Foreldrene til Malina raser i media. De har fått brev fra helsesøster om at datteren er overvektig. Og kommentarfeltene går amok. Dette må jo skyldes en feil, helsesøster må jo være gal, helsevesenet bistår til kroppshysteriet. Far fikk sjokk og Malina selv tror nå at hun er tjukk etter at foreldrene har fortalt henne om brevet. Ja såpass stort styr har det blitt at helse og sosialsjef Lise Tanum Aulie har gått ut og beklaget.
Beklaget hva spør jeg? At helsesøster gjør jobben sin? At helsesøster følger de nasjonale retningslinjene? At helsesøster faktisk tar det som WHO definerer som en verdensomspennende epidemi på alvor?
Personlig står jeg på begge sider av et slikt brev. Jeg har vært med på å utforme ordlyden i det vår kommune sender ut og jeg har fått et i postkassa.
Også i vår kommune veies ungene i tredje klasse. Alle norske barn skal det. Hjemme hos oss har vi en unge som vel på desimalene veier og måler det samme som Malina på måletidspunkt.
Barn vurderes ut fra Iso-KMI. Det tas høyde for kjønn og alder. For en jente på 8 år vil en KMI på over 18,3 tilsvare en KMI hos voksne på 25, noe som indikerer overvekt. Malina har en Iso-KMI på 18,7. Dersom Malina var 8,5 år på måletidspunktet vil en Iso-KMI på 18,6 tilsvare KMI på 25 og Malina kommer fortsatt akkurat innenfor definisjonen av overvekt.
Og retningslinjene er slik at de som kommer under definisjonen overvekt skal få tilbud om samtale på helsestasjonen. Nå er selvsagt hverken Iso-KMI eller KMI eksakte greier. Og det vil fungere mye bedre som mål for en befolkning enn på enkeltpersoner. Men når landets helsesøstre (som det forøvrig er alt for få av) skal vurdere dette så har de ikke synske evner. De kan ikke gjette seg til hvilke unger dette vil bli et problem for. Det er ikke nødvendigvis de som ser “gode og lubne” ut som 8 åringer som får et problem som 16 åring. For de kan godt strekke seg og bli normalvektige på null komma svisj. Mens de åtteåringene som ser nesten undervektig ut godt kan legge seg ut og virkelig ha et helseproblem som 16 åring. Så et mål må man gå etter og Iso-KMI er svært mye bedre enn skjønn og øyemål. Man vil miste noen, og man vil kalle inn noen foreldrepar ekstra. Men slik er det med det meste i medisinens verden når man skal forsøke å favne alle.
Det kom ikke som noe stor overrasskelse på meg at vi fikk et slikt brev i postkassa. Ingen av våre unger er tjukke, ikke synlig overvektige heller, men de er tunge. De har høy Iso-KMI. Jeg vil tro vi får et slikt brev ca hvert tredje år fremover. Og jeg er glad for det.
Det som er feil med brevet som Malinas far raser over (i tillegg til at det kommer altfor sent) er i mine øyne at det kunne vært presisert bedre at dette er et brev ment til foreldrene. Også samtalen som det inviteres til i slutten av brevet er ment på foreldre.
For når Malina, og min egen unge, ikke lengre er interessert i håndball og fotball, når hun heller vil henge sammen med venner, sminke seg og sitte på tribunen og se på de andre (snakker igjen om egne barn), når hun blir tenåring og det ikke lengre er foreldrene som styrer matinntaket, se da kan det hende at Iso-KMI ikke lengre er 18,7. Da kan det hende at den klatrer kjapt mot 22-tallet.
Jeg har selv hatt samtalen med helsesøster. Som Malinas foreldre tror jeg at vi også har et normalt kosthold og koser oss litt innimellom. Det tror jeg den jevne nordmann tenker om seg selv. Men samtalen med helsesøster fikk meg til å tenke litt.
Står kjeks og annet “snadder” lett tilgjengelig slik at ungene bare kan forsyne seg selv? Hvordan er det med middag? Stopper dere på en posjon, to posjoner, får hun ta til seg tredje posjon og er det egentlig nødvendig? Hvordan er fordelingen av proteiner, grønnsaker? Hva er kos? Og er kos alltid mat/godter? Hva er tørstedrikk? Helt banale, enkle ting som i allefall jeg, i en hverdag med jobb, henting, bringing, stress og kaos ikke helt tenker over.
Som foreldre til en åtteåring kan du gjøre en del grep. Du kan rydde bort kjekspakken på benken. Ta bort frokostblandingen og sett frem brødet. Ting som ikke er et problem i det hele tatt akkurat nå, men som kan være det om tre år. Du kan gjøre endringer og lage vaner som omtrent er håpløse å få til om tre år. Du kan styre matinntaket til ungen din på en helt annen måte enn du får til med en egenrådig 16-åring som uansett snart flytter på hybel og styrer selv.
Og du trenger ikke å si et ord til åtteåringen om at du gjør det. Du trenger ikke å fortelle at nå er Iso-KMI slik at vi har et gult flagg her og må passe litt på. Du trenger ikke si at nå holder du på å bli tjukk så da må vi fjerne frokostblandingen for godt. Du trenger ikke å fortelle at helsesøster “synes du er overvektig”. Du trenger ikke å fortelle at det brevet har kommet i det hele tatt. Vi har ikke gjort det.
Men når min unge i går ved middagsbordet i går hadde lyst på enda en burger (for vi koser oss faktisk i ferien på en helt vanlig torsdag) så var svaret “nå venter du litt og kjenner etter om du er sulten om en liten stund.” Og suprise, det var hun ikke, det var bare at burger er så innmari godt.
Så jeg skulle ønsket at Malinas foreldre hadde tatt den praten med helsesøster før de gikk ut i media. Og jeg skulle ønske at de klarte å se at dette er forebygging, og ikke et angrep på hverken dem eller datteren. Hadde de tatt den praten ville de også fått beskjed om at Iso KMI nå var ok, siden hun har strukket seg såpass i lengde. Men uansett ser jeg ikke at den praten ville skadet dem på noe vis. Sannsynligvis ville de lært noe, ta med seg noen gode råd på veien fremover. Om de hadde klart å legge fra seg fornermelsen over at noen var frekke nok til å kalle ungen deres overvektig.
For det er der det ligger, er det ikke? Vi føler oss som dårlige foreldre når vi får et slikt brev. Vi føler at noen sier at vi ikke er gode nok. At vi ikke klarer å ta ansvar for ungen vår. At vi ikke har kontroll. Følelsene tar overhand, vi blir såret og går i forsvar. Ingen skal komme å fortelle oss at vi lever usunt, at vi spiser galt eller for mye. Ingen skal få lov å kalle ungen vår tjukk, for det er hun da ikke. I allefall tenkte jeg først sånn.
Så når Malinas far sier at det nok ikke er første gang kommunen har sendt ut et slikt brev så håper jeg han har rett.
For jeg håper helsesøster fortsetter å sende brev. Til familier som oss, til familer som Malinas, til familer der barna er mye mer overvektige enn både våre og Malina. For om hun slutter med det, ja DA har virkelig helse og sosialsjef Lise Tanum Aulie noe å beklage.
125 Kommentarer on Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Stengt for kommentarer.
Dette var et interessant innlegg i debatten.
Det jeg likte med det var at du – som medforfatter av et slikt brev i en annen kommune – kommer med masse tips og forslag og veiledning til hvordan et slikt brev skal leses, forstås og behandles av mottakerne.
I brevet som foreldrene til Malina fikk stod det kun en tørr byråkratisk oppramsing av tall og begreper og ingen hjelp til leseforståelse. Det nærmeste var et tilbud om å ringe om en måned.
Burde foreldrene til Malina delt dette med Malina, Facebook og et samlet norsk mediekorps i sommermodus? Nei. Men hvordan skulle de forholde seg til det? Det kan de få vite om en måned.
Jeg håper derfor at dere som skriver slike brev tenker mer på mottakerne og leseforståelsen.
Først da vil “gode tiltak” fra det offentlige faktisk kunne gi gode resultater.
Takk. Da vi formulerte vårt brev prøvde vi å få med noe av dette. Slike brev er vanskelige, det må ikke bli for mye tekst heller. Men det er viktig at intensjonene og meningene med undersøkelsen kommer frem. og det gjør det ikke i brevet som er sendt til Melinas foreldre.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Det er lov å bruke hodet også..
Nei, ungen er ikke overvektig om den har en KMI som ligger i grenseland. KMI er som nevnt et verktøy som ikke tar hensyn til benbygning, muskler e.l kroppsbygning.
Latterlig å påstå at en unge som driver aktivt med idrett er overvektig! At hun er tung, ja, men det er en annen ting.
Jeg synes det grusomme kroppspresset spesielt unge jenter utsettes for er verre enn faren ved en MULIG overvekt, en mulighet alle har. Unge jenter skal skjermes for dette, at noen få gram skal utgjøre om de regnes som overvektige eller normalvektige er hysterisk! Det eneste dette skaper er spiseforstyrrelser, dårlig selvtillitt og usikkert selvbilde.
Det latterlige er å påstå at man ikke kan være overvektig om man driver med idrett…
Og at man skal si “tung”, istedenfor “overvektig”. Det er et medisinsk begrep, og en indikasjon. Det er nettopp det hun prøver å forklare her. Samfunnet vårt har milevis å gå i forhold til konnotasjonene til ordet “overvekt “, men mest trenger vi å bli realistiske. Overvekt er overvekt. Men det trenger ikke være noe stygt og fælt. Det er ofte bedre med litt for mye enn litt for lite. Mange lever godt med litt ekstra. Og overvek er ikke det samme som stygg, noe jeg lærte da jeg var liten.
Å bruke “snillere ” ord gjør ikke saken noe bedre. Jeg har vært omtalt som rund, stor, tung, fyldig, plus size og Gud vet hva, med tydelige undertoner av “tjukk og stygg “. Om noen hadde turt å si “overvektig “, og gitt noen saklige råd, hadde jeg kanskje hatt et normalt forhold til kroppen min og maten jeg spiser idag
Kloke ord og godt beskrevet. Tilbudet fra helsestasjonen er ofte ett tilbud om å forebygge . Når det virkelig er blitt ett overvekts problem, da er det mye
vanskeligere å Være til hjelp.
KMI brukes som oftest for å konstantere undervekt, eller alvorlig fedme og oppover. Er sykepleier, og dette lærte vi på skolen, faktisk på førsteåret. En KMI på 25 betyr ingen ting. Du kan være en dvask og slapp person i dårlig form med en KMI på 25, og du kan være en sprek og definert person med KMI på 25.
