Hei.
Jeg har en liten kjepphest. Henning rister på hodet og synes jeg er både hysterisk og overdramatiserer, men jeg står på mitt.
Det gjelder roser, det gjelder ballonger, det gjelder små blå hjerter, det gjelder annet dill og dall som høyt og tydelig symboliserer partitilhørighet.
For all del, står du på lista så må du gjerne gå rundt med t-skjorte som viser hvilken liste du står på, er du mann og 34 år så gå gjerne rundt med ei rose i handa og damer på 23 må for all del ha en skinnende button med firkløver eller hva nå alt er.
Men ligg unna ungene mine med ballonger og annet dill!
Jeg kan ikke forstå annet enn at ballonger og plasthjerter kun har en hensikt. Dra unger mot en slik bod slik at foreldrene dras etter. For det er ikke akkurat slik at voksne menn løper frem og roper: “Ballonger!! Se da, ballonger!! Kan vi gå dit???” Det er heller ikke voksne kvinner som etter stoppen glad og lykkelig hopper avgårde med en ballong som skriker mot deg hvilke partipolitisk tilhørighet du har. (Med mindre du står på standen og rusler ut i folkemengden for å lokke flere barn til boden da)
Det er ikke det at det er noen nato-hemmelighet hva jeg stemmer. Ikke hva Henning stemmer heller. Og ikke er vi enige. Til tider fryktelig uenig om både norsk skattepolitikk og velferdsgoder. Ungene skal etterhvert få lære hva alle partier i Norge har i partiprogrammene sine. De skal få bestemme helt selv hva de skal stemme den dagen de fyller 18. Om de blir blå, rød, gul, grønn eller vingler frem og tilbake er meg revnende likegyldig. Det som ikke er likegyldig er om de stemmer eller ikke, for det bør de og om jeg får bestemme så SKAL de, men det kommer vel an på grunnlaget vi legger fremover.
Men ingen av dem er 18. Ingen av dem vet forskjellen på Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Krf, Frp, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet eller noen andre. De aner ikke hva ei rød rose symboliserer. De vet ikke hva den grønne ballongen med den fine firkløveren betyr. Og derfor synes jeg ikke de skal gå rundt med det heller. Absolutt ikke. Og ikke får de lov heller. Jeg rensker vekk roser, ballonger og buttons med hard hand. Og jeg har forklart dem hvorfor. men de surmuler jo når de andre danser rundt og hopper med ballongen til farens parti, eller rosa til moras parti. For face it. Du lar ikke ungen din gå rundt med Krf ballong når du stemmer Senterpartiet selv. Og det sitter langt inne for en Høyremann å se sønnen traske rundt med en rose. For ikke å snakke om at Arbeiderpartimammaen som ser datteren kler på seg pannebånd med Frp-logo. Dermed blir de dratt inn i politikk og blir tillagt meninger som de hverken har forutsetninger eller evner til å ha. Og de blir små speil av mamma og pappa. Og de blir vandrende partipropaganda. Og det er så innmari feil, og jeg blir så sur og jeg svinger langt, langt, langt utenfor boder som jeg egentlig kunne tenkt meg å tatt en prat med. Men jeg gidder ikke. For de skal alltid prakke på ungene mine et eller annet.
Så min oppfordring til alle politiske stands er: Ligg unna ungene mine med ballongene deres! Men gi dem gjerne boller, frukt, saft, la dem tegne en tegning som henges på standen, la dem bygge med lego mens jeg prater med dere, la dem gjette hvor mange erter som er på krukka og kanskje vinne premien, la dem få steke et vaffelhjerte selv og ta på syltetøy mens du forsøker å overbevise meg om at akkurat dere er de beste til å styre landet. Men ikke prakk på dem partipolitisk propaganda forkledt som barneleker!
Er du enig, så del gjerne slik at flere valgboder i høst kanskje har litt morsomme aktiviteter for unger.. Noe mer enn bare ballonger. Folkeaksjonen mot barnepropaganda.. Det hadde vært noe..
4 Kommentarer on Ikke prakk på ungene mine ballonger!
Stengt for kommentarer.
Veldig enig med deg! Jeg har aldri vært på slike steder med ungene mine, så dette hadde jeg ikke en gang tenkt over. Det var overraskende godt å høre at det finnes andre par der ute hvor det ikke akkurat er enighet partipolitisk… 🙂
EventyrElin Vil gjerne at du leser denne blogposten Lukta av skutt elg
Jeg har også tenkt tanken, og for min del er det fordi jeg ikke er enig i det akkurat det partiet står for. Så da er det mer at jeg ikke ønsker at andre skal tro at vi stemmer det partiet. Men så tenker jeg også at det er bare unger og folk flest skjønner det. Spesielt hvis man er et sted der det står flere sånn at barna går rundt med litt stasj fra forskjellige partier. Så jeg har latt det gå. Men prøver å styre unna de jeg kan uansett hva de deler ut 😉
Hanna Vil gjerne at du leser denne blogposten Bøker om skolestart, del 2
Hm, det har jeg faktisk ikke tenkt så veldig mye over. Kanskje fordi jeg ikke har barn som løper etter ballonger helt enda 😉 Her i huset er vi ganske bestemt på i alle fall hvilken side vi er på, så det skal nok mye til at barna ikke blir påvirket av oss. Men for oss handler det mer om å formidle verdier og holdninger enn om å fronte et bestemt parti, og det er slett ikke alltid vi stemmer på det samme partiet hver gang heller. Verdiene våre vil jo uansett være en del av oppdragelsen, så håper jeg de velger deretter den dagen de selv skal stemme. Det er unødvendig å prakke på dem ting med logoer de ikke vet hva betyr engang, ja.
Mamma har aldri villet fortelle meg hva hun stemmer på.. jeg lurer den dag i dag 😉
Skjønner hva du mener, hører hva du sier, men… det eneste stæsjet min unge ikke får, er det som det står noe lyseblått på. Han har blitt trillet rundt i barnevogn med partiballong på, det både far og jeg sto for, selvsagt. Nå er vi splittet og lokalpolitikk er viktig. Jeg skal selv gjøre skikkelig research i år, og har et par saker som er veldig viktig for meg. Dermed skal jeg på torget i sjekket partiene i valgkampen, uten unge på slep.
Siri Vil gjerne at du leser denne blogposten Forundringens dal – av Amy Tan