Fra vest til midten…

Hei.

Vi har som kjent vært på vestlandet. Og i dag skulle vi dra. Målet er hjem, men med en baby i bilen har vi funnet ut at vi får dele det i hele fire etapper. Så vi delte etappen frem til Trondheim i to og la inn en overnatting på Gol.

Vestlandet er fasinerende. Hvordan folk innover fjell, fjorder, skar, daler og elver fant hverandre før det kom veier er da komplett umulig å forstå. For det er jo totalt ufremkommelig. Stupbratt alle veier. Hammer i hav, eller elv, eller vann..

Vi kjørte fra Sand. Og etter trehundre meter stoppet vi. GPS’en ville ha oss til å ta ferga. Den ville ikke vi ta. Så vi fant en annen Gol på GPS’en og kjørte videre. Veien fra Suldal til Rølldal er svingete, smal og egnet til å få hvem som helst til å spy. I allefall Eir. Men fasinerende natur. Og igjen, hvordan kom de i kontakt med hverandre, disse menneskene som klorte seg fast i fjellsider i gamle dager.

I Rølldal er det et kryss…

“GPS’en sier venstre…” Hæ, nei, vi skulle over Haukeli, skulle vi ikke det? Sving høyre..

Æhhh, vent litt, kartboka viser jo at over Haukeli så kommer vi jo til Kongsberg og Drammen. Hvorfor har vi da hotell på Gol? Blir ikke det en smule baklengs?? Da er det jo bedre å kjøre opp til Elverum og over østerdalen. Hvorfor i all verden har vi hotell på Gol?Og hvor i hel… er Gol? Er jo umulig å finne noe i denne kartboka.. Nå er det jo for sent å avbestille også.

“Hvordan blir det da da, kommer vi ned Hardangerfjorden?” Hardangerfjorden?? Nei, vi skal da vel ikke ut i den? Vent litt. Her på side ni så er jo Hardangerfjorden, men da skulle vi tatt ferga fra Sand. Akkurat som GPS’en foreslo i morges. Men det ville da vært en fryktelig omvei… merkelig at GPS’en mente at det var ti mil kortere.. Kan da umulig stemme.. Vi skal til Odda, ikke sant?

“Jepp, Odda skal vi innom!” Aha! Når man bare først ser på side 9 og så en svipp innom side 17 før man går ned på side ni igjen og så tilbake på 17 og 18 før man går ned på 10 og tilslutt ut på side 25 så har jeg hele ruta her nå. Ja, vi følger E134 og så over på 13 og så på 7 blir det bra og så kommer vi til Gol. Veien går som i en sirkel over seks sider… “Det er det GPS’en sier også..”

Fasinerende tur dere. På stier jeg aldri før har vært. For jeg vil kalle store deler av den turen sti. Og det eneste som overgikk antall svinger på veien til Odda var antall fosser. “se, mamma en foss!! Mamma se, en stor foss!!! Mamma, tre fosser!!!” Og for hver foss en bobil som kjørte saaaaaaakte for å se på en foss. Ny spyrunde. Denne gangen på Isa som har lært av sin søster og spyr nå eksemplarisk i pose.

“Er det ikke her han der Lothepus holder til?” “Jo er det ikke det da?” Vi nærmet oss Ullensvang. “Jo, se da, morellfestival! Han sang jo på den, og gikk hit med båten!” Mens vi voksne strakk halsen ut av ledd for å se om man kunne skimte en lothepus i folkemengden var ungene mer fortvilt over at vi kjørte forbi et gedigent hpooeslott uten å stoppe.

“Dette må da være hardanger selv om det ikke er hardangerfjorden?” Antall frukttrær ble kun overgått av antall tuneller. Og svinger inni tunellene. Og vips var på på hardangervidda og tid for dagens første stopp. Utkikstedet ved Vøringsfossen.

Vi trasket inn på kafeen og var klar for lokal mat og fikk servert alldeles nydelig…… Gulasjsuppe…. Og bagett med ost og skinke..

Så skulle vi ut å titte. “De har sikkert satt opp gjerder langs kanten” Hahaha.. gjerder du liksom. Om det er et ønske om å ta livet av mest mulig turister eller hva vet jeg ikke, men der var ikke så mye som en gjerdepåle. Men for et stup! Og foss. En foss på 163 meter. Og det var like langt ned til bunnen fra der vi sto. Mamma og pappa Didriksen er vanligvis ganske laidback og rolig, men akkurat her ble alle unger holdt med jerngrep, og selfie og bilde av ungene tatt langt inne i skogen. Men man skimter da fossen i det fjerne..

Hardangervidda var fin. Hardangerjøkulen lå hvit langt der borte mens vi nøt noen mil uten nevneverdige svinger.

De svingene tok seg opp igjen på tur ned, men vi nådde tilslutt Gol. Og Pers hotell.

Når jeg bestiller hotell så er det pris og plass jeg ser etter og med rabatt og gode greier var familierom på Pers hotell faktisk det billigste jeg fant for tre dager siden. Lite ante jeg da at der finnes et badeland på Pers Hotell. En bowlingbane er det også der. Og barnedisco, med egen bar og brus i flere av regnbuens farger. Flere rom med spilleautomater som tar både 20-kroninger og poletter og biljardbord. Et himmelrike for unger, og et mareritt for foreldre. Nevnte jeg foressten trylleshowet som startet halv åtte og som høyt og tydelig ble opplyst om over høytaleranlegget…

En mer enn sliten pappa ligger nå stiv i blikket og venter på at tre søte små skal sovne i sovesofaen. Etter å først ha kjørt flere svinger enn man egentlig har lyst å se på et helt liv, for så ha båret bagasje halve Gol rundt fordi parkeringen foran hotellet var fullt, videre kjørt på med full fres i badeland i de to timene det fortsatt var åpent og tatt en strafferunde ned etter gjenglemt badetøy, toppet med en tur ut for å finne kiosk og kroneis med jordbær som man bare MÅ ha og noe motvillig trasket ned i kjelleren for å overvære et trylleshow (som var ganske morsomt) før man trodde kvelden ble avsluttet med en særdeles lite rolig middag (selv med Netflix) men det var jo før man bare måtte innom det rommet med spilleautomater å kjøre litt motorsykkel, hest og danse disco. Helt til slutt…. en ny tur i bilen fordi kona ikke er høy nok til å nå opp i takboksen og hente bleiene. Jepp, han fortjente litt egentid i dusjen..

I morgen.. Trondheim…. Vi tror vi skal via Fagernes. Eller noe slikt…