Ett bra bilde… Er det for mye å be om?

Hei.

Som firebarnsmamma er det et problem som overskygger de fleste andre. Det er problemet med å få alle fire til å se nogenlunde normale ut på samme bilde.

Man kan selvfølgelig ta bilde av en og en mot samme bakgrunn og så fotoshoppe det hele sammen til et bilde. Men det er jo som når Ingrid Espelid stakk handa under benken og sa “så har me juksa lite…”

Men på julaften klarte jeg det nesten. Dog ikke helt uten skjær i sjøen. Først brukte jeg hele bilturen fra kirka og hjem til svigers på forberedelser. “Når vi kommer frem skal mamma ta et bilde før vi gjør noe som helst annet! Eir og Isa: Samme hva som skjer, hold øynene åpne! Ikke snakk til Yme!”

Men hva skjer? Først kan du banne på at minst to holder øynene godt lukket igjen:

Og når man har fått opp øynene på dem så er det jo den tredje sin tur..

Når man endelig har fått sperret opp gluggene på alle tre, da måtte jo Dis snu seg..

Og tilslutt så var Yme lei av å si smiiiiiiiiiiiiiil…

Enda værre blir det når jeg ikke får stå bak kamera selv. Som noen vet så skriver jeg annenhver måned et lite innlegg i den svært så lokale avisa Å eg veit. Innlegget har vært prydet av meg og ungene, bare at siden mai i fjor så har det manglet en unge. Dog kan jo Yme fungere som Dis, for i både størrelse og utseende ser han ut som henne på det bildet avisen har.

I allefall. Det var tid for levering av nytt skriveri og etter å ha forsøkt å samle skokken til fotografering siden mai. Så jeg tok resolutt grep og samlet ungene og gav kameraet til Henning. Og vi var alle enige om at det jo var et rent under at vi fikk til et så bra bilde på første forsøk. Sånn bortsett fra at jeg og Dis ikke ser i kameraet da..

Så kom Isa på at: “Yme er jo ikke med!!” Pokker, vi hadde glemt en unge. Og i tillegg så burde det sikkert være et stående bilde… Nytt forsøk.

Tror ikke Yme ville blitt så fornøyd, ei heller besteforeldrene om dette prydet avisen annenhver måned…

Ny oppstilling. Ny bakgrunn. Problemet var at Eir mer fremsto som en navlemodell og Isa med et strutteskjørt som selv den beste redigerer vil ha problemer med å halvere… Jeg, derimot så jo ganske bra ut om jeg må si det selv. (Ingen andre gjorde det)

Tilslutt gikk vi for humor fremfor looks. Og det var det siste vi fikk tatt før Yme stakk av.. Og jeg? Er jo ikke så nøye hvordan jeg ser ut da, det er jo ungene folk ser på…