Tidenes dyreste ammestopp…

Hei.

Vi var i Bodø i går. På verksted med begge bilene og på sykehuset med Dis. Hun er litt tett i nesa. Men intet unormalt så vi fikk henne med hjem. Til forskjell fra den ene bilen som ble satt i arrest på Sulland…

Så lett smådeprimerte satte vi kursen hjem mens vi diskuterte muligheten for at to nye biler ramler ned i fanget på oss. Og en mer enn smådeprimert Dis satt i baksetet. Da vi kjørte over Tverlandsbrua var vel hysterisk mer ordet som beskrev henne.

HØRES UT SOM OM DET BLIR EN AMMESTOPP??? Å overdøve en illskrikende 3 måneders unge er ikke lett, selv om du er mann med relativt godt lungevolum selv.

Ammestopp kan være veldig kjedelige for den som ikke sitter og ammer. Så vi svingte av og parkerte inne på Bodø Caravan slik at Henning kunne rusle litt rundt på parkeringen der og ikke sovne mens jeg ammet.

Vi har aldri stoppet på Bodø Caravan. Ingen annen campingvognselgende plass heller for den saks skyld. Du skal i bunn og grunn lete veldig lenge før du finner folk som har flere fordommer om campingvognmennesker enn oss.

Sånne faste campingvogner er det værste. Når du har en granhekk på to meter foran den snekrede platten med murt utegrill… ja da har ikke den vogna rullet på veien på en stund. og hva er vitsen da? Jeg fatter det ikke. Kjøp deg ei hytte da vel. Jeg kan til en viss grad forstå dem som faktisk bruker den som en vogn og kjører rundt. Men jeg har sittet nok timer i bil BAK en campingvogn til å ha en meget sterk formening om at alle campingvogneiere i allefall ikke tenker på noe annet enn seg selv, seg selv og seg selv når de er ute på tur. Og de liker å kjøre veeeeeeeeldig sakte og ikke slippe folk forbi.

Og på campingplassen. Du må jo være født uten intimgrenser om du skal trives i vogn. Du bor 0,35 m unna naboen som forsåvidt har like liten intimgrense som deg selv, men alikevel. Takke meg til hytte sier jeg bare. Kan godt være på en camping altså, men ytterst i lofoten med utsikt til havet og intet annet er jo også veldig bra.

Inne i vogna liker de også å bo trangt. Det velter ut 9 mennesker av vogner på størrelse med hengeren vår. Kreative løsninger med sengeplass i skapet under den egentlige senga og dusj over do og jeg vet ikke hva. Du må ut for å skifte mening og allibiet til alle er jo “vi sover jo bare der, ellers er vi jo ute eller i forteltet.” Ja, om du er på vestküsten i sverige eller et annet sted med sol ja, men på campingen i Mosjøen er du jammen ikke mest ute, for der regner det!

Og så har vi klærne. Campere i campingvogn har ikke oppdaget at 80/90-tallet er over for lengs. Her kjøres fortsatt matchende grilldresser. Og crocks.En uke i strekk, for man gidder jo ikke å vaske klær når man er på camping. Og ikke har man plass til så mange skift heller. For ikke å snakke om innredningen i sånne vogner. Det er jo så det svir i øynene. Rosa og storblomstrete.. Uwæææ!!

Og de elsker ludo, kortspill og stigespillet! For det er ikke annet å gjøre når det regner. Jeg hater stigespillet.

Campingvognfolk tror jeg også er sånn som de med motorsykkel. De danner gjenger og klikker. Kabe-folka vil ikke snakke med Polar-folka. Solifer-menneskene vanker nok ikke sammen med Hobby-folk og hva Knaus-gjengen gjør.. Vil ikke tenke på det.

Som jeg sa, du skal lete lenge før du finner noen med fler fordommer om campingvognfolk enn meg.

Nå har vi jo fartet en del i sommer. Og brukt en del penger på hytter og hotellrom. Og det begynner å bli krøkkete med 6 i familien. Hytter og hotell kjører en ganske intensiv kampanje på at en “familie” er to voksne og to barn. Og så kan man til nød få en ekstraseng. Og når man også har mormor og morfar som man svært gjerne vil ha med seg på lasset, ja egentlig ikke klarer seg uten på lasset… For det første blir det omtrent trangere enn i en campingvogn og for det andre blir det dyrt etterhvert.