En venn av meg som drev med bodybuilding hadde KMI på 30. Kalkulatoren sier fedme. Han var en eneste stor muskelbunt og i bedre form enn mange jeg kjenner som har KMI på 19.
At du har vært med å utforme teksten i ett slikt brev gjør deg en smule inhabil. Selvfølgelig ble du ikke overrasket over at du som forelder fikk ett slikt brev, du visste jo at det kom (og som du sier, barna dine er aktive), så du tok ikke så ille på det, nettopp fordi DU vet hva ordene betyr. En forelder som kanskje ikke har så veldig mye kunnskap om KMI – hvordan og hvorfor det måles tolker selvfølgelig brevet annerledes. Ingen med gode intensjoner ville gått bort til en forelder på lekeplassen og sagt: “Barnet ditt er overvektig”, men når det blir skrevet som en mal og sendt ut til alle foreldre så er det liksom greit?
Jeg tror mer på at det hadde vært fokus på tilgjengelighet av mat/snop på foreldresamtaler. Gjerne felles foreldremøter. Ingen hadde følt seg truffet og foreldre kunne tenkt over de tingene du snakker om som var en oppvekker for deg.
Jeg er enig med deg i at brevet kan være formulert bedre, og det er derfor jeg har skrevet innlegget, for å forklare intensjonene og grunnene bak. Og ideen med å ta opp dette på foreldremøter er god, men ofte vil de som faktisk trenger å høre det tenke at det ikke gjelder dem så jeg har større tro på individuelle samtaler. men som tillegg vil det være fint.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Problemet her er vel egentlig ganske enkelt: KMI er en utdatert standard kun basert på 2 enkle datapunkter: Vekt & høyde. 2 datapunkter for å ta opp status på en så kompleks “maskin” som menneskekroppen fremstår som absurd og ytterst naivt. Dessuten mistenker jeg at de som både konstruerer systemene i det offentlige og de som er satt til å forvalte dem har liten og ingen forståelse for premissene og tallene bak. Manglende opplæring er nok synderen. Når man kan sende ut slike brev til et barn som er 100% friskt med så lite datagrunnlag så viser man bare en ting – bunnløs inkompetanse. Det finnes teknologi på markedet i dag som hensyntar langt flere parametre enn vekt og høyde. Analysemaskiner som tar grundige, vitenskapelige analyser basert på godt dokumentert forskning. Kasser hele KMI-standarden. Den ble forøvrig først utviklet av Adolphe Quetelet på midten av 1800-tallet…. La den forbli der. Vi er i 2015 nå og har tilgang til moderne teknologi – bruk den…. Og for guds skyld: Start å gjøre leksene deres i det offentlige før dere sender ut brev til barn og foreldre. Litt sunt bondevett hadde ikke skadet heller.
Det var vel ingen som påsto at man ikke kan være overvektig om man driver med idrett.
Saken er den at jenta på bildet, som ihht måling er for tung, IKKE er overvektig. Er man aktiv og ser ut som jenta på bildet, så har man mest sannsynlig en høyere muskelmasse enn hva som er vanlig for unger på samme alder og med samme høyde. Det burde være positivt. I stedet får det negativt fokus. Største problemet for veldig aktive unger og ungdommer er mer å få i seg NOK næringsrik mat OG væske. De trenger normalt ikke matbegrensninger, og ihvertfall ikke når det gjelder protein, frukt og grønnsaker.
Jeg har selv slanke, aktive unger, hvor den ene går på toppidrett. Hun på toppidrett har ihht måling basert på høyde, alder og vekt, for høy BMI. Er hun tykk, kraftig eller lignende? Overhode ikke. Hun bare gjør som anbefalt. Holder seg i aktivitet og er VELDIG aktiv. Hun trener styrke og har muskler. Man må det hvis man skal holde seg på det nivået hun er på. BMI tar ikke hensyn til muskler. Derfor kommer også kroppsbyggere og fitnessutøvere ut av en sånn måling som overvektige. Hvem tør sammenligne fettprosent med de????
Helt greit at man må veilede og gi råd ifht kosthold og aktivitet, men skal man foreta målinger så må man ta kvalifiserte målinger som baserer seg på kroppens sammensetning. Det er maskiner på markedet som hensyntar nettopp dette. Fett, benmasse, væskenivå og muskler. Der ser man om det er fett eller muskler som forårsaker høye målinger. I tillegg får man også en helsescore som er et resultat av sammensetninga. Der er også visceralt fett tatt med. (Det farlige fettet). Jeg har vært med å målt tilsynelatende slanke mennesker, som kom ut med en normal BMI men en begredelig lav helsescore. I målingene til helsestasjonen ville ikke disse menneskene fått brev, mens disse i mange tilfeller er de med den største helserisikoen.
Lav muskelmasse og høy fettprosent. En veldig dårlig kombinasjon. Og når muskelmassen er så lav at de til og med fremstår slanke og faller innen normal og anbefalt BMI, så lever de med en “usynlig” og farlig helserisiko.
Skjønn kan i mange tilfeller være vanskelig, men i mange tilfeller er det helt nødvendig.
Enda viktigere er kunnskap. Skal man operere med tall og målinger, så må man vite hva som ligger bak tallene før man kan gi kvalifisert veiledning. Her syndes det dessverre ALTFOR MYE idag, og kanskje spesielt i kommuner der staten har lagt opp til at man skal spare seg til fant på de fleste felt. Ihvertfall de viktige, sett i samfunnsøkonomisk sammenheng.
“Latterlig å påstå at en unge som driver aktivt med idrett er overvektig! ” Jo, det var faktisk noen som påstod det; personen jeg svarte på kommentaren til og som jeg her siterer.
Og semantikk, takk. Overvektig= Over vektig, over en viss vekt. Med andre ord: For tung. Det betyr det samme. Det har bare ulike konnotasjoner. Om du leser kommentaren min om igjen, så oppfatter du kanskje at poenget mitt er nettopp det. At det ikke blir noe annet selv om man bruker penere ord.
Når det er sagt betyr ikke det at jeg er uenig med deg i det andre du sier. Det er forsåvidt helt saklig info, som jeg allerede har, og jeg vil anta at bloggeren har den også. Det er ikke det vi snakker om. Snarere tvert imot snakker vi om at vi etterlyser nettopp det; mer informasjon til de som trenger den.
Jeg kan ihvertfall konstatere at uansett hvor mange ganger jeg leser innlegget ditt, så blir jeg ikke enig i resonnementet ditt.
Hadde de som sender ut brevet sittet med all den informasjonen som jeg nevnte i innlegget mitt, så hadde ikke det brevet vært sendt i dette tilfellet.
Over vekt og overvektig er ikke det samme, ihvertfall ikke ifht hva man legger i begrepene. Nå tror jeg heller ikke at over vekt er en beskrivelse som blir brukt i norsk dagligtale.
Det er helt unødvendig å kalle inn foreldre til samtale på bakgrunn av vekt og høyde sammenlignet med jevnaldrende, hvis man ikke sitter med resten av bildet.
Jeg vet jo at de ikke sitter med hele bildet, for de fleste helsestasjoner bruker kun vekt og målebånd, ikke kroppsskannere.
Tror ikke det er sånn at helsestasjonene har så lite å gjøre at de må arrangere infomøter for å få dagene til å gå.
Skal det informeres på den måten dere fronter, så bør det heller gjøres klassevis i stedet for å trekke ut enkelttilfeller som kanskje er langt unna å være kandidater for slike møter.
Saker som dette tilfellet hjelper lite sånn som jeg ser det. Det provoserer vel mer sånn at det ødelegger for samarbeid mer enn det gagner.
Anita Eriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
jeg syns at KMI og BMI er fullstendig gal måleenhet for hvordan kroppsfasongen skal være. Aksel Lund Svindal, som er alpinist og trener mye ekstrem styrke ville fått en BMI som var langt over på overvektsiden. Da blir den måleenheten feil.
Foreldrene gjorde feil med å si det til jenta syns jeg. Hadde jeg vært dem hadde jeg kastet det brevet.
Ja, ser en del overvektige barn på bygda. Da er hele familien overvektig, både 2 og 4 bente. ALLE skal kose seg, og gjerne hele tiden!
Jeg syns jenta på bildet ser helt normal ut. På oslos vestkant blir foreldrene oppfordret til å sette seg ned på fredagskvelden og ta en bolle med ungene sine. På bygda burde de heller ta frem agurker og gulerøttene. Det finnes ytterligheter begge veier og jeg syns hun jenta er heeeeelt i midten. Helt normal, slank og normal kropp.
På bygda er man overvektig, på vestkanten er det bare slanke folk?!? Slik leser jeg kommetaren din, og da bli min kommentar: Ta deg ei bolle!
Tung er da langt ifra det samme som overvektig. Her ser du klart å tydelig en jente med lav fettprosent og ergo er det da muskler og skjelett som gir tyngden som igjen er sunt for en aktiv jente og absolutt ingen indikadjon på at hun kan få et fedmeproblem som eldre. Elendig formulert brev fra noen som faktisk burde vite bedre.
Jeg er enig i at kropspress er ille, men overvekt er et så stort problem nå at det er helt tydelig at vi foreldre trenger råd og veiledning. Det burde stå tydelig i brevet at ikke barnet skulle få vite om det, men det er mulig å skjerme barnet for det. Hvis problemet med overvektige ungdom kan begrenses ved denne type tiltak vil jeg si det er veldig velkomment, og selv om det er dyrt for samfunnet med mange overvektige er det først og fremst ungdommen selv som får det bedre ved å ha gode vaner som begrenser overvekt.
Nå vet ikke jeg hva definisjonen for overvekt er, men hvis vekten er over en grense er den vel det. For visse kropsbygninger er det helt greit, men det finner man først ut etter å ha undersøkt mer enn høyde og vekt og en samtale kan være nyttig også da. Ungdom som er usikre kan sjekke sin BMI på nettet selv for å se om de er tykke, men hvis de har snakket med helsesøster tidligere kan de ha bedre selvtillit på at det ikke gjør noe med høy BMI for dem.
“KMI er som nevnt et verktøy som ikke tar hensyn til benbygning..”
Nei det er ingen grunn til å ta hensyn til benbygging. Benbygging varierer svært lite fra person til person 2,5 kg- 4,5 kg
“- Derimot er det slik at om en person allerede er overvektig, må skjelettet tilpasse seg belastningen av den tunge vekten, og kan dermed bli litt tyngre.
– Det er imidlertid heller snakk om gram enn kilo, og er dermed ubetydelig i forhold til resten av vekten, forklarer Hjelmesæth videre.”
Kilde:
http://m.db.no/2013/02/11/tema/klikk/helse/25702902/?www=1
Litt på tynn is når jeg bruker dagbladet som kilde i saken, men de har intervjuet personer som har faglig tyngde.
