Grøt.. hvor vanskelig kan det være…

Hei.

“Mamma, æ vil ha grøt til kveldsmat!” Yme sitter i stolen sin og stirrer noe apatisk på TV-skjermen. Første skoledag tar på selv for en treåring som bare har vært i barnehagen. Ettermiddagen har vært fyllt av litt overtrøtte, overgira storesøstre som har hatt besøk av venninner. Og Yme er ikke den som ikke byr på seg selv. Når jentene trengte en gutt til moteshowet stilte han opp med både hår og hvitskjorte og tversover. Glitterspray og hanekam i håret og en hæl som nå er oppskrapet etter søsterens forsøk på tre på en aaaaaaaaltfor liten sko.. Nå var det velfortjent avslapning og Blaze og monstermaskinene på TV.

Grøt? Sikker på at du vil ha grøt? Må du ha grøt? Hva med en lekker brødskive med nugatti? Frokostblanding proppet med sukker? En is? I bunn og grunn hva som helst bare ikke grøt..

“Æ vil ha grøt! Sånn grøt som ho mormor laga. Sånn grøt vil æ ha!”

Mormor! Der har vi synderen. Skjemmer bort ungene og lager grøt til frokost en vanlig fredag morgen.. Pokkers mormor.

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet. Jeg kan ikke koke grøt. Ikke smørgrøt og ikke risengrynsgrøt. Det hjelper ikke om det er sånn femminutters rett fra pakka heller for den svir seg bare jeg klipper opp pakka. Her i huset er det Henning som koker grøt. Eller mormor da… Og nå var mormor dratt hjem og Henning på jobb.

Men man vil jo være en god mor så jeg slepte bena etter meg til kjøkkenet. Hvor vanskelig kan det være liksom?

Så ble den ene venninna hentet, litt småprat med pappaen, litt beskjeder til de gjenværende jentene.. Når jeg kom opp trappa satt Yme der med store håpefulle øyne. “Kommer snart grøten min??” Pokker, han hadde ikke glemt det.

Jeg begynner. Smør varmes i en kasserolle. Mel røres inn. Montro om dette er for lite. Sikkert ikke, bruker alltid å lage alt for mye. Og så melk. Har bare skummet men det går sikkert bra..

Ehmmm. dette her ligner da misstenkelig på suppe, eller veldig tynn hvit saus for å være nøyaktig. Kanskje bedre om det får koke litt mer. Ikke det. Får vel lage mer sånn smør å mel da..

Ny kasserolle og smør og mel blandes. Og has oppi den suppegreia. Så røre, røre, røre, røre.. Hm, helt umuligig å røre ut de klumpene.

Da ringer det på døra. Ei som skulle hente noe greier… Og mannen skulle se på noe.. Og jeg må jo vise frem campingvogna…. Og så kom mammen til den andre venninna…

“Kommer snart grøten min” Ymes håpefulle stemme møter meg i trappa. Pokker, grøten! Heldigvis dro jeg den av plata og skrudde av.

Tja, greia i kasserollen er jo tykk, men med risgrøtkonsistens. Bare at det jo ikke er ris oppi der, men klumper av smør og mel. Jeg stirrer på blandingen og vurderer sannsynligheten for at Yme spiser det. Kommer på noe genialt..

Men helsike heller da, nå er den jo tynn igjen, selv etter koking. Men en husmor vet råd. Blander kjapt litt maizennamel i melk og voila!! Grøt! Eller i allefall en god etterligning.. Med en umisskjennelig smak av Maizenna. Jaja, ikke noe ikke et tykt lag sukker og kanel kan bøte på..

“Æ vil også ha grøt! Mormorgrøt!” Isa står plutselig ved siden av meg. Jada, her er nok til to.

To lykkelige, sultne barn sitter klare. Grøt med sukker og kanel serveres..

“Dæ smaka ikke akkurat sånn når ho mormor laga grøt. Mormor sin e bedre. Dæ går jo an å spis denne også, mæn altså..”

De snakker for døve ører. Jeg lar dem spise mens jeg går ut på verandaen og nyter utsikten, puster og tenker på det jeg egentlig skulle blogge om. De alldeles perfekte nanbrødene jeg laget fra bunnen og stekte i pizzaovnen til tandorigryta vi hadde til middag..

men jeg mener….. jeg kan ikke koke grøt.. grøt!

Og etterpå ble kvelden bare værre. Med ei som vrælte med vaksinefeber etter tremånederskontrollen i dag, en totalt utslitt og overtrøtt treåring som på grunn av at han ventet på grøt i en evighet ble lagt alt for sent, storesøstre som alldeles ikke var klare for hverdagskvelder og legging. Et kjøkken som ser ut som om en bombe har gått av der inne, en baby som skulle ha pupp, pupp, pupp.

Men mens jeg sto ute på  verandaen og trakk pusten og tok bilde av idyllen..

løste det meste seg inne. Yme ble så sur at han trampet inn på rommet sitt og sovna… Jentene trampet i seng med hver sin Ipad (som jeg jo måtte dra ut av hendene på dem senere) og selv satte jeg meg i sofaen med føttene på bordet og puppen ute og snart hadde jeg dette resultatet her..

Og egentlig er ikke livet så ille. Ganske fint faktisk..