O halloween med din glede, eller var det jul…

Hei.

Det er nå rimelig nøyaktig to måneder igjen til jul. Ganske lenge. Åtte uker ca. Like lenge som det er fra slutten av april til midtsommer. Nesten et kvart år.

Noe som er betydelig nermere i tid er allehelgensaften. Eller nå mere kjent som Halloween. Denne grusomme kvelden der unger kler seg ut og tigger og truer til seg godteri. Og får de ikke det så smører de veggen din inn med egg.

Nei, takke meg til julebukk. Disse søte små barna med røde kinn som synger vakkert Glade jul før de står med lua i handa og bukker og neier og blir så inderlig glade om de får en mandarin.

Det er innmari rart at unger kan forandre seg så veldig på åtte uker. Jeg tror nemlig ikke at en gjeng ungdommer som kaster egg og råtne tomater på huset ditt i slutten av oktober vil stå og synge vakkert trestemt glade jul og takke pent for en mandarin i desember. De vil sannsynlig vis i det minste sparke til søppelbøtta di når de går. Det er ikke halloween, det er dårlig oppførsel.

Og det jeg synes er enda rarere er at dette har noe med hverandre å gjøre i det hele tatt. De to ligger et hav unna hverandre i tid og tilhører ikke samme høytid en gang.

Men det er tydeligvis enten eller. Enten er du fæl og går Halloween eller så er du snill og går julebukk. Ja takk begge deler finnes ikke. Eller det vil si, hvis du liker halloween så kan du nok også finne på å gå julebukk. Men er du skikkelig fan av julebukk så er halloween noe av det verste du kan tenke deg. Og stakkars dem om noen nærmer seg huset ditt 31 oktober. I allefall barn.

Voksne folk får seg til å skrive på nettet: “om disse tiggerne viser seg her så skal de ikke bare få døra slengt i tryne, men de skal få høre hva jeg mener.” Bilder av løk malt om til epler og satt på pinne deles med billedteksten “her er godteriet klart til tiggerne kommer” Hundefor, kattemat, jeg vet ikke hva. “Ufyselige unger som allerede er proppa full av godter hjemmefra..” “Ingenting annet enn fanteri og djevelskap hele greia!”

Igjen. Det er voksne folk. Og i går lå det et bilde ikke bare en og to ganger nedover facebookfeeden min, men maaaange ganger:

Altså, igjen, voksne folk. Ikke det at ikke brevet er skrevet i en hyggelig tone, for det er det jo, men..

Her i huset kan jeg ikke si at vi feirer halloween så veldig. Men ungene gleder seg masse. Yme begynte å snakke i slutten av august om hvor mange dager det var til halloween. Han har testet lommelykten, han har fått rødt blinkende refleksbånd og han har bøtta klar.

Og på halloween så går vi ganske mange sammen og det er mange voksne med som står i bakgrunnen når de ringer på. Ungene er et salig knippe av alt fra søte rosa prinsesser til djevler. For en gang prinsesse, alltid prinsesse. Man lar ikke en prinsesseanledning gå fra seg selv om det er halloween. Har folk slått av utelyset så går vi forbi. Og når de som åpner ber om knep så ler vi litt av ungene som bare blir stående å måpe for da aner de ikke hva de skal gjøre. Så i fjor sa vi til dem at de jo kunne synge en sang. Noen sang og noen turte ikke. Og så ble det jammen godter alikevel.

Julebukk har vi aldri gått. Det var ingen som gikk julebukk der jeg vokste opp og jeg har aldri hørt at Henning gikk det. Og det begynner å bli, grøss og gru, førti år siden.. Jeg har et vagt minne om at vi en gang fikk noen julebukker på døra der vi bodde før. De var ikke barn for å si det sånn. De var voksne og de var slett ikke edru. Men de hadde nissemasker og andre mye skumlere masker og de sang et eller annet og de fikk det de ønsket i små glass før de gikk videre serdeles glade og lykkelige. Og de var godt egnet til å skremme de søte små som sto i pysjen og var klar til legging. Men nå er det vel ikke sånne julebukker de som vil ha julebukk i stedet for halloween snakker om.

