Når man bare driter i prinsipper…

Hei.

Det er jo allment kjent at unger ikke trenger sukker. I allefall trenger de ikke sukker det første leveåret. Og unger som ikke har smakt på søte saker vet jo heller ikke at de savner det, så sånn sett så er det jo veldig enkelt å holde småunger unna.

I allefall når man har bare en unge. Og til dels så går det når du får nummer to. Det kommer litt an på hvor stor nummer en er.

Men med nummer fire… La meg gi et eksempel…

Du står på kjøkkenet. Storebror har satt seg godt til rette foran barnetv med ei skål med tørre weetos choco. Dere vet slike frokostblandingringer. Til mitt forsvar, de innholder 41% fulkorn, er en god fiberkilde og har lavt innhold av mettet fett..

Du hører det ringler i babyrangler og tenker at lillesøster sitter pent og pyntelig på leketeppet sitt…

Så hører du: “Du e så fin Dis!! Æ e gla i dæ! Det går fint, bare gjør sånn du!”

Og man lister seg rundt hjørnet og forventer å se et Kodac moment av ekte søskenkjærlighet. Kanskje storebror har satt seg for å leke, kanskje han hjelper henne med puslespillet hun fikk til jul og egentlig er alt for liten til å forstå seg på, kanskje han har funnet frem dinosaurene til henne..

Vel, du kommer rundt hjørnet og tenker at ernæringsekspertene får si hva du vil for dette har du faktisk ikke hjerte til å avbryte. Sukker eller ikke…

I dag ble storebror fire år. Og på søndag er det bursdagsfest! Det gledes. Fire unger og en pappa skal bare bli friske fra en ilter influensa først….