Hei.
Man lærer jo som kjent av sine feil og i morges stilte vi forberedt når vi satte oss i bilen. Vi visste at vi skulle til Fagernes, videre til Otta og så er det strake veien, ja faktisk hovedåren, E6 til Trondheim. Eneste lille spørsmål var om det var lurere å ta en omvei og komme over på E6 litt lengre nord ved å kjøre Heidalsvegen fra Randsverk til Sjoa. Det så litt kortere ut, men små hvite veier i et veiatlas er skjeldent noe godt valg med en bilsyk unge så vi gikk for det sikre.
Turen gikk uten større dramatikk. Vi kjørte over Golsfjellet, vi kjørte over Valdresfløya og vi kjørte over Dovre. Norge har jo litt fjell. Pepret med hytter, hytter og hytter…
På tur ned Dovre stoppet vi på Kongsvolden. Tid for pupp og tid for is. Og dette var det mest dramatiske som skjedde på hele turen. Da vi begynte å kjøre kom det rare lyder fra baksetet. “Yme, ikke putt så mye i munnen, du spyr jo….” Jeg snudde meg lett irritert og så ungen sitte der, halvt blå og med øyne som bulte. Å få av seg belte, snu seg, stupe over en barnestol i midten, dra ungen frem og få dunket ham i ryggen i en bevegelse kjappere enn supermann skifter drakt.. Jepp, der har dere meg. Nå brakk han seg og fikk opp den isen på egenhand, men det holdt på å gå riktig galt på E6 der en stund. “Æ sku jo bærre spis sjokoladen!!” Sjokoladen i bunnen av kjeksen på kroneisen. Nå har han gitt enten meg eller faren den sjokoladen hele ferien så hvorfor han skulle spise den akkurat i dag er en gåte, iallefall hvorfor han prøvde å trykke hele kjeksen med is inn i munnen for å få tak i den…
Vi ankom Trondheim og har inntatt huset til superfadderne. Selv er de på ferie så vi prøver å ta det forsiktig her. Enn så lenge er intet knust, kun litt blomsterblader knekt.. Og vi har spist takeaway. Kinesisk sådan.
Under middagen, der Yme gaflet i seg innbakt scampi og ris med soyasaus (som jo nesten er det samme som sushi) begynte Isa og fundere over hvor sushien kommer fra.
“Den kommer fra Japan. Men jeg er litt usikker på om de brukte laks før, for jeg tror ikke det er så mye laks i Japan. Bortsett fra nå da, når de får fra norge..”
“Dæ e dæ samme førr meg mamma korsen språk dein laksen snakka, bærre dein ligg på ein sushi!” Yme var helt enig og erklærte at ris med soya i allefall var kjempegodt og at neste gang vi skulle ha sushi skulle han ha soyasaus.
“Æ burde nok bodd i Japan, mamma! Der sushien e! Eiller i Bodø! Japan eiller Bodø!”
Joda, Japan/Bodø, poteto/potato….. Personlig tror jeg heller ikke Trondheim er så dumt, sånn rent sushimessig.
I morgen skal vi kjøre til mormor i Kvina. Alle hjerter gleder seg, om to dager er vi hjemme, i det hvite huset vårt. Vi begynner å bli ganske mettet av ferie hele gjengen. Og Dis, ja hun har faktisk levd halve livet sitt på ferie. Da vi dro hjemmefra var hun fem uker, i morgen blir hun elleve…