Poenget er : ikke finn unnskyldninger for at man er overvektig, det har jeg gjort i 15 år. Først i år har jeg tatt tak i det. Resultatet er 13 kg ned siden nyttår
HMI er enda et veldig dårligt verktøy på enkelte personer (spesielt bodybuldere) men enig me deg i at det er et greit verktøy å man ikke bør lete etter unskyldninger.
Det grusomme kroppspresset i dagens samfunn er ikke bra, men det er ikke følgene av overvekt heller. Og barnet kan skjermes ved at foreldrene ikke innvolverer det i dette, men tar brevet for det det er: en invitasjon til dem til å ha en samtale med helsesøster. Man kan diskutere grensene for ISO-KMI til man blir blå, og de kan sikkert justeres men da vil det være diskusjon om de nye grensene. Et sted må man sette linja og så må man behandle de som kommer “på feil side” likt. Ikke etter skjønn og øyemål og hva de presterer på en idrettsbane.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
H: Man kan da være overvektig selv om man driver idrett. Det er jo mulig å ha både høy muskelmasse og for høy fettmasse på samme tid.
Om den ungen der er overvektig, er vel et definisjonsspørsmål. Hun er ikke feit! For all del. Men man kan være overvektig (altså for tung) uten å ha veldig mye fett.
Tror ikke familien tar skade av en samtale med helsesøster. De fleste kunne nok hatt godt av det. Familien lever sikkert normalt sunt, men det er jo alltids rom for forbedringer. Malina er ikke feit, men er ikke slank heller (se på magen). Og uansett om man er tynn eller tykk så har man godt av å spise sunt, uavhengig av om man vil opp eller ned i vekt.
Knallbra innlegg og jeg er helt enig med deg. Hvem er det som kommer til å få skylden om barnet ender opp overvektig? Er det ikke da noen som vil si, som de alltid gjør, hvorfor var det ingen som reagerte?
Avdeling Holt/ Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Dagen er faktisk din på Tusenfryd
🙂 Jo, det er alltid lett å være smart i etterkant. Desto verre å gjøre det rett i forkant 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Jeg syns du motsier deg selv litt. Du hevder, og det tror jeg er riktig, at man ikke kan se på en 8-åring om vedkommende vil få vektproblemer som 16-åring. Hvorfor blir det da viktig å informere foreldrene til lubne 8-åringer om kosthold, når en tynn 8-årings foreldre sannsynligvis vil ha like stort behov for og nytte av samme informasjon? Er det ikke også med på å stigmatisere lubbenhet og forverre et ubarmhjertig kroppsfokus som unger som voksne allerede er utsatt for?
Som jeg skrev i innlegget så vil man miste noen som burde vært innkalt og innkalle noen som ikke trenger det. Men et sted må man sette en grense, og den bør utgjøres av noe annet enn skjønn. Og all den tid man ikke trenger å innvolvere ungen i dette så burde ikke dette brevet øke hverken kroppspress eller stigmatisere noen.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Ingenting slikt henger på greip å presentere i et brev. Det bør være en innkalling til kontroll på helsestasjonen, og tas opp muntlig der ETTER vurderingen om dette er muskler, benbygning eller noe som bør tas tak i. Alt egner seg ikke presentert i skriftlig form.
I en ønskeverden, der helsesøstre hadde ubegrenset med tid og ressurser så er det klart at dette burde individualiseres. Og det er et tilbud om en samtale som skal gis. Men standardbrev kan utformes bedre enn dette, det er jeg enig i.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
flott innlegg! Tusen takk for at du tok deg tid til dette. Satt og tenkte litt da jeg leste saken i går og nok en gang ble skuffet over den ukritiske journalistikken. Tiltaket er et veldig bra tilbud og foreldre og eventuelt barna får et tilbud skreddersydd for deres behov etter samtale og vurderinger. Vi fikk et slik brev og reagerte med flauhet først og refleksjon etterhvert. Samtalen med helsesøster ble svært verdifull og en vekker. To tynne foreldre som aldri har måttet ofre kalorier en tanke hadde et barn som har lett for å legge på seg. Og kostholdet til barnet var på ville veier, til tross for at vi regnet oss som en “sunn” familie. Variasjon og grønnsaker var på plass, men mengder og det lille ekstra til kos var det verre med. Vi gjorde grep. I tillegg fikk vi gjennom denne samtalen i gang et samarbeid med helsestasjonens fysioterapeut og dette igjen resulterte i en motivert gutt (som riktignok hadde vært aktiv, men slet med grovmotorikk) som fikk egne timer med fysio og ble med i en svømmegruppe. Ett år senere begynner det meste å se bedre ut allerede og grunnmuskulaturen fungerer så mye bedre. Har fått gullknappen i svømming 1000 meter:-) og er i ferd med å få gode vaner for hele livet. Opplegget og samarbeidet vil vare minst ut barneskolen. Vi er takknemlige for dette fantastiske helsetiltaket og har forlengst kommer over flauheten:-) Visst er vi gode foreldre, men vi trengte denne vekkeren. Synd og skam at både VG og Dagbladet sverter tiltaket gjennom sin klikk-journalistikk!
Flott å høre at “systemet” har virket etter intensjonene hos dere. Og at dere var så åpne at dere valgte å ta imot hjelp. Det er altfor mange som reagerer med sinne og aggresjon og dermed avskjører barnet for viktig hjelp.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Bare for å være sikker på at dette er forstått:
Ut fra høyde og vekt har den jenta altså BMI (KMI) på 18,6, altså normalvektig så vidt over undervektig. Dette er altså en slurveifeil fra helsesøster, de har kommet til å bruke feil ark. Litt mye bråk for lite. Dette har altså ingenting med at BMI gjør tynne folk tykke, dette er bare en banal feil.
KMI må regnes om til ISO-KMI. Da ser det annerledes ut.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Dettan blir for teit, den jentungen er fan meg ikke overvektig.
Kropshysteriet går for langt, når vi ikke lenger tåler at mennesker avviker fra normalen aldri så lite. Ingen mennseker er like, det er bare idiotisk å tro at alle mennesker er overvektige bare fordi de avviker litt fra normalen.
Er det rart barn ender opp som anorektikere, når til og med ansvarspersoner oppfører seg slik som dette.
Noen bør få sjekket hodet sitt en gang til, for man kan ikke slippe sånne mennesker løs på norske barn. Da ødelegger de dem før vi aner ordet av det.
At å være frisk ikke er det samme som å være perfekt hele tiden, er ikke så vanskelig å skjønne. Man roper ikke au før det faktisk gjør vondt.
Nei, man roper ikke au før det faktisk gjør vondt. Men om man tar noen forholdsregler (forebygger) så slipper man kanskje å få vondt i det hele tatt.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Blogginnlegget er søppel. På den ene siden argumenterer det med at måling på åtteåringer ikke predikerer overvektsproblemer som voksne hos enkeltindivider. På den annen side slår det fast at en “iso-kmi” på 18.7kg er klar overvekt og fortjener samtale, men unnlater å nevne at jenta ville vært normalvektig med en halvkilo mindre vekt og en cm høyere høyde (18.1).
Med andre ord er marginene så små i dette måletallet at tykkelsen på håret, do-rytme og hvorvidt ungen hadde drukket vannflaska si den dagen eller ikke avgjør om det er tid for bekymringssamtale. Alt på bakgrunn av et måltall som i følge artikkelen ikke predikerer noe hos en åtteåring.
Å slå fast overvekt hos en åtteåring på bakgrunn av dassrytme er idiotisk.
Hvor skal man sette grensen da? Skal man sette den på øyemål? For et sted må grensene gå.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Unskyld, hva? Hvor man skal sette grensa, for den må gå et sted? Du mener vel ikke alvorlig at du proklamerer gyldigheten av iso-kmi uten å vite hvor grensa skal gå? Grensa skal man naturlig vis sette der hvor prediktoren er gyldig, det er ikke noe man pønsker ut mens man sitter på dass! Enten viser forskning at det fra et sted på iso-kmi-skalaen er vesentlig forbindelse mellom høy iso-kmi hos åtteåringer og overvekt hos voksne, eller så gjør den ikke det. I begge tilfeller burde du vite det dersom jobben din er å kalle inn folk til samtale. Det er ikke noe vits å sette noen grense i det hele tatt så lenge iso-kmi ikke predikerer annet enn at kommuneoverlegen ikke er kjent med statistiske metoder.
Eller, sagt på en annen måte: hvis forskning ikke sier hvor grensa skal gå, så er ikke innkallingene dine mer nøyaktige enn om alle ungene på helsekontrollen triller en terning, og de kalles inn til samtale som får 4.
La meg sitere overskrifta di: “Jo, ungen din er faktisk overvektig.” Det slår du fast selv om kilden din er Dagbladet og det kun skal målingsunøyaktigheter i størrelsesorden av et dobesøk og en lunsjpause til før du har feil, og du slår det fast på bakgrunn av en skala du ikke kjenner verken gyldighet eller prediksjonsverdi av.
Det er uverdig av en kommuneoverlege å publisere slikt vrøvl.
Jeg anbefaler deg å endre overskrifta di til følgende, som er det eneste du synes å ha faktisk dekning for:
“Ungen din har i en måling av ukjent kvalitet fått målt en iso-kmi som tilsier at hun med ukjent sannsynlighet, avhengig av målingsunøyaktigheter og dagsform, har et forhold mellom høyde og vekt som er høyere enn noen tenkte ut at var passe en gang de satt på dass og funderte over livet, vekt og høyde hos barn og hvordan det forutsier forholdet når de vokser opp.”
Videre kan du endre innholdet til “Vi aner ikke om unger med høy iso-kmi har større sannsynlighet for å bli overvektige som voksne enn unger med lav iso-kmi, eller hvor grensa på iso-kmi-skalaen eventuelt går for når denne sammenhengen blir veldig sannsynlig. Men noen har satt ei grense, så selv om vi ikke vet om grensa har noen betydning for framtidig eller nåværende vektproblematikk, velger vi å kalle inn akkurat din unge til en samtale med ukjent formål.
Det jeg lurte på var hva du mener man skal bruke som grense, eller sagt på en annen måte, hvem skal man tilby en samtale? Vi har ikke verktøy som er så veldig mye bedre, kommunehelsetjenesten i norske kommuner har ikke maskiner som måler fettinnhold i forhold til muskelmasse og for å være ærlig så tror jeg det ville føre til et enda større kroppshysteri enn gammeldags måling og veiing. Og det er de nasjonale faglige retningslinjene som sier at det er ISO-KMI som skal brukes, ikke jeg 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Jeg vil flåsete svare på spørsmålet ditt slik: dere burde fått en apekatt til å kaste tre dartpiler mot et klassebilde, og kalle inn de som apa treffer. Det er de som kommer til å bli overvektige når de blir store.
