Fotoshoot….

Hei.

I helga var vi på julemesse. Trivelig sak. Noe for enhver smak. For mor var det nips og naps og masse hjemmelagede greier. Eir oppdaget tilslutt Mary Kay-standen og fant ca firehundre sminketing hun ønsket seg til jul. Isa ble ansiktsmalt og Yme fant en bod der de solgte lekebiler. Henning kunne velge i mange kaker til kaffen og fant en annen pappa som også var like uinteressert i alle bodene som ham. Som sagt, noe for enhver smak.

Før vi gikk hadde vi en noe, hva skal jeg kalle det, opphetet diskusjon i gangen. Yme er jo oppvokst i et hus med to storesøstre. To storesøstre som liker pynt, glitter og glamour. Sminke, hårpynt og stas. Og glitter er jo fint. Det er jo ikke til å komme unna. Fint var også det glitrende lilla hårbandet som Yme fant ut han skulle ha på hodet da vi skulle gå. Med paljetter, glitter og sløyfe. Det endte med lua med Lynet Mc Queen og en bestikkelse i form av saltstenger. Jeg mener, det hårbandet sto så fryktelig dårlig i stil med bilstøvlene og angrybirdslipset….

I allefall. Vi ankom julemessen og det var umiddelbart en bod som lokket jentene. Fotografen i hjørnet. Med hvit bakgrunn, kjempestore blitz og sånne reflektorer for perfekt lyssetting. Der kunne man posere etter alle kunstens regler og bli fotografert og for kun få kroner fikk man printet ut sitt eget julekort. Eir var i ekstase. Hun tok alene og hun tok sammen med bestevenninna. Og det ble jo riktig fint.

Isa smilte og smilte og nektet å vise frem de to fremtennene som tannfeen har stukket av med. Og også hun kom riktig godt ut av det synes jeg.

Yme hadde til nå vært mest opptatt av å sikre seg den blå bobla som dama i boden med lekebiler solgte. Han hadde undersøkt både min pengebok og farens og etter nøye overveiing kommet frem til at selv på dagens stramme budsjett (vi glemte å ta ut kontanter før vi dro) hadde vi absolutt råd til en blå boble. Men med bobla berget tuslet også han bortover til fotografen.

“Æ vil bi tatt bilde av!!” Med morgenens krangel i friskt minne tenkte jeg at dagens kamper var tatt, og det er da en anstendig jobb å være modell, også for gutter, så jeg sa til ham at da fikk han stå i kø da. Og han sto. Og sto. Med pengene i handa sto han i kø og diskuterte poseringer med sine søstre og jeg tenkte ja,ja…

Og endelig var det hans tur. Og jeg lo. Og hun bak meg lo. Og de andre som sto der lo. Og fotografen lo. For Yme hadde sin egen plan. Og han var helt klar. Han hoppet inn på lerretet. En finger i hver munnvik og laget tidenes grimase. Og gjett om han poserte. Opp ned, med rumpa opp, med hendene i kryss og med flagrende ører. Han lå på mage og han lå på rygg og han hadde fjeset i de utroligste folder. Og han lo høyt og hjertelig av seg selv. Og fotografen var fantastisk og fikk faktisk noen fine bilder der han lo, men de aller aller beste var nok “tullebildene” Det var synd man bare fikk fremkalle et, for det var tidenes fotoshoot…

“Yme er så innmari gutt! sa hun vi delte bord med. Og det er han. Selv med lilla hårband her hjemme…

Og for at den æres skal som æres bør så het altså fotografen som skal på messa Harald Harald Håvik. Han er superflink og fotograferte oss når vi giftet oss og tok barnehagebilder nå sist. Og han aner ikke at jeg skriver om ham så dette er ikke noe sponset innlegg. Dog yter ikke mine dårlig mobilfoto bildene helt rettferdighet så gå heller inn på hjemmesiden hans og se hvor flink han egentlig er 🙂