Han, hun eller hen?

Hei.

Man kan nå lese at en barnehage i Trondheim velger å ikke arrangere karnaval i år. Man kan jo godt være enige i at karneval kan være noe fryktelig herk og at det således er like greit å droppe hele greia, men for noen er det jo innmari alright også… Nå hadde barnehagen noen grunner som jeg forsåvidt syntes var fornuftige nok, men hovedgrunnen gjør meg litt oppgitt. Ungene kom nemlig i for kjønnsstereotypiske kostymer.

Og jeg lurer. Hva slags unger er det vi ønsker oss? Gutter som skammer seg over at de er gutter og jenter som ikke tør å kle på seg en kjole, for gud forby, noen kunne jo tro at de var en jente.

Dersom en gutt kler på seg et pippikostyme skal han hylles som modig og en som tør å skille seg ut. Dersom han kommer i spidermandrakten er det fysj og føy og klaps på labben til foreldrene som lar guttungen ha et så maskulint og rett og slett guttete forbilde.

En jente som entrer karnevalet i det samme spidermankostymet skal hylles og jubles frem, men har hun på seg en Sofia den første-kjole så er det grusomt. Fy til foreldrene som lar henne kle på seg kjole og gjøre seg til. Har noen av dere sett Sofia den første forresten? Og sett hvilke etiske og moralske verdier den serien står for? Jeg synes den er aldeles toppen.

De aller færreste her i verden er født 100% maskulin eller 100% feminin. Vi er alle en god mix. Derimot har de aller aller fleste av oss en klar ide i hodet om hvilket kjønn vi har. Og for de aller aller fleste så passer denne ideen med kroppen vi er født med. Og for å unngå misforståelser så handler dette innlegget om disse aller aller fleste. Og for å unngå enda flere misforståelser så presiserer jeg at jeg snakker om kjønnsidentitet og ikke om seksualitet, som er noe helt annet.

Jeg har som kjent tre jenter. Den minste vet jeg ikke så mye om enda. Men de to eldste kjenner jeg ganske godt.

Isa er JENTE. Så innmari. Hun liker kjoler, hun liker prinsesser. Hun elsker dill og dall og små pyntefigurer hun kan sette i mønster og hun liker perling, fargelegging, tegning og sang. Hun prøvde seg på fotball fordi “alle andre gjorde det” og fikk slutte etter en sesong fordi hun rett og slett ikke bryr seg om den ballen. Og jeg regner med at handballen går samme vei. Hun har etter fire år med bare kjoler og skjørt nå utvidet garderoben til et par bukser. “Så lenge de er skikkelig fine så går det kanskje an”

Vi styrker Isa på at det er greit å prøve å klatre opp i klatrestativet for så å gå ned igjen og så kommer man kanskje til toppen etterhvert. Og når hun sier at hun liker svømming så har vi vært i bassenget med henne nesten hver uke. Det vil forundre meg om Isa ikke blir en akademiker. Og det skal hun få lov til, for jeg tror vi trenger litt flere kjolekledte akademikere. Og det kunne ikke falle meg inn å tvinge på henne et brannmannkostyme når hun selv mest av alt ønsker å være Sofia den første.

Eir er motsatt. Hun liker ATV’en, er knallgod til å skyte. Hun trives på fotballbanen og liker ikke skolearbeid SÅÅÅÅÅ innmari. Hun liker å ha på seg bukser og de kjolene får stort sett ligge i fred. Men hun elsker sminke og det vil forundre meg stort om hun ikke inngår kompaniskap med Erlend Elias når hun vokser opp. Gjerne med skinnjakke og en motorsykkel parkert utenfor salongen.

Yme er gutt. Noe så veldig. Han elsker biler, ATV, gravemaskiner og å leksloss. Men han kan godt sitte rolig å perle eller tegne en tegning. Og han elsker å se Monster High sammen med søstrene. Og han kommer til å elske matte. Men å nekte ham spidermanpysjen han ønsker seg til bursdagen i morgen fordi han heller burde hatt en ensfarget og kjønnsnøytral grønn… Kunne ikke falt meg inn.

Poenget? Jeg tror at denne streben samfunnet har til at man skal være så innmari like, at det ikke skal være noen forskjell på jente og gutt er litt skummel. For det ER nemlig forskjell på jente og gutt. Gutter har XY og jenter XX for å si det kraftig forenklet. Og unger må få lov å være stolte av det de er. De må få lov å ha en kjønnsidentitet. En forankring i den delen av prosentstreken der de føler at de hører hjemme.

Jenter må slippe å bli sett ned på fordi de ønsker å være en jente. Og gutter må få lov å være gutter uten at det hele tiden skal bli sett på som negativt.

Jeg har stor tro på at jentene klarer seg. Det er de som kommer positivt ut av dette sjansespillet samfunnet nå bedriver. For la oss være ærlige. Jenter heies på. De dyttes frem. De skal ut fra de stille krokene og de skal igjen og igjen fortelles at de kan bli hva enn de har lyst til. Ingenting eller ingen står i veien for dem. Og når de pynter seg til fest så er det greit.

Mens gutter… De skal hysjes på, for det er jo mye bedre med en høflig gutt som sitter pent ved bordet og tegner enn en som springer rundt og klartrer i trærne. Når de digger politileker og cowboy og indianer så skal de heller presenteres for kjøkkenkroken og dukkene slik at de lærer at det er like verdifullt med myke verdier. De sees på som bråkebøtter og urokråker og jevnt over et problem. Og de pådyttes kjønnsnøytralitet og myke verdier over en lav sko. Og du ender opp med gutter som aldri har fått lov å være gutter, som aldri har fått leke og som er presset inn i en helt unaturlig stillesittende jenteverden allerede fra seksårsalder når skolen starter. Eller, helt fra barnehagen faktisk.

Guttene blir taperne. De dropper ut av videregående skole. Og det starter tidlig. En artikkel jeg leste her om dagen sier det så bra: Det er høy perlefaktor, og gutter som tenker på tre ting, lek, lek og lek blir tvunget til å gjøre alt annet enn nettopp leking.

Så mitt enkle hode tenker: la gutter og jenter få være nettopp det. Gutter og jenter. Ikke fortell jentene at de er mindre verdt om de gjør “jenteting” og ikke fortell gutta at de bare er til bry når de lever ut gutten i seg. Støtt gjerne jenta i blå dongeri og batmanskjorte, men støtt hun i rosa tyllskjørt ved siden av like mye. Gutten som henger opp ned fra treet i hagen, iført batmandrakt og lekesverd er akkurat like smart som han som sitter i penskjorte og perler.

La unger være unger og slutt å tre voksen stereotypisk tankegang ned over hodet på dem. For unger tenker ikke noe videre over dette, de gjør det som faller dem naturlig. De er den de er, hverken mer eller mindre. Det er vi voksne som roter det til.