Kun hvis dere har vitenskapelig grunnlag for å tro at deres svar er bedre enn mitt svar er det greit å kalle inn til samtale, og i så fall kan dere lese ut rimelige grenser fra de gjeldende artiklene.
Hvis man ikke har noe gode predikatorer for hvem som burde kalles inn, så kan man vel enten nøye seg med å sende brev til foreldrene til de ungene som ikke henger med i kroppsøvingstimene. (Regner med at helsesøstrefortsatt får oppdatering på hvordan de enkelte skolebarna klarer ulike prestasjonskrav og -merker gjennom skolegangen?) Alternativt kan man sende ut et generelt informasjonsbrev til alle. Slik det er lagt opp nå er det ingen grunn til å tro at man kontakter rett familier, men snarere har en overtendens til å innkalle foreldre til atletiske barn, (de med mye muskelmasse) som nettopp er de som antagelig er minst grunn til å bekymre seg over.
Takk for denne fantastiske kommentar, som nesten gjorde det unødvendig å kommentere ytterligere. Men det er klart det finnes overvektige barn, hvis foreldre trenger en samtale. Feks de som ikke klarer å drive med idrett eller være med i skolens gymtime fordi de er for tunge. De som blir hemmet i deres daglige livsutfoldelse pga overvekt. Og dette er faktisk noe man ser med det blotte øye, til det trenger man verken vekt eller måling. At man skal foreta personlige samtaler for å forebygge overvekt, er ren utopi.
Nei det er ikke utopi. Å informere foreldre om vekt og høyde samt tilby samtale kan være med på å stoppe skjevutvikling. Og det er der helsesøster bør jobbe..forebyggende. Dette har jeg god erfaring med. Å hjelpe de som er overvektige krever gjerne at langt flere instanser er inne i bildet, krever mer ressurser av både foreldre/familie og oss. Et barn som blir overbektig mister på et tidspunkt “lekenheten” sin og dår en voksen måte å bevege seg på. Dvs korteste vei fra A til B. Og vi tilbyr samtaler, vi kaller ikke inn. Så om man vet at man har ett barn som er aktivt, frisk og at man har et ok kosthold så kan man bare ignorere brevet! Mange foreldre sier på sin side ting som “uff ja..i det siste har vi vært litt sløve med kosten og har jo merka det på klærna hans” og ved info om at det har gitt litt utslag så tar familien noen mindre grep og kurven staniliserer seg. Har ingen oversikt over hvordan de presterer i ulike fag. Jeg har hatt ca 280 elever og vært på skolen 1 dag i uka. I realiteten blir det ikke ofte en dag og hvis du ser mitt tidligere innlegg kan du se hva vi ofte bruker tiden vår på..
Det finnes mange usikre foreldre som ikke klarer å ignorere et brev om at ditt barn er overvektig når det absolutt ikke er det. Og det finnes ikke belegg for å si at samtaler med normalvektige barn har ført til at de har forblitt normalvektige.
Dette blit helt feil, uansett hvem sin feil det er!
Ja, det er foreldres ansvar å sørge for at deres barn spiser variert, sunt og får mosjon i form av lek, idrett og aktivitet. Men det finnes så mye mobbing på grunn av vekt, at dette kan faktisk skade barnet når det er så ungt!
Føle press at man ikke er fin nok, tynn nok eller rett å slett god nok!
Dette vet jeg. Da jeg var rundt 10, var jeg litt større enn normalen. Dette ble jeg mobbet for. Jeg begynte veldig tidlig å ikke unne meg noe godt, bare spise når jeg følte jeg måtte for å glede mine foreldre, gråte over det stygge som ble sagt til meg.
Lenge spiste jeg bare knekkebrød å drakk bare vann/juice.
Jeg kom heldigvis over det. Men det tok tid.
Når man er barn, skal man ikke tenke på at man må være tynn! Man skal leke, ha det gøy å ikke ha bekymringer!
Hvordan tror du at de barna som desverre er litt større enn dette, føler det når de ser at denne tynne jenta her, framstilles som overvektig??
Syk verden vi lever i, at man må ha midjen til en modell for å være normal!
Helt enig. Som barn skal du ikke tenke på det. Men som mamma eller pappa skal du tenke på barnets kosthold og vekt. Enten det vipper den ene eller den andre retningen.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Her var det mye meninger og synsinger. Da jeg så innlegget og bildet på Facebook, så jeg ingen tjukk jentunge, og orket ikke lese mer. Men dette blogginnlegget fattet jeg interesse for. Og jeg synes det er et vettugt innlegg i debatten. Jeg har en sønn som har vært til sjekk for både syn og hørsel og det ene med det andre gjennom årene og jeg hevder at enhver som SER ungen din, er en velsignelse. Også ivrige helsesøstre. Her inviteres det til en samtale og da kanskje ting blir bedre forklart.
Da det var veiing og måling i sønnens klasse, var det mye snakk på forhånd om at alle er fine unger og at ingen skulle tvinges til å oppgi vekt om de ikke ville. Med bakgrunn i dette blogginnlegget, vil jeg kanskje si at jeg er overrasket over at vi ikke har fått et brev. Vi vet at ungen har magebulk og at han beveger seg for lite….
En mamma i klassen fikk brev og var riktig fornærmet. Men kanskje det skulle vært en pekepinn om å slutte å sende pommefrites i matpakken?
Her i huset er vi glad i godteri og både jeg og far er tjukke. Men aktive. Det er vårt ansvar å sørge for at ungen ikke blir tjukk, og er aktiv. Hvis en fagperson eller to ser det og gir oss et hint, blir jeglei meg og sår (kanskje mest på egne vegne) men jeg må være glad for at ungen min blir sett og fulgt opp.
Ja, dette ble rotete, men det bare ramler ut her.
Siri Vil gjerne at du leser denne blogposten Ferdig hos tannlegen – for denne gangen
Takk for lang kommentar. Det virker som om du er reflektert og har tenkt gjennom dette. Og det er det viktige. Og det er det som er målet med samtalen hos helsesøster. Og det er forferdelig trist at så mange foreldre reagerer med sinne og irritasjon på invitasjonen fra helsestasjonen.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Godt skrevet Laila! Jeg tenker at vi som foreldre ofte kan være vel lette å krenke, vi (meg selv helt klart inkludert) tar alt så personlig. På en slik helsekontroll, hvor alle friske undersøkes, må man nødvendigvis bare sette en grense et sted – og kalle inn alle som ligger over eller under – for deretter å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Et litt mer personlig brev enn dette syns jeg imidlertid man kanskje kunne tatt seg bryet med, men det er nå så. Det er lettere for meg som jobber i spesialisthelsetjenesten å ta en direkte telefon eller skrive et personlig brev enn hva det er ved en helseundersøkelse av flere hundre barn. Jeg jobber og med barn, men er “heldig” i den forstand at de kommer tilbake på kontroll både titt og ofte. Har derfor mulighet til å se vektkurven an, heller enn å kaste meg på et enkelttall som ikke ser så bra ut. Barn vokser (og spiser) litt i rykk og napp. Men ingen foreldre bør ta seg selv for høytidelig til at slike ting påpekes – så får man heller avklare det i etterkant. Vi har jo helsekontroller av en grunn, og det er jo for å fange opp problemer som foreldrene selv ikke fanger opp og kontaker lege for. Det er sannelig ikke lett for meg heller å se at sønnen min ikke er pur perfeksjon! Bortsett fra når han trasser da. Da er det ganske lett 😉
På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten Barnehagen vår
Brevet kan godt gjøres mer personlig også i kommunehelsetjenesten. Det går faktisk an å lage en mal som forklarer mer og gir mer info en dette 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Skrev et lang innlegg, men det er noe problemer med nettsiden din tror jeg (eller min …) Moralen er at dette er et meget bra og treffende innlegg! Veldig enig!
På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten Barnehagen vår
Jeg beklager men hun er faktisk ikke overvektig. Da vil jeg påstå tabellen er for snever og kanskje det mange etterspør er om ikke man skulle se på barnet og deretter vurdere. Ikke skrive ett slikt brev 6 mnd etterpå. Dette bekrefter og litt det jeg ofte hører og selv har opplev, nemlig at skjema og tabeller blir fasit. Som sykepleier, dog ikke praktiserende så mener jeg fortsatt at man skal se personen foran seg.
Brevet burde vært sendt ut tidligere, så langt er vi enige. og klart man skal se personen foran seg. Men man må ha noen retningslinjer og tall å gå etter ellers vil det bli fryktelig mye forskjellsbehandling rundt omkring i dette landet. Og skjønnmessinge vurderinger som iallefall blir gale.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Jeg har ikke fulgt så godt med i denne debatten, men kan ikke si annet enn at jeg synes dette innlegget var superbra!
lavFODMAP Vil gjerne at du leser denne blogposten Web-TV om IBS og lavFODMAP-dietten
Tusen takk 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Merker meg at du har slettet mitt innlegg noe jeg finner underlig da jeg faktisk påpekte at du må ha forståelse for at andre ikke har den kunnskapen du har og kan da ikke drive å kritisere andre reaksjonsmønster. Det er direkte nedlatende av deg. For det om du er lege har du ingen rett til å sjikanere andre for deres reaksjonsmønster. Regner med at du også sletter dette innlegget for du er av typen som sensurer meninger du ikke liker tydeligvis. Takk for meg kommer ikke til å besøke bloggen din mer nei. Vis respekt for mennesker istedenfor å moralisere er mitt råd til deg.
Tror ikke jeg har slettet noen kommentarer. Men bloggen har et filter som legger enkelte kommentarer til godkjenning. Det gjelder særlig kommentarer fra folk som ikke har kommentert ofte før og som bloggen ikke kjenner igjen. Og da må jeg manuelt inn og godkjenne. Vi er på ferie og jeg har derfor ikke vært inne så mange ganger og godkjent i dag, men hadde tid først nå på kvelden.
Jeg har full forståelse for at andre ikke sitter inne med kunnskapen jeg har, og det var nettopp derfor jeg skrev innlegget. For at flere skulle kunne forstå hvorfor slike brev blir sendt ut og hva som er årsaken til det. Jeg synes brevet er dårlig formulert, men grunnene til å sende det ut støtter jeg fullt ut.
Nei, ungen er ikke overvektig.
BMI / KMI er ikke noe helsesørtre bør bruke, det sier lite.
Jo, du er faktisk uvitende.
Hva bør de bruke da?
Det er de nasjonale faglige retningslinjer som forteller helsesøstrene hva de skal bruke, det er jo ikke noe de finner på selv. Og jeg lurer også på hva man skal bruke for å sette streken et sted for hvem som skal innkalles til undersøkelse. For jeg regner med at ingen er interessert i at hver enkelt helsesøster skal gjøre det etter skjønn?