Isa har sett på vogner, bobiler, botrailere, svære drog av noen vogner og fortelt store som hus og fått mer og mer stjerner i øynene.

Og en forærderisk søster av Henning, som troppet opp flere steder i ferien med vogn og lokket ungen min inn og overbeviste Isa om at camping, det var tingen. Men Isa er jo en raus sjel så hun sa: “dere kan bestemme mamma, dere kan bestemme om vi skal ha campingvogn eller bobil!” HAHAHAHAHAHAHA! svarte vi.

Men der satt jeg da. Og ammet. I ro og fred og ante lite og ingenting om det som foregikk bak bilen. For mens Henning gikk rundt og tittet på vogner for ikke å sovne, så dukket det opp en selger i forkledning. Klokka var jo langt over stengetid, så det burde jo ha vært trygt…

Men ser dere, Hjalmar som han het, jobbet overtid. Med kamera på magen forkledt som turist ruslet han henslengt bort til Henning og begynte å prate om campingslivets gleder og om vi kanskje var på jakt etter vogn? Jeg kan jo forstå mannen, vi sto tross alt parkert inne på parkeringsplassen til Bodø Caravan.

Njææ, tror vel ikke det, hadde Henning svart. Vi er jo ganske mange, blir så stort om det skal bli plass og sånn, og så er vi vel ikke akkurat vognfolk….

Vet dere, da har dere flaks! Har akkurat fått inn den perfekte vogna for dere! Hadde Hjalmar, som hadde kjent Henning i 9,4 sekunder, fortalt. Han var på tur ut for å ta bilder av den og legge den ut til salgs. Derav forkledningen som turist.

Da jeg hadde ammet ferdig, gått ut av bilen, ruslet bort til Henning var det for sent. “Vi må slå til i dag, for i morgen blir den nok solgt!” har dere hørt det før? “Skader jo ikke å ta en titt” hørt det før også?

Og mens Hjalmar var inne etter nøkler tittet jeg på Henning og spurte: skal vi kjøpe vogn? Og Henning lo og sa: neida, vi skal bare se litt.

En time, noen underskrifter og et handtrykk senere var vi på vei hjem. I lett sjokk, i en sinnstilstand som vekslet mellom glede, sorg, vanntro og beruselse, og som i beste fall kan beskrives som ambivalent, kjørte vi de 8 milene hjem.

Men til vårt forsvar var innredningen grønn, uten et tegn til rosa og med bare små, ikke store blomster og det var sengeplass til absolutt alle uten at noen må sove i et skap. Og vi får antagelig også stuet inn mormor og morfar også. Stekeovn med pizzaovn og fire gassbluss. Til regnværsdager i Mosjøen. CD-spiller og do. Sentralstøvsuger og kjøleskap og fryser som rommet mer enn bare isbiter. Og utendørsdusj. Vi er litt usikre på resten, for vi skulle jo “bare ta en titt” og ikke kjøpe vogn så vi så ikke så veldig nøye på hva som fantes. På kontoret til Hjalmar hang forresten flere diplomer med “året selger”. Og han var dritgod!

Hærregud! Jeg ender i lilla grilldress, innesperret i en vogn med stigespillet mens det regner 9 dager i strekk på camping i Mosjøen! Sammen med Kabe-folka. Som jeg ikke aner om jeg liker. Vi må kjøre på ferie i 70 km/t og på grunn av det så kommer vi ikke lengre enn Mosjøen. Jeg og ungene, mens Henning blir innlagt på psykiatrisk på grunn av både splittet personlighet pga at vi nå er vogneiere og at han måtte kjøre så sakte så lenge. Det er langt til Mosjøen. Trøsten er at de i det minste har sushi der.

Men Isa er fornøyd da, og teller dager til vi skal hente vogna. Og i mellomtiden tråles nettet for å finne campingplasser med dusj inkludert i prisen og gode lekeplasser. Og finn-annonser. For vi må jo ha fortelt. Det er jo der man sitter, når solen skinner. Som den alltid gjør! På camping. Med vogn.