper de høyt om at de må reddes fra voldtekt og påtvunget seksualitet? Nei, de gjør faktisk ikke det.

La oss ta et scenario:

1: Sara (mest populære navn i 2001) på fjorten år og ti måneder kommer hjem og forteller at hun har fått seg kjæreste. Andreas (mest populære navn i 1996). Mamma og pappa blir først en smule oppkavet. Andreas er jo 21 år og alt for gammel for Sara. “Er han?” spør Sara. Hun er vel vitende om at mamma var femten da hun traff pappa og at det er åtte år mellom dem. Etter en stunds diskusjon roer det seg. Mamma og pappa kjenner jo Andreas. Det har aldri vært noe tull med ham. Nå har han også fått seg fagbrev og fast jobb. Mamma tar med Sara til legen. Hun får p-piller. Sex har de uansett og de har intet ønske om å få barn nå. To år senere er Sara 16. Hun skal begynne på videregående og må flytte hjemmefra. Hun flytter inn hos Andreas. Fire måneder senere slår de opp. Sara får seg raskt en ny kjæreste. Som er kun et år eldre enn henne.

Det offisielle Norge blander seg ikke inn i dette. Hos ung.no kan man lese følgende på spørsmål om mange unge blir straffet for å ha sex på tvers av lavalderen:

De som har sex vil ikke kunne bli straffet hvis ikke politiet får vite om det ved en anmeldelse eller på andre måter. Når to jevnaldrende har frivillig sex er jo det vanligvis en privatsak som ingen andre har noe med.
Noen ganger har foreldre anmeldt dette til politiet, eller en av ungdommene har anmeldt forholdet fordi de ikke har følt at det er frivillig. Hvis politiet ikke regner det som sannsynlig at noen blir dømt fordi de som har sex regnes som jevnbyrdige, vil de ikke bruke tid og ressurser på å etterforske saken eller fremme saken for retten. Hvis en eller begge er under den kriminelle lavalder på 15 år vil de ikke kunne dømmes for dette, selv om det etter loven egentlig er ulovlig. Det er derfor først og fremst i de sakene hvor det er stor aldersforskjell eller stor forskjell i modenhet, eller en av partene er veldig ung, at sakene ender opp i retten.

Så spørs det da om Andreas, 21 år og med fast jobb, regnes som jevnbyrdig med Sara. Det kan godt være.

2: Sara får omgangsyke og tenker ikke på at p-pillen ikke virker da. Hun blir gravid når hun er femten. Foreldrene og Andreas sine foreldre stiller opp, den lille familien har et stort nettverk og masse støtte. De flytter tre hus nedenfor huset til Andreas sine foreldre. Sara fullfører ungdomskolen mens mammaen hjelper til med barnet, men starter på videregående et år for sent da de venter til barnet begynner i barnehage.

Hva gjør Norge i case nummer to? Det skjer ikke noe automatisk fra barnevernet. Da må det en bekymringsmelding til. Og da er det barnet i magen som blir objektet, ikke Sara. Og det er ingen som sender en bekymringsmelding, de har jo et svært støttende nettverk rundt seg. Politiet gjør ingenting. Det er ingen som har anmeldt Andreas. Faktisk så kommer paret på fremsiden i lokalavisa som en gladsak. Unge som holder sammen. Eller kanskje de får være med i TV-serien “unge mødre”. Heller ikke der presenteres dette som noe veldig negativt. Det er heiarop og klapp på skuldra til disse unge jentene som klarer seg så bra i mammarollen til tross for sin unge alder. Trenger jeg å nevne at man faktisk kan gjøre en glitrende karriære som blogger ved å bli mor som fjortenåring?

Poenget mitt? Hva har dette med tvangsekteskap og elleveårige jenter som blir tvunget til sex med ektemenn på 40?

Det er ikke samme sak. Og det er hele poenget. Vi kan ikke kategorisk sette alle jentene som kommer inn i landet med en ektemann i en bås. Skal vi automatisk anta at ei femtenårig jente fra Syria, som kommer sammen med sin 22 år gamle ektemann er undertrykket og missbrukt? I såfall er det merkelig at vi ikke skal anta det samme om den norske femtenåringen som er sammen med en like gammel gutt. For her antar vi det motsatte. Vi antar at den norske jenta er moden for alderen og har tatt et bevist valg på hva hun føler hun takler og er klar for når det gjelder seksualitet. I tillegg er hun er så heldig at hun har tilgang på prevensjon slik at hun slipper å bli gravid.

Er femtenåringen underkuet og tvunget inn i forholdet må man stoppe det umiddelbart. Men du må ikke være gift og fra Syria for å være underkuet og tvunget av kjæresten. Det rekker i massevis å hete Sara, komme fra Raufoss og ha vært forelsket da det begynte.

En ting er jeg enig med de som har ropt høyest i. Loven må gjelde for alle! Vi kan ikke forholde oss til to lovverk. Det kan ikke være slik at jenta fra Syria ikke får lov å bli hørt når hun vil fortelle hva hun mener om sitt eget liv og sine valg, mens Sara får gjøre det automatisk, ja hun får til og med ta avgjørelsene. Det kan heller ikke være slik at hun fra Syria skal hjelpes til å forstå at dette er riv ruskende galt, reddes fra å omgås sin ektemann, mens Sara ikke får noen hjelp i det hele tatt og må fortsette å bo tre hus nedenfor foreldrene til Andreas sammen med sin kjæreste.