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Godt skrevet. Jeg er faktisk enig mye av det du skriver og tenker at forebygging av overvekt er kjempe viktig. For hvor mange ganger har jeg ikke sett 4. og 5. klassinger som er litt små lubne… Og som sakker akterut i gymmmen, jeg er barnefysioterapeut, så ser mange barn! Og også barnehagebarn, som jeg mener burde fått samme veiledningen. Men jeg tenker at tidspunktet for utsendelse av dette aktuelle brevet kanskje bør vurderes? Dette bør jo gi foreldrene anledning til å snakke med helsesøster ,få en forklaring og leseforståelse- før en lang skoleferie. Lykke til! Og godt jobbet, helsesøster! Du gjør jo bare jobben din.
Enig med deg. Å sende ut dette brevet midt i ferien og med så lite forklaring var ikke greit.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Synes det er forkastelig at helsesøster og Didriksen får så krass kritikk!
Ja, kroppshysteriet er i overkant helseskadelig! Men kjære vene, Didriksen skriver faktisk no alle burde lære seg; nemlig å være en positiv og slu forelder!
Jeg var selv et overvektig barn, og det var sårt! Jeg var glad i god mat, og fikk spise nærmest det jeg ville. Da jeg var barn fikk jeg godter på lørdager, for jeg var jo blitt fortalt at man selvfølgelig ikke kunne spise sukker i ukene. Men hva hjelper det, når jeg kunne få spise tre skiver til ett måltid, forsyne meg fritt av middag, osv… Overvekta fortsatte selvfølgelig helt inn i voksen alder. Som voksen har jeg lært meg hva som er greit å spise og ikke. Dette kunne jeg jo ikke, ingen hadde lært meg gode matvaner.
Man blir bitter av anoreksi, overvekt, kroppshysteri… Det er avskyelig! Derfor er det faktisk avgjørende å få laget gode vaner hos barna, FØR de begynner å oppdage hva som skjer ute i den store verden! 8 år er en naturlig alder for helsesøster å sjekke hvordan det står til i de enkelte familier. Det er ikke ondskapsfult! Det er nødvendig!!
Det er akkurat slike barn som deg man ønsker å nå og hjelpe. Men veien må gå gjennom foreldrene og ikke barna og det er fryktelig sårt og vanskelig for mange foreldre. Jeg håper at flere foreldre tenker som deg og jeg håper at det kan komme mer ressurser til helsesøstrene slik at de kan få anledning til å gjøre denne jobben skikkelig.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Dette er og blir et vanskelig og ømt tema. Det er jo de små skattene våre det er snakk om, og du har nok veldig rett når du sier at vi ofte går til motangrep når vi føler oss krenket eller at noen sier at det vi gjør er galt.
Jeg er helt for at vi må gjøre grep med tanke på hvordan samfunnet vårt i dag er mer overvektig enn før.
MEN, jeg syn dessverre fokuset på vekt er alt for stort i dagens samfunn. Jeg kjenner personer som etter råd fra helsesøster vurderer å redusere mattilgangen til dens nyfødte baby, og jeg kjenner barn i 8 års alderen som er på “slankekur”.
Hva med å ha felles veiledning for alle foreldre om kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen?
Anita Husevåg Vil gjerne at du leser denne blogposten Hva skal jeg kle pÃ¥ babyen i varmen?
Nyfødte skal ikke slankes. Og åtteåringer skal heller ikke på slankekur, men man kan begrense ytterligere uønsket vektoppgang. La lengdeveksten gå sin gang mens vekten står mer i ro. Og da er det bedre kosthold og mer fysisk aktivitet som er svaret. Men det er vanskelig, fryktelig vanskelig. Og sårt…
Foreldre får jo veiledning om dette på helsestasjonen når barna er små. Men det er langt mellom kontrollene etter de første to år. Kanskje skulle man hatt flere kontroller på helsestasjonen også av tre-fem-sju og niåringer. Men det krever en økt satsning av ressurser til helsestasjonene.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Jeg hører med til dem som hele tiden mens jeg gikk i barneskolen… f.eks. høyde 1.40 – veide 40 kg…
Og jeg var ikke feit…. jeg var tung og sterk.
Feit ble jeg først når jeg veide 75 og målte 1,68……
Så det er noen som er styggfeite når de måler 1,40 og veier 40… men en unge som driver fysisk aktivitet og ellers er frisk….. lær den hva som er god mat og sunn mat.. og at snop hører helgen til.
http://www.journalslibrary.nihr.ac.uk/hta/volume-19/issue-43#abstract
Du burde lese den ovenstående artikkelen fra Health Technology Assessment vedrørende sammenhengen mellom kmi hos barn, og overvekt og dødelighet hos voksne, og så burde du gå og tenke deg godt om. Ikke bare proklamerer du offentlig som lege overvekt hos denne ungen på meget tynt grunnlag, men ved å kun sende brev til ungene med høy iso-kmi beviselig feilprioriterer du ressursbruk mot overvekt.
Konklusjonen i rapporten starter slik: “Childhood BMI is not a good predictor of adult obesity or adult disease; the majority of obese adults were not obese as children and most obesity-related adult morbidity occurs in adults who had a healthy childhood weight.
Skjønner ikke hvordan du ka si det du sier når resten av konklusjonen er: “However, obesity (as measured using BMI) was found to persist from childhood to adulthood, with most obese adolescents also being obese in adulthood. BMI was found to be reasonably good for diagnosing obesity during childhood. There is no convincing evidence suggesting that any simple measure is better than BMI for diagnosing obesity in childhood or predicting adult obesity and morbidity. Further research on obesity measures other than BMI is needed to determine which is the best tool for diagnosing childhood obesity, and new cohort studies are needed to investigate the impact of contemporary childhood obesity on adult obesity and obesity-related morbidities.
Om du ikke vet forskjellen på å være på grensa til overvektig og å være obese, foreslår jeg at du leser mer av rapporten enn konklusjonen. Det er veldig kostbart for samfunnet å bruke dyrebar helsesøstertid på samtaler med bakgrunn i teorier det beviselig ikke er dekning for.
Det er jo hverken jeg eller landets helsesøstre som har funnet på dette da. Det er de nasjonale faglige retningslinjene som sier at alle som kommer over grensen for overvekt skal tilbys samtale (mer ordet tilbys) og de som kommer over grensen for fedme skal innkalles til samtale, veiledning og oppfølging. Så om du mener vi bruker tiden vår feil så er vel helsedirektoratet rett sted å rette kritikken. men jeg har faktisk tro på at forebygging virker og at en samtale med foreldre om kosthold, i tidlig fase, kan ha kjempegode resultater på sikt. I befolkningen vel og merke.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Da er det muligens litt dust at av de ungene som er overvektige som barn er det bare 45% som ender opp som overvektige som voksne, og at de kun utgjør 20% av den totale overvektige populasjonen over 30 år (i følge artikkelen, spesielt figur 23 og teksten omkring).
Med rundt 60’000 unger per årskull, og en overvektslimit på 85%-percentilen, betyr det at dere skal snakke en times tid med 9000 åtteåringer, hvor 5000 ikke vil blitt overvektige uansett. De resterende 50’000 får ingen spesiell oppfølging, men av disse kommer 20’000 til å bli overvektige når de er over 30 (igjen som nevnt fra artikkelen, hvor de voksne overvektige som var overvektige som barn utgjør 20% av de som er overvektige når de er over 30).
Med andre ord er sannsynligheten for at en åtteåring som måler overvekt skal være overvektig ved trettiårsalderen 45%, men sannsynligheten for at en normalvektig skal være overvektig på samme tidspunkt er 20000/50000 = 40%.
Som du ser er det ganske toskete å begynne å kalle inn til samtale i dette tilfellet. Det er sløseri, og det er veldig skeivrettet. Skal du redusere fedme i befolkningen må du bruke ressursene på å behandle befolkningen, ikke kaste bort ressursene på kjempedyre tiltak på bakgrunn av 45% vs. 40% sannsynlighet.
For unger i kategorien “obese” er situasjonen naturlig vis en helt annen, og der er det klart mer nyttig å ha samtaler, også for umiddelbar helsegevinst også som barn, men det gjør sannsynligheten for at de som bare er overvektige forblir overvektige enda mindre enn 45%.
Forøvrig: det er ikke en invitasjon når det står “ta kontakt med helsesøster”. Det er en innkalling. Videre er det ikke helsedirektoratet, men DU, som argumenterer veldig sterkt i din egen blogg for hvorfor det er så viktig med denne samtalen til denne jenta, så å henvise til helsedirektoratet er svakt. Da kan du heller slette hele artikkelen dersom du ikke har tenkt å revidere den kraftig.
Den forrige kommentaren er ukorrekt. Det er (20k-4k)/50k = 32% sjanse for at en ikke-overvektig unge blir overvektig som trettiåring dersom artikkelen stemmer. Det forandrer ikke argumentasjonen forøvrig.
For det første syntes jeg det var fint å lese dette blogginnlegget, det la til noen reelle nyanser i det jeg først hadde oppfattet som svarthvitt. Bra!
Og for det andre må jeg få berømme deg for å kommentere på diverse kommentarer her etter innlegget ditt, på en saklig og ordenlig måte, når folk kaller deg både inhabil og moraliserende og uvitende. Nettkommentarer er slitsomme greier og jeg synes du takler det fint. Stå på, fru doktor!
frkfigenschou Vil gjerne at du leser denne blogposten ferie midt på dagen væffal
Tusen takk 🙂 Prøver å være saklig i allefall. Uten saklighet er det lite vits i å diskutere er nå min mening 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Det er klart det er viktig å følge med på om barnet utvikler seg riktig i forhold til alder, vekt og høyde, men jeg ser ikke hvorfor det skal gjennomføres på denne måten. Hvorfor ikke ha et obligatorisk foreldre- og barnseminar en gang i året hvor man går gjennom hva som skal til for å ha god helse (og da tenker jeg ikke bare på mat, men hva som skal til for å ha et bra liv alt i alt)? Som en del av et sånt seminar, kan helsesøster ha innlegg om hvorfor man ikke bør spise kjeks og godis midt i uka, og om hvorfor det er så viktig å få i seg frukt og grønt. Det er ikke nødvendig å fokusere på vekt en gang, men på god helse
Dette med å sette sånne rigide mål på hva som er usunn vekt og ikke, er veldig gammeldags på flere måter enn én. Jeg er selv sykepleier, og jobber med barn. Vi mennesker bærer på forskjellige gener, og noe som vi ikke skal glemme, er at overvekt har en tendens til å “hope seg opp” i noen familier. Det er rett og slett fordi noen har en genetisk disposisjon for å bli overvektig. Det trenger ikke engang å bety at barnet spiser spesielt usunt. Noen mennesker legger lettere på seg enn andre, det er IKKE en myte! Noen legger på seg nærmest bare ved å se på et kakestykke, mens andre kan glefse i seg som gale hyener uten å legge på seg så mye som ett eneste gram. Men det som faktisk teller, er det indre – og da mener jeg bokstavelig talt. En slank person som spiser dårlig mat, kan ha skyhøye fettverdier i leveren sin og ligge an til en tidlig død, mens en lubben person som spiser normalt og er i aktivitet, kan være frisk og sprek som en gyngehest.
