Alenetid.

Hei.

Som nybakt mor for første gang er det jo enkelte til som man bare ikke gjør…. Som å legge den dyrebare juvelen, den perfekte blandingen av deg og din kjære, den enorme skatten du sitter med ved puppen døgnet rundt ned på gulvet, alene på et teppe..

Vi snakker om babygym. Om å legge ungen ned for å la den glo på noen fargerike dingledangler som surrer over hodet. Gjerne sammen med litt lyd og musikk.

Som førstegangsmor gjør man jo ikke slikt. Man har rett og slett ikke samvittighet til å la det lille nurket ligge der helt ensom. Så den brødskiva du egentlig hadde tenkt å smøre deg, den tekoppen du skulle lage, middagen som skulle på kok.. det får vente.

Du ligger der på gulvet og stirrer sammen med henne, du heier iherdig alle de 5623 gangene hun vrir seg over på siden før hun klarer å komme over på mage. Du sitter på alle fire over henne og skjærer grimaser og prøver å få frem smilet for 93. gang den dagen. Du ligger på mage og prøver å få blikk-kontakt mens ungen enda knapt klarer å løfte hodet. Og du lurer på hvorfor ungen alltid er så grinete når dere ligger på gulvet. Må være feil babygym.. Så du kjøper en ny i håp om at det skal bli bedre..

Med unge nummer to oppdager du noe. Plutselig har ungen ligget på gulvet og sprellet under babygymmen i flere minutter alene, mens du stresset og svett står på kjøkkenet og smører ei brødskive. Ikke til deg selv, men til storesøster. Og du iler inn i stua, bare for å se at ungen har det alldeles utmerket! Hun smiler til og med. Snakker med de sommerfuglene som dingler, forsøker å nå den rangla med ei hand som fortsatt er knyttet og ustyrbar. Hun har det utmerket og du lurer på hvorfor ikke førstemann kunne kose seg sånn med babygymmen. Du selger den andre du kjøpte.

Tredje ungen og du kommer en dag inn i stua etter å ha laget brødskiver til to sultne storesøstre, helt melk i glassene, fulgt den ene på do og satt over potetene til middagen og ser ham ligge på mage. What? Uten heiing, uten hjelp. Helt av seg selv ligger han der og strekker nakken og beundrer verden på en helt ny måte.

Så kjære førstegangsmor. La den stakkars ungen få litt fred! La ham ligge der alene. Ta den brødskiva, sett over potetene, ja oppdater deg gjerne på facebook. Instagram også. Les en bok for storebror. Babyen overlever. Mest sannsynlig koser de seg, og gjør de ikke det så vil du høre det. Jeg lover!  Alle trenger litt alenetid i blandt, til og med babyer. Kos og dull og gi dem nærhet, men la dem få litt luft. De blir ikke redde, engstelige, asosiale skapninger av den grunn.. Som sagt, jeg lover!

Det var i allefall det jeg sa til meg selv i de førti minuttene Dis lå alene i stua, under babygymmen, mens jeg la Yme i går kveld… Og jepp, hun kjente meg igjen og smilte da jeg kom ned så jeg tror hun overlevde helt fint. #alenemor_til_to #far_og_søsken_på_tur