Men om det nå i vårt nabohus var en liten gutt, la oss kalle ham Trym (for jeg tror ikke vi kjenner noen Trym) som nå begynner å snakke om hvor lenge det er til han skal gå julebukk. (det er ca så lenge Yme har gledet seg) Og han har funnet frem en gammel genser som han mener passer, han øver allerede nå på glade jul og han funderer på om han skal bruke en sekk eller en filtpose å ha godteriet i. Og heldigvis så har han et par storesøstre som er gode på glade jul, for når det kommer til stykke så tør egentlig ikke Trym synge så masse, men har har innmari lyst på godteri.

Det ville ikke i min villeste fantasi falle meg inn å si til Trym og søstrene når han kom: Nei, du beklager Trym. Her i huset så går vi ikke julebukk. Her feirer vi Halloween. Så gå hjem og finn et annet kostyme og kom på døra 31 oktober. DA skal du få godter da!

Personlig så har jeg ingen intresse av å høre Trym synge glade jul. Ikke å høre på søstrene hans heller. Det synges nok her i huset om jeg ikke må høre på 14 andre som kommer etter tur og ringer på døra hele romjula. Det er også nok av juletrefester å gå på om man vil høre unger synge julesanger. Mest sannsynlig så har både Trym og søstrene spist masse julegodter hjemme, det er tross alt jul. Helt sikkert mer enn de burde. Men jeg ville hørt på at han og søstrene sang, klappet og virkelig vært entusiastisk og sagt at de var kjempeflinke, jeg ville funnet frem godteri og ønsket dem en god tur videre i nabolaget. Og om mine unger ville slenge på seg noe nisseaktig og traske avgårde sammen med Trym så hadde jo det vært koselig. Kanskje Trym kunne være med dem neste år når vi gikk “knask eller knep”. Og det samme ville jeg gjort med de 13 neste som ringte på.

Jeg kunne nå videre skrevet en hel del om disse skikkenes opphav. Om julebukken som symboliserte djevelen der en stund og gikk rundt og skremte livet av små barn og at helloween har sitt utspring i en pavelig bulle fra 749, men det er ingen vits. For det er faktisk helt uvesentlig da begge skikker er godt nordeuropeisk forankret.

Jeg kunne også skrevet litt om at jeg tror at helloween er kommet for å bli, at de fleste unger i dag gleder seg og ikke tenker så mye på den “knep”-delen av det. Og at noen ungdommer alltid vil bruke dette som en unnskyldning for dårlig oppførsel, slik jeg også synes det er å komme lett beruset på døra i beste leggetid under forkledningen “julebukk”.

Kunne ha skrevet noe om hvor komersielt helloween har blitt og at handelsstanden legger opp til kjøpefest. Men det kan du velge selv. Litt ansiktsmaling (som du om åtte uker kan bruke for å lage røde kinn og fregner på julebukken) en gammel svart genser og ei boblebukse så har du et utmerket halloweenkostyme. Og jeg vil ikke begynne på å si noe om hvor komersiell jula har blitt. Der snakker du kjøpefest av dimensjoner. Og er det virkelig hjemmelagede julenisseluer på alle julebukkene? Og strikkegenserne, er de virkelig hjemmestrikket og funnet på loftet alle sammen? Jeg har vondt for å tro det.

Jeg bare kan ikke fatte å begripe hvorfor man absolutt må sette dette opp mot hverandre og omtrent minelegge hagen av den grunn? Hva i all verden er det som gjør at om du går julebukk så kan du ikke gå halloween? Det er akkurat samme sak. Vil du be om en sang før de får godter på på halloween så er det ingen som nekter deg, mest sannsynlig får du en sang og ikke råtne egg og står du stiv av skrekk og nekter å synge et pip når du har nisselua på som julebukk så får du antagelig godteri da også.

Så i år skal jeg muligens lage min egen lapp: Her i huset feirer vi halloween og om du har lyst å komme tilbake om åtte uker forkledt som en nisse så er du hjertelig velkommen DA OGSÅ! (og om du mot formodning skulle være innvandret fra Sverige så er du hjertelig velkommen også som påskekjærring på skjærtorsdag!)

(måtte ta med den siste der for påskekjærring det har jeg faktisk gått i min barndom. Har litt for mange svensker i slekta….)