Når det gjelder spiseforstyrrelser, er dette en type sykdom som bare blir mer og mer utbredt. Den antar også andre varianter enn de klassiske symptomene som ved bulimi og anoreksi. Spiseforstyrrelser er de psykiske lidelsene som tar livet av flest. Ikke selvmord. Ikke depresjon.
Hos en kvinne, kan vekten variere opp til 7 kg (!) på en mnd uten at det betyr at hun har lagt på seg. Det er fordi kroppen holder på mer væske i noen perioder enn andre. Det kan være på grunn av menstruasjon, migrene eller andre tilstander. For å vite om vekten faktisk er på vei opp, eller på et usunt nivå, må man veie seg en gang i uken i minst fire uker. Dette er hos en voksen kvinne. Også hos menn varierer vekten ganske mye naturlig i løpet av en mnd. Disse tingene jeg nevner her, er fakta, ikke synsing. Dersom barnet har drukket en halv liter vann uten å ha tisset, vil barnet veie et halvt kilo mer enn det gjorde før det drakk en halv liter vann. Når vi ser på alle disse faktaene samlet, blir det tydelig at hele opplegget er totalt idiotisk, og at et sånt brev nettopp kan være katalysatoren for at et barn utvikler en spiseforstyrrelse.
Takk for lang og god kommentar. Jeg synes ikke hele opplegget er helt idiotisk da jeg tror en forebyggende samtale med foreldre stort sett alltid vil kunne føre til noe bra. Det vi derimot kan være enige om er at hverken gjennomføring av veiingen eller målemetodene vi har i dag er eksakte eller perfekte. Men det er det vi har og det er bedre enn ingenting, og gjort rett og på en god måte tror jeg at man kan se resultater av denne forebyggingen om noen år. Men som med all forebygging, man ser ikke resultatet før lenge etterpå.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Nei, økning i fettmengde er nøyaktig lik overskuddet av inntatt energi, med andre ord inntak minus forbruk. Det finnes ingen gener som gir “noen familier” evnen til å bryte termodynamikkens lover. Det er derimot velkjent at overvektige mennesker grovt undervurderer mengden de spiser.
Hei, Anbefaler deg å lese en reflektert artikkel jeg leste i går vedrørende samme tematikk:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/barn-og-familie/forenklet-forstaaelse-av-kroppsvekt/a/23487278/
En artikkel med en annen vinkling enn du, men som jeg mener er et viktig bidrag til den aktuelle tematikken.
Leste en god og nyansert artikkel om samme tematikk i går:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/barn-og-familie/forenklet-forstaaelse-av-kroppsvekt/a/23487278/
Anbefales for en litt annen forståelse av samme tematikk som kan få store konsekvenser for barn i ulike variasjoner og størrelser!
God lesning!
Min oppfatning er at selv om tanken bak veiingen og oppfølgingen trolig er god, og til og med riktig er det først og fremst en KOMMUNIKASJONSMESSIG KATASTROFE. Overvekt er et mildt sagt ømtålig tema, og BMI er en upresis og omstridt måleform. Da KAN man ikke formidle slike “funn” og bekymringer i brevs form helt ut av det blå. Det er ELENDIG og en hårreisende lite gjennomtenkt rutine. Det er ikke dette helsesøsteren sin feil. Hun følger antakelig en rutine hun har blitt servert. De som har skrevet, vedtatt og formidlet rutinen, derimot, bør få hjelp av noen som forstår kommunikasjonsfeltet. Jeg kan helt gratis gi dem en enkel oppskrift for å komme bedre ut neste gang:
1) RING foreldrene først, forklar hva som måles, hvorfor, hvilke utfordringer og svakheter metoden har og inviter dem til et møte for å forklare nøyere, få oversikt over kosthold og fysisk aktivitet og diskutere forbedringspotensiale
2) send brev ETTER å ha snakket med dem der møtedato og agenda bekreftes og resultatene av målingen presenteres skriftlig, og gjenta i brevs form forklaringene om hva, hvorfor og metodens svakheter.
Ja, dette vil være mye dyrere enn å bare sende en papirlapp i posten. Da må administrasjon og politikere sørge for at skolehelsetjenesten får et budsjett som kan håndtere det. Det koster litt i dag, men hvis vi kan øke bevisstheten rundt kosthold og mosjon allerede på barneskolen og bidra til gode livsstilsvalg vil vi spare milliarder i det lange løp. Samfunnsøkonomisk lønnsomt med andre ord.
Det som fascinerer meg her er hvorfor foreldrene ikke bare plukket opp telefonen og tok en prat med de som sendte ut brevet. Hadde jeg fått et slikt brev til min sønn, ville jeg tenkt: – Her må det ha skjedd en misforståelse et sted. Hva mener de, egentlig?
I stedet postet de rett ut på Facebook, og fikk mange sjokkerte og velmenende naive mennesker til å dele i harnisk.
Det mest sjokkerende med dette brevet er at de skriver “for samtale i forhold til aktivitet osv” Det heter “for samtale OM aktivitet osv”
Ser ut som du fikk det litt travelt i ferien din her, Laila 🙂 Vil bare si at jeg er enig i at det bør gjøres tiltak for å forebygge fedme, men jeg er ikke helt enig i metoden som brukes.
Ønsker deg fortsatt god sommer 🙂
Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Bootcamp @ VG- lista
nei, man kan godt diskutere metodene. Men nå finnes det nå en gang nasjonalfaglige retningslinjer, på samme måte som det finnes for oppfølging av røykere, for diabetikere, for hjertesviktpasienter osv. og om jeg kan synes at grensene de har satt for HbA1c hos gravide er for lav for at det reelt sier noe om diabetes så er det alikevel den grensen jeg må bruke når jeg skal henvise dem til kvinneklinikken for oppfølging. Og det samme er det er. Høyde og vekt er de målene som skal tas. Så kan man diskutere hvordan situasjonen rundt veiingen skal være, hvordan oppfølgingen skal være, hvordan brevene skal utformes osv. Inntil det komme nye retningslinjer 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Stakkars jente som får bildet, navnet og slike overskrifter spredd ut i Norge.
Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for arbeid med både overvekt i Norge.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge. Dette er det Helsesøstre og øvrig helsetjeneste har å forholde seg til i sitt arbeid med temaet.
De internasjonale måleenhetene for vekt er BMI, KMI, og brukes over hele verden. En kan mene hva en vil og ha mange andre målemetoder, men dette er de internasjonale måleenhetene som er i bruk. Derfor blir de også brukt i Norge.
Landsforeningen For Overvektige var med som brukerrepresentanter i gruppen som utarbeidet retningslinjene.
All sykelig overvekt starter med litt overvekt, derfor er LFO opptatt av forebyggende folkehelsearbeid i et bredt perspektiv. Vi har blant annet jobbet mye med folkehelsemeldingen som ble lagt frem i vår, fordi vi mener det er mange måter å forebygge vektproblemer på.
Vi har også vært med å jobbe frem at vi igjen skal få veiing og måling av barn i skolealder som ett av flere forebyggende tiltak til vektproblemer og spiseforstyrrelser. Selv om mange av oss har opplevd den ekstreme belastningen som ligger i de gamle målemetoder der vi alle sto i kø og helsesøster formelig “ropte” ut kiloene så alle fikk vite vekten til alle. Nettopp derfor har vi vektlagt at det må være helt klare føringer for hvordan veiingen skal foregå – ikke offentliggjøring av vekt osv.
Vi har også vektlagt at dersom barna er over eller under “normen” så skal foreldrene kontaktes og barnet følges opp på en god måte.
Det skulle jobbes frem gode nasjonale rutiner for hvordan dette skal gjøres for å få til foreldreveiledning slik at barna ikke skal bli unødvendig belastet med vektfokus.
Det å forebygge vektproblemer gjelder både overvekt og undervekt, anoreksi og overspising. Som leder for LFO Hordaland avd, Bergen var jeg med i en pilotgruppe under ledelse av Lektor Gudbjørg Øen ved Høgskulen på Stord. Hun er ansvarlig for videreutdanning i arbeid med overvekt for voksne og for barn.
Pilotgruppen bestod av både 1. og 2. linje tjenesten – dvs. helsesøstre og fysioterapeuter i 5 kommuner, BUP, Helseforetak, utdanningsinstitusjoner og brukerrepresentanter som sammen jobbet for å finne gode rutiner for oppfølging, se på kompetansebygging,samarbeid mm. Gruppen så også på hva som kan gjøres for de som like vel utvikler overvekt eller undervekt i ung alder. Prosjektet fikk ikke videre midler, og ble avsluttet før en fikk utarbeidet gode rutiner mm; men det er laget rapporter som kan brukes til videre arbeid.
Dessverre vil det være barn som utvikler både over og under vekt, og det er viktig å fange opp disse så tidlig som mulig for å kunne gi best mulig hjelp og begrense problemene mest mulig. Så vil det være mange familier som får en ekstra time med kostveiledning hos helsesøster – kanskje mer et gode enn noe annet ?
Det som kommer nå med foreldre som går stort ut er dessverre et symptom på dagens bruk av sosiale media – og medias “hysteriske oppblåsing” av saker som bedre kunne vært dekket med faglig vinkling i utgangspunktet. Det er jo lov å bruke hodet litt og tenke over hva en involverer ungene i også – trengte de egentlig fortelle om dette til barnet? Må barna involveres i alt – eller skal de få lov å være barn og overlate offentlig korrespondanse til de voksne ? LFO har i sine uttalelser vært klare på at dette arbeidet skal involvere foreldrene og hele familien, og at en må unngå å stigmatisere det ene barnet.
