Hva er galt med glade jul?

Hei.

Når jeg sitter og skriver her nå så strømmer Helene Bøksle ut av høytalerene med Det hev ei rose sprunge. Vakkert, vakkert, det er så tårer spretter. Etterfulgt av Glade jul med Jørn Hoel og sølvguttene. Og jeg synger med av full hals. Og passer på å se ut av vinduet slik at jeg kan gi meg før Henning kommer hjem fra jobb.

Når ungene og jeg laget konglenisser her en kveld satte jeg på Deilig er jorden med Elisabeth Andreasson. “Kan vi ikke høre på Nå tennes våre lykter mamma??”

Et surt blikk fra moren fikk Isa til å stoppe opp i den intense glitterifiseringen hun holdt på med.

“Joda, bare du lærer deg teksten på Deilig er jorden først så. Det er den viktigste, fineste og aller aller helligste julesangen som finns! Og Glade jul, og O helga natt, og Det hev ei rose sprunget….”

Isa sukket tungt og anså slaget for tapt, men etter sjette gangs repeat av glade jul så tror jeg ungene iallefall kan halvparten av første vers på Glade jul.

For jeg mener: NRK kunne melde at norsk ungdom ikke kan teksten på selv de mest elementære julesanger. Og etter at dette ble meldt har det kommet flere mer eller mindre fornuftige forklaringsmodeller.

En av dem var at tekstene er så gammelmodige og uforståelige at det er ikke rart at ungene ikke lærer seg dem.

Og jeg bare: HÆÆÆÆ? Altså, jeg vokste da opp i den tro at Her kommer dine armer små virkelig handlet om korte armer, men jeg lærte da tekst og melodi allikevel. Og om jeg helt frem til mandag denne uka har trodd at Kimer, I klokker betydde at klokkene kimte og ikke at det er dansk og betyr Kim, dere klokker, så har jeg da sunget av hjertets lyst alikevel.

Men det er ikke rart at unger ikke lærer teksten på Glade jul. Eller Deilig er jorden. For de hverken hører eller synger dem noe sted det ville vært naturlig. I skolen er det Nå tennes våre lykter, Jeg er en liten fugl som vil hjem til jul og Liten Lucia og en haug andre, forsåvidt veldig fine, sanger. Men det er lite tradisjonelle julesanger. Og jeg tror ikke det er fordi man skal omgå det religiøse innholdet for den stjerna som skinner i natt er da religiøs så det holder. Og på juleCD’er er det allskens omskrivninger av tekster. Det er Stille natt og Silent Night, det er En rose har utsprunget og det er Driving home for cristmas og Ave maria. Selv på P7 Klem, stasjonen med julemusikk 24/7 er det I saw mammy kissing Santa Claus i stedet for at man får høre Wenche Myhre knipe mora på fersken når hun kysset nissen. Jeg måtte bruke all min overtalelse til å få Isa til å tro på at hun dama sang om at noen kyssa nissen.

På julekonserter og på luciakonserter er det stjerner som skinner i natt og staffan stalledreng og er du skikkelig skikkelig heldig så kommer kanskje Deilig er jorden til slutt som allsang. Det er bare det at det blir dårlig med allsang når du må være 40+ for å i det hele tatt ha hørt den sangen før. Og den vanlige Luciasangen, den med svart senker natten seg,  som jeg iherdig terper alle tre vers på til ungene hver desember “trenger de bare å kunne første verste på!” HMPFRRRR!!!!

Det er ikke det at alt gammelt er flott og alt nytt er grusomt. Men vi kan ikke klage på at unger ikke kan noe de aldri har fått sjansen til å lære. Så lærere, barnehagearbeidere, foreldre, korledere, ledere for årets pepperkakebakst og juleverksted og alle som er i befatning med unger som skal høre og synge julesanger i desember: La ungene få sjansen! La dem synge Nå tennes våre lykter OG Glade jul. La dem få høre Deilig er jorden i allefall trettifire ganger i løpet av desember og om de tror at rosa sprang når den hev utsprunget så la dem tro det. Men lær dem melodien de skal synge det til.

Og om noen en ettermiddag nå ønsker å forbarme seg over min mann og mine barn og la dem slippe å høre Jørn Hoel synge Glade jul, så over mitt lik. Her skal det terpes til det sitter. For etter en liten sjokkerende spørreundersøkelse i heimen trodde altså Henning at paradis skjønt. Og da lurer jeg: Tror han da at gud er grønt???