Født som fjerdemann…

Hei.

Av og til så titter jeg i bøker, eller leser artikler, eller ser i blader som omhandler spedbarnstiden. Og der står det jo mye rart. Og sikkert mye viktig, men mye rart altså.

Og av og til lurer jeg på hvem som har skrevet disse bøkene eller artiklene eller bladene. Og om de har mer enn et barn? Og om de har mer enn et barn så lurer jeg på om de har mer enn to?

For det er ikke til å skyve under en stol. Dis har et tøft liv. Det er ikke bare bare å skulle komme som fjerdemann. Og det stikker jo ikke skjeldent av dårlig samvittighet i mammahjertet.

Ta dette med bading for eksempel. Eir fikk sitt daglige kveldsbad til langt opp i toårsalderen om jeg ikke husker feil. Det var jo så koselig. Og hun ble så ren og pen. Og hun sov så godt. I ettermiddag stod jeg på badet og forsøkte å komme på når Dis dusjet sist (for det blir dusj, ikke bad) og jeg klarer rett og slett ikke å huske det. Jeg er ganske sikker på at hun ble vasket før dåpen, men det begynner jo å bli en stund siden. Men altså, når jeg kom ned etter å ha lagt Yme så hadde jo Henning akkurat skiftet bæsjebleien og satt på ren og ny pysj.. Så jeg tenkte, en dag fra eller til…

Og soving, med alt av det medfører av gode rutiner. Som morgendupp, midt på dagendupp, ettermiddagsdupp. Og det er viktig at babyen får ro og får sove i fred og ikke vekkes og alt det der. Ja altså i en idell verden så skulle da Dis veldig gjerne fått sove i fred når hun sovner halv fire for å ta sin ettermiddagsdupp. Men det aner meg at de som jobber på SFO og i barnehagen ikke er så veldig interessert i å jobbe overtid av samme grunn. Og det er vanskelig å kle på en unge og ta henne med ut i bilen uten at hun våkner. Og på morgenen så vil det vel ikke være helt i henhold å la henne ligge alene igjen hjemme når jeg kjører de andre… Så da må hun jo vekkes. Og i helgene.. Det er jo så innmari mye som skjer så hvem har tid til å sove? Ikke en oversosial baby i allefall. Men når de andre legger seg, og det blir sånn ca stille i huset, med bare en jevn dur fra TV.. Da sover vi godt altså. Og forsåvidt på natta. Må bare spise alt vi glemte å spise på dagen fordi vi måtte passe på hva de andre gjorde. Men i og med at både Dis og mammaen sover mens hun spiser så går det greit det og. Bare litt stiv nakke..

Men om noen ting går relativt nedenom og hjem så er det jo andre ting som faktisk går bedre med fjerde enn første. Med Eir satt jeg der mutters alene og leste og leste om marihøner og fugler og gud vet hva for at hun skulle få et bra ordforåd. Slipper alt sånt. Med tre skravlehøns som prater konstant rundt seg det meste av dagen vil jeg tro at det går helt av seg selv.

Og med Eir så ilte vi til på første klynk. Alltid. Så hennes tolmodighet er den dag i dag ikke særlig mye å snakke om. Dis derimot. Hun ligger nå der. Og venter på at noen skal få tid til å ofre henne et blikk og en smule tid. Av og til så er det jo slik at mammahjertet blir helt knust når man stikker hodet over kanten på bagen hun ligger i. For blir hun virkelig SÅ glad for å se meg, eller er det rett og slett pur glede over at noen som helst endelig husker på henne?

Men jeg tror hun overlever. Og jeg tror jo hun får mye Eir ikke fikk. Som knuseklem og innføring i ATV’ers liv og leven av storebror..  

Hun får være en av gjengen i sofaen..

Hun lærer seg veldig fort å krabbe for det er jo så veldig veldig interessant det de andre holder på med..

Hun behandles som en jevngammel og blir stadig spurt om råd i intrikate problemer på iPad…

Og det slumper jo til at noen andre en mammaen tar seg tid til å gi oppmerksomhet helt av seg selv når mammaen holder på med to andre…

Så selv om alle rådene i bøkene, artiklene og bladene kanskje er rett og slett umulig å følge så har jeg tro på at det går bra til slutt. Selv når man er så uheldig at man er født som fjerdemann…