Ååå så takknemmelig jeg er dette blogginnlegget! Det er så tatt på kornet. Har selv sendt ut slike brev og samtidig har jeg ringt. Det var mange utfordringer med å ringe folk også, tid/sted/reaksjoner osv. Ett annet aspekt er at det er vanskelig for mange å forstå er at vi må si ifra tidlig, det er mye lettere å justere vekt for foreldrene helt i starten av en skjevutvikling. Foreldre med barn som er svært overvektige trenger ikke brev. De vet det allerede. Ser det kommer forslag om å kalle inn alle. Joda..i en ideell verden er det lurt. Men det er ikke tid. En helsesøster kan ha en dag i uka på skolen og da skal vi ha grupper, sette vaksiner, følge opp barn med vansker, samarbeide med lærere, PPT, spesialisthelsetjenesten, barnevernet osv osv. I tillegg er det jo mange barn som vil snakke med oss. At brevet ikke ble sendt før etter 6 mnd sier noe om arbeidsmengden til den stakkars utskjelte helsesøsteren. Et annet aspekt er at mange foreldre vurderer barn ut fra en voksen målestokk. En 3 kl skal etter malen i utgangspunktet være “ganske tynn” fordi de ikke skal ha kommet til fedmevendepunktet ( stadiet hvor deler av muskelmassen blir gjort om til fett). I dag ser vi at mange barn når fedmepunktet tidligere enn før. Hadde man sett klassebilder av en 3 klasse for 30 år siden og nå ville man sett store forskjeller. Selv har jeg aldri vært innenfor min anbefalte BMI. Tung men ikke overvektig. Helsemessig burde jeg ligget lavere. Visuelt sett ser jeg nok “sunnere” ut med 4 – 5 kg over men det er i en debatt viktig å skille mellom hva som er best for helsa og hva som er mest visuelt.
At vektkontrollen burde vært mer individrettet og personlig er jo greit nok det men da blir det større fokus også. Skal vi virkelig ta frem fettklype? De aller fleste barn henger seg ikke nevneverdig opp i disse vektkontrollene. De er vant til å gjøre det hos helsesøster. Men når foreldre setter i gang prosesser som nå..det er de fokuset blir uheldig. Den eksponerte jenta hadde kanskje aldri tenkt på egen vekt overhodet før foreldrene velger å gå ut på den måten de gjorde.
Du skriver noe viktig: “og samtidig har jeg ringt”. Det er så viktig å gjøre det samtidig, slik at foreldrene får svar på umiddelbare spørsmål raskt og at dere som helsepersonell får mulighet til å sikre at mottaker faktisk forstår budskapet. Skjønner godt at det er utfordringer med å ringe, både tids-/arbeidspress og eventuelle reaksjoner. Når det første del er det et ressursproblem som må løses politisk, men når det gjelder reaksjonene kan jeg garantere at det er mindre ubehagelig å snakke med en forbannet forelder enn å snakke med en journalist i VG..
@strogstad Vil gjerne at du leser denne blogposten Del presentasjonene dine!
Takk for god kommentar. Veldig enig med det du sier!
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Dette var en reflektert og god kommentar!
Jeg tror jeg snakker for mange helsesøstre at mye av det som er kommet frem har vi diskutert, og mange har vært skeptiske til følgene av denne veiingen.
Det var uheldig at brevet ble sendt ut så langt etter at veiingen er foretatt og
ordlyden kunne vært bedre! Dette vil nok vi helsesøstre diskutere rundt om og ta lærdom av det! Noe annet man burde ta lærdom av etter denne saken er å telle til 20 når man føler seg angrepet som foreldre og tenke over hvilke reaksjoner som er hensiktsmessige! Stakkars jente med bilde og navn klistret over hele mediaNorge, det er agurktid og bildet er der ennå flere dager etterpå! I vår datatid kommer dette til å henge ved jenta! Håper både myndigheter,
helsesøstre og foreldre har tatt noe lærdom her!
Ifølge foreldrene er dette en aktiv jente som både turner og driver med håndball. Ho er godt trent og vil ha muskelmasse en 9åring som ikke trener ikke har. Muskelmasse har høyere tetthet en fett ,noe som vil gi utslag på vekten hennes.
Jentungen her ser kjernesunn ut, ho er i daglig aktivitet og atletisk bygget. Hun har en helt normal BMI og de få grammene som utgjør en evt overvekt har nada å si i den store sammenhengen. Her tar man BMI litt for bokstavelig. Ho er på ingen måte i noe faresone pr dags dato til å utvikle fedme/syklig overvekt.
som du sier skal man også være veldig forsiktig med å bruke BMI som en standard for alle mennesker. Jeg kan snakke fra egen erfaring. Jeg vil, slik kroppen min er bygget, være syklig undervektig med en BMI på 25. en BMI på 29-30 , som er vel innenfor definisjonen på overvekt klasse 1/fedme ,vil for meg være normalvekt. Og man skal ikke utelukke på denne jenta at på hennes nåværende utviklings stadie at en BMI på ca 19 er helt normalt. Selv om det da er innenfor overvekt.
Slik det framstår her er det innkalt til veiledning om kosthold og aktivitet på ei som på ingen måte vil ha bruk for dette. Det skal være også sakt at en slik overvåking kan slå feil ut på denne jenta. Ho kan lett utvikle ett forvrengt selvbilde av å være overvektig selv om ho er normalvektig, noe som igjen kan lede mot spiseforstyrrelser.
Det er slik at denne typen systematisering aldri vil ta hensyn til bredden av variasjoner og derfor må det generalisering til for å gjennomføre. For de som har jobbet med mennesker så vet vi at en aldri skal være rigid for å gjøre en god jobb. Dette var en god blemme av helsesøster.
Du skrev: “Men når landets helsesøstre (som det forøvrig er alt for få av) skal vurdere dette så har de ikke synske evner. De kan ikke gjette seg til hvilke unger dette vil bli et problem for. Det er ikke nødvendigvis de som ser «gode og lubne» ut som 8 åringer som får et problem som 16 åring. For de kan godt strekke seg og bli normalvektige på null komma svisj. Mens de åtteåringene som ser nesten undervektig ut godt kan legge seg ut og virkelig ha et helseproblem som 16 åring. Så et mål må man gå etter og Iso-KMI er svært mye bedre enn skjønn og øyemål.”
– Her tolker jeg det som at du sier det er unødvendig med veiing fordi vi ikke kan vite utviklingen… (?)
Det er bare en ting. Jenta er ikke overvektig.
H.S Vil gjerne at du leser denne blogposten Det finnes en himmelsk tilpasset hensikt for alle menneskers liv
Det går jo ikke an å redigere her, men føyer til dette:
Det er kanskje en motvekt, men et lite problem. Jenta er ikke overvektig. Da burde man kanskje heller vende øynene mot at egne øynene og sunn fornuft burde telle mer en stattestikker og tall. Da gjør ikke helse søster sin jobb på en ordentlig måte, men kaster bort skattebetalernes penger på tull. Hva kostet alt dette vimse greiene her.
H.S Vil gjerne at du leser denne blogposten Det finnes en himmelsk tilpasset hensikt for alle menneskers liv
Hvis egne øyne og sunn fornuft skal telle mer vil jeg tro at samme unge, vurdert av ulike helsesøstre vil bli vurdert både som undervektig, normal og overvektig alt etter hvilken helsesøster som vurderte. Og det synes i allefall ikke jeg er bedre.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Tror du virkelig at et slikt barn vil bli vurdert så forskjellig? Hun er normalt bygget og ser sunn ut. Det hjelper ikke å bortforklare denne monstrøse blemmen med at nasjonalfaglige retningslinjer har blitt fulgt. Som lege vet du at det finnes gråsoner innen helse og medisin. Ingen lege følger tall og statistikk blindt når de forholder seg til pasienten foran seg, de orienterer seg mest av alt etter klinisk skjønn i kombinasjon med retningslinjer. Dette
burde også være en selvfølge for helsesøster, som jeg i denne sammenheng mistenker å handle uselvstendige og blindt etter retningslinjer. Man skal stå for den jobben man gjør og ikke gjemme seg bak tall og tabeller. Hilsen kollega.
Det som er betenkelig er hvordan et enkeltbarn blir til diskusjon for allmennheten. Det som skulle kommet frem i et kritisk lys er den vekt- og høydescreening som foregår rundt omkring i landet, på skoler, og hvilke prosedyrer som finnes for å fange opp, følge opp og veilede foreldre som ønsker det. Barnet skal også vernes mot helsesøstre og systemer som er standardiserte, for de har ingen forutsetning for å vite hva det handler om, og det hele kan bli en selvoppfyllende profeti. Jeg snakker av erfaring.
Selv var jeg et tungt barn. Min mor var også tung som liten, vi var visst ganske like hun og jeg. Men min mor fikk beskjed om å slanke meg da jeg gikk i første klasse og en eller annen gang senere. Hun gjorde som de sa, jeg fikk kontrollert kosthold. Det virket så veldig mot sin hensikt, og jeg ble et overvektig barn. Jeg gikk mentalt i kjelleren av dette kroppsfokuset som et lite barn og begynte å spise i smug. Jeg isolerte meg og tenkte at alle rundt meg så på meg slik helsesøsteren gjorde. Tjukk. Å se på bilder av meg selv om 7-åring er å se et barn, som ikke er tjukk, men litt lubben. Slik min mor hadde vært da hun var liten. Etter 10 år som overvektig, snudde jeg på skalaen. Jeg slanket meg. Slanket meg til det sykelige. Besvimte i tide og utide. Kjempefornøyd var jeg! Nå skulle helsesøsteren sett at jeg ikke lenger var tjukk!! Jeg hadde en bmi på 16 og var uendelig stolt av meg selv. I dag er jeg heldigvis “normal”, men med en kropp som bærer preg av et kroppshysteri. Det hele begynte med en vekt, et målebånd og en kommentar eller to fra helsesøster, med de beste intensjoner og en klar stillingsinstruks.
For mitt barns skyld håper jeg vi kan reservere henne mot å bli en del av et system som skal måle og veie henne og definere hvem hun er og hvem . Jeg er smertelig klar over hva et godt og balansert kosthold er og er den første til å oppdage overvekt både hos meg selv og andre. Samtidig håper jeg Malina kommer helskinnet gjennom dette og at hun ikke googler sitt eget navn når hun blir stor for å se hvordan voksne mennesker diskuterer hennes kropp som normal eller overvektig.
Jeg blir lei meg og lese dette her, at du kan skrive at denne jenta et “tung” og derfor er det rett og sende et slikt brev? Langt ifra, helsesøster ødelegger disse barna og skaper spiseforstyrrelser i så ung alder, dette vet jeg fordi det skjedde med min lille søster. Håper du skammer deg over hva du har skrivd, får dette er er trist og helt forferdelig mening.
