Energifelt til besvær….

Hei.

Mandag. Starten på uka. Starten på året. Dagen der man kan starte med blanke ark og fargelegge akkurat den regnbuen man vil.

Vel, jeg tenkte at jeg skulle komme mandagen i forkjøpet i går kveld. Jeg har til nå i livet ikke hatt særlig stor tro på negative energifelt og yin og yang, men i dag tror jeg nesten jeg skal ringe en japansk interiørarkitekt eller en klarsynsk eller noe.

Det saken dreier seg om er så klart soving. Eller mangel på dette. Hos min nå straks åtte måneder gamle datter. Planen om å møte på åttemånederskontrollen med et smil og fortelle at ungen sluker grøt og sover som et murmeldyr på natta ser ut til å gå rett ned kloakksystemet for å si det forsiktig.

Ungen spiser ikke mat, noe hun forsåvidt ikke bærer tydelig preg av all den tid hun spiser litersvis med morsmelk. Og hun skal i allefall IKKE sove før klokka bikker 03:17. Og da KUN i vår seng. Som en sylskarp og dødelig ninjastjerne ligger hun der i midten og avskjærer alle forsøk på en liten nattasuss fra min kjære. Jeg må seriøst prøve å få klippet de neglene hennes før en av oss får en halspulsåre punktert i søvne..

Men jeg tenkte at det må da kun være snakk om vilje her…. Senga hennes er jo så fin og myk og innbydende.

Det første jeg gjorde i går kveld var å fjerne uroen. I stedet for å virke beroligende og søvndyssende ble jo ungen argsint når hun ikke fikk tak i elefanten som svirret rundt der oppe og terget henne. Når armen i tillegg ble med rundt når hun endelig fikk tak i den så fant jeg ut at demontering var på sin plass.

Så bysset og bar jeg.. Lenge. I evigheter… Og ungen sov både søtt og tungt på armen min. Armen min sov også forøvrig. Men så fort jeg nærmet meg enden av rommet vårt der sengen hennes står var det to vidåpne øyne som stirret opp på meg og spurte: “du har ikke tenkt å legge meg ned der borte? I den kalde, ensomme og mørke kroken der??”

Så prøvde jeg å sitte ved senga og synge og stryke og kose. Vrælene som fulgte fikk morfar til å gråte og faren kom og spurte og kanskje HAN skulle prøve. Noe som ikke gav noe bedre resultat.

Så la jeg hodeputa hennes på armen min, ballet henne inn i sengeteppet og bar og bysset i enda en evighet. Og under over alle under! Jeg fikk lagt henne ned i senga, listet meg ut av rommet og ned helt til tredje trinn i trappa før hun våknet!

Man skulle tro at den rosa kosebamsen som lå der holdt på å ete henne levende for værre vræl….

Så da jeg på tredje timen på min egen førtiårsdag sto bøyd over sprinklene med en pupp hengende i friluft for at hun kanskje skulle sovne liggende på rygg i senga mens hun spiste tok en titt på meg selv utenfra, innså jeg galskapen, og la meg i dobbelstsenga sammen med henne.

Etter å ha skravlet og smilt og pludret og spist ca syv ganger sovnet hun søtt ca 03:17. I stjerneformasjon. Midt i dobbeltsenga. Som hver natt den siste måneden. Og de syv månedene før der igjen. Og hun sto opp glad og fornøyd halv ti. Kun abrutt av et ukjent antall matpauser…. Og jeg tenker. Det må jo være sprinkelsenga sin feil! Så om dere kjenner noen som kan noe om energifelt så be dem ta kontakt.