Hvorfor vil hun ikke leke montro?

Hei.

Sånn helt objektivt så vil jeg påstå at Yme er ganske glup. Og at han tenker både rasjonelt og logisk.

Han kan sitte med en pakke nonstop og fortelle meg at seks, det er tre, to ganger. Da har han lagt tre røde i en haug og tre gule i en annen. Eller at seks, det er to, tre ganger. Da er det to røde, to grønne og to brune.

Han kan sitte med noen sugerør og finne både sin bokstav, min bokstav, pappa sin bokstav, Eir sin bokstav og Isas. Dis’ er litt vrien for den har sånn bue…

Han kan perle med små perler og lage mønster med de forskjellige fargene.

Han håndterer en ball rimelig bra og forstår utmerket hvordan man får ATV’en til å bevege seg fremover.

Derfor lurer jeg litt på hvor denne evnen til å tenke rasjonelt tar veien av og til.

Når Isa, etter iherdig mas fra broren har gått med på å leke med alle plastdyrene. Og hun har brukt gode tjue minutter på å sortere dem, ikke bare etter art, men også etter farge, hva de spiser og hvor de lever. Er det da logisk og rasjonelt å tenke seg at det hun ønsket var at han skulle komme skliende på mage bortover gulvet som en bowlingkule mens han ropte BOMBE!!!!! og feide alle dyrene rundt hele stua?

Eller når Isa, igjen etter mas fra broren har sittet og perlet et perfekt hjerte. Og hun forsiktig skal bære det bort på benken. Er det da logisk å tro at hun ønsket at han skulle kaste seg ned bak henne, slå hendene rundt knærne hennes mens han lo en latter selv kaptein Sabeltann ville blitt skremt av? Perlene lå ikke sirlig på brettet lengre for å si det slik.

Og når Isa gir ham en siste sjanse. Og setter seg midt mellom ham og lillesøster for å lese bok. Er det da rasjonelt å tro at hun vil ha stortåa hans plantet inn i venstre nesebor. Eller begge føttene hans midt i boka. Eller det siste, at han legger handa under boka og deiser den rett i tryne på henne?

Etter å ha gitt sin bror gjentatte sjanser er det i allefall for meg rimelig logisk at søsteren tramper opp trappa med et kroppsspråk som ønsker broren dit pepperen gror og enda lengre. Og alle med bare bittelitt evne til å tenke rasjonelt ville holdt seg unna i allefall en god time.

Men nei da. Hvor logikken er, i å da springe opp trappa, og jublende optimistisk rope: “Vil du lek med mæ Isa????” Ja det må du nesten spørre ham selv om.

Og etter alt dette, så lurer jeg jo på, om det i denne verden finnes et svar han vil forstå, når han tårevåt kommer ned etter å ha møtt en kald skulder og en lukket dør og hulkende spør: Koffør mamma, koffør vil ikke ho Isa lek med mæ????