Jeg skammer meg ikke over innlegget og jeg er sterkt uenig i at helsesøstre ødelegger eller påfører barna spiseforstyrrelser. Gjort rett skal barna veies individuelt og ikke samtidig og samtaler og veiledning skal tas med foreldre og ikke barn. Barnet trenger overhode ikke vite om dette brevet.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Jeg er helt enig med deg i at barna skal skjermes for vektprat. Den veilederen som er på området sier også at helsesøster skal kontakte foreldrene og samtalene skal være med foreldrene. Barnet skal ikke involveres i dette. Rådgivingen skal gå på hvordan familien samlet kan legge om livsstilen slik at barn med over- eller undervekt kan få rett hjelp uten å bli stigmatisert. Da er det foreldrenes oppgave å skjerme barnet fra vektprat – som så mye annet de skal skjermes mot.
Takk for at du deler din historie, den er jo et skoleeksempel på hva vi håper å unngå. Målbånd og kommentarer om vekten skal heller ikke være en del av oppfølgingen. Samtaler om vekt er helt greit å ha om barnet ønsker det, og da er gjerne helsesøster rett person å ta det med.
Det er nok ikke mulig å reservere seg mot et system som det legger opp til å involvere alle barna i et forebyggende helsetiltak. Det skal ikke være for å definere hvem eller hva barnet er, og det er viktig at foreldrene også ser og bidrar til å skjerme barnet. Og jeg er helt enig med deg i at vi må håpe at Malina kommer helskinnet gjennom dette.
Takk for at du deler historien din. Det høres ut som om mye gikk galt i oppfølgingen av deg. Og at det ikke på noen måte ble gjort slik intensjonen er bak oppfølgingen som skal være. Veiledning og samtaler skal jo være med foreldre og det er deres oppgave videre å bruke den kunnskapen de får slik at barnet skjermes samtidig som man unngår overvekt. Men jeg tror Eva Aarskog under svarte bedre enn meg her.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Herregud, du er jo helt ute å kjøre. Og skal du først klage, bør du iallefall lære deg riktig navn på ungen. Kaller du henne gjennomgående “melina” med vilje eller, for å få det til å høres mer ut som “melena”, altså blodig avføring? Snart på tide du gjør noe mer fornuftig enn å skrive ubrukelige blogginnlegg. God bedring.
Takk for at du påpekte at jeg har brukt feil bokstav i navnet. Har rettet opp dette nå. Ser at jeg hadde skrevet konsekvent feil etter første avsnitt og det var på ingen måte med vilje.
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Jo, ungen din er faktisk overvektig.
Har du noe imot navnet melina? Synes du er temmelig frekk som sammenligner navnet på niesen min med blodig avføring!! Skjerp deg og finn noe bedre å gjøre!
Altså ja.. jeg er enig i at de bør fortsette og sende ut brev.. vi har også mottatt et sånt brev og det var Ikkje ett koselig brev og få.. for datteren min er ikke det man kan kalle for overvektig… men er gla de følger det opp for folk som virkelig trenger det.. jegchar ikke tatt det opp med min datter på 7 år.. men prøvd og gjøre små endringer i hverdagen.. det som irriterer meg er at legen og helsesøster toktet opp mens hun satt der og hørte på.. legen kalte hun lubben og overvektig.. sa at hun hadde litt ekstra på kroppen.. dette resulterte i at min datter begynte og “gjemme” seg litt.. det gikk rett og slett inn på selvtilliten hennes.. og spørr du meg så var det utrolig unødvendig.. han kunne tatt den praten med meg aleine..!
Det er jeg helt enig med deg i. Samtaler om barns vekt skal tas med foreldre og barna skal ikke være i nærheten. Barna skal i det hele tatt ikke dras inn i dette, verken med å skrive opp hva de spiser eller stå til rette for kostholdet. Det er foreldrenes ansvar.
At en lege tar en slik samtale med barnet er et overtramp og det bør ha få tilbakemelding på. Du kan velge om du vil si det til ham selv, muntlig eller skriftlig. Eller du kan ta det opp med Kommunelegen eller Fylkeslegen. Det trenger ikke være sett på som en klage, men det er viktig tilbakemelding til en lege som ikke greier å tenke så langt selv. Det er også viktig at han får vite hva konsekvensene er for din datter.
Det du – og flere over her – sier er at ved å ta små grep så får en forandringer litt over tid. Barn skal ikke slankes, men når en får et tidlig “varsko” så kan en som foreldre bidra med å øke aktiviteten og være mer påpasselig med maten. Det er mye lettere enn om en venter til det har utviklet seg til overvekt. Felles aktivitet for hele familien gir en aktivitetsglede som følger barna videre i livet, og videreføres til neste generasjon. Lykke til med det videre arbeidet.
Hvis et barn må veies for å finne ut om det er overvektig, er det ikke overvektig. Ja, både skole og hjem må arbeide for økt aktivitetsglede og fokus på kosthold, men dette er helt feil metode! Når barn i 7-årsalderen er bekymra for at de ikke har “sixpack” – da har vi et alvorlig problem.
Mye fornuftig her. Men kanskje greit å bytte ut ordet overvektig med lett overvektig? Høres mye bedre ut. Men hva er egentlig poenget med veiing om det strengt tatt ikke har noe å si for fremtidig vekt? Hva med heller å be ungene skrive ned hva de spiser hver eneste dag og gå gjennom det? Da har man et bedre grunnlag når det gjelder samtale med foreldre og fremtidige vaner.
Ps: artig skrivefeil. Måtte le høyt. Vent og kjenn om hun er sulten. Gjett hva, det var hun IKKE! 🙂
Det som er litt trist er å se foreldre bruker Facebook til å kritisere og dele sine meninger om slike hendelser. Det er også foreldres jobb å holde hodet kaldt og ikke dra både navn og bilder av deres egne barn inn i offentlig kritikk og diskusjoner. Malina står nå rampelyset i Norske aviser og sosiale medier som et eksempel, omringet av diskusjoner om barns vekt. Det er jo tydeligvis foreldre der ute som trenger en liten pekepinne og påminnelse om hva som er greit og hva som ikke er greit.
Det er også forferdelig synd at Norske aviser som VG og Dagbladet promoterer slike innlegg på sosiale medier.
Nå er det slik at retningslinjene for optimal vekt ikke er bestemt ut fra hva som er “normalt” men utifra hva som er optimal vekt for best helsemessig utgangspunt. Det er faktisk ganske normalt og være i grenseland for “overvekt”. Det betyr ikke at det er optimalt, og det er kun utifra et helsemessig ståsted at det er så stramme grenser for hva man kaller overvekt. At vi synes det er i overkant kritisk forandrer ikke fakta. Barna er like vakre med enten de har 22 eller 26 i BMI. Men det er vel viktig og gi barna best mulig utganspunkt? Når det er sagt er orlyden i brevet skivebom. Likeså foreldrenes respons.
Mvh diabetessykepleier.
Du kjenner at du skuffer som forelder når du får et slikt brev, og du tror at det er derfor andre reagerer?? Virkelig?? Hvor selvopptatt er ikke du?
Hadde min datter fått et slikt brev i posten så hadde jeg først og fremst tenkt på at jeg ikke ville hun skulle utvikle spiseforstyrrelser grunnet alt dette hysteriet rundt vekt på skolen nå om dagen. Hvorfor er jeg bekymret for det? Jo, fordi jeg vet hvor lite som skal til for å trigge noe sånt.
Hilsen en mor som faktisk tenker litt på ungen sin og ikke på hvordan forelder jeg fremstår som enten det er media, skole eller sosialtsett.
Det samme fikk æ høre på helsestasjonen. Der satt hu å spurte han om hva han fikk på skiva om morran . Om han fikk nuggatti ol. Sønnen min svarte at , nei , han spise leverpostei og kaviar ol.. ??? Frekt !!
Vel skrevet, men ikke vel talt. Lite nyansert og en haug med mer eller mindre personlige forutsetninger for dine “konklusjoner”. Overskriften på ditt innlegg forteller egentlig mye om nivået (eller mangelen på sådan). Rent innholdsmessig ligner ditt innlegg det vi på godt norsk kaller for et “makkverk”.
Har verden gått aldeles av skaftet?? Spør om vi skaper spiseforstyrrende barn og unge. Det er helt håpløst å sende et slikt brev hjem til foreldrene. Hvilket FOKUS på mat. ! La dem og oss alle få leve i normal fred for hysteriske mål og veiing – og ikke skap en debatt som ovenstående; jeg tror dere er helt tulleruske.
Det er SKUFFENDE at noe slikt kan komme fra en Helsesøster!!
Nei, ungen er ikke faktisk overvektig. Selv om vekten faller innenfor kategorien overvekt, så er det et individuelt spørsmål som ikke kan avgjøres av en metodikk som kun gir en indikasjon på overvekt. “Over anbefalt vekt”, slik det står i brevet, er en langt bedre formulering.
Nei, foreldrene inviteres ikke til en samtale med helsesøster, men kommanderes til å ta kontakt.
Men det største problemet er at alt av kontekst mangler fra brevet. Det bør opplyses om både hvorfor det måles og informeres (generell risiko for senere overvekt), hvilke grenseverdier som gjelder, hva hensikten med en samtale er (mange er mindre klar over visse kostholdsfeller enn de er selv tror), og at det selvfølgelig er helt frivillig tilbud og opp til foreldrene.
Når alt dette mangler reduseres foreldrene til passive mottakere som skal oppdras av overformynderiet.
Foreldrene inviteres jo, ikke en kommando. Noen tar kontakt, andre ikke. Det sendes ut ett brev i forkant av veiingen/måling med mer informasjon om bakgrunnen.
Hei!
Jeg skjønner godt hvorfor de har de retningslinjer de har, men ut ifra egne erfaringer (derfor jeg vil være anonym) der jeg også fikk beskjeden om at jeg var 1 kg overvektige i en alder av 10 år som etter det utviklet seg til en spise forstyrrelse som skulle vare helt til jeg var 16-17 år gammel.. der jeg plutselig var langt under denne omtalte bmi eller kmi kalkulatoren.. fordi helsesøster sa jeg var feit, jeg var overvektig og tok vi ikke tak i dette kom jeg til å bli så overvektig at da var det for Sent… vet ikke om hvem som synes dette er greit? Jeg synes ikke det, og jeg har vert i denne situasjonen, idag er jeg en frisk og rask 19 åring! Ja jeg veier over det som er rett, har en bmi/kmi på 26 (som betyr at du er overvektig), men jeg er absolutt ikke feit på noen måte! Jeg er liten og veier mye, men jeg veier mye fordi jeg trener masse! Skulle jeg hørt på hva denne, måtte jeg ha begynt å drastisk gått ned i vekt, når jeg egentlig ikke trenger det! Så man kan ikke høre på denne bmi/kmi kalkulatoren, for når dere hører jeg har en på 26 tenker dere sikkert på en person som bruker XL i klær og sliter med knær og rygg problem, mens dere har egentlig en person som er liten, og for så vidt tynn, vil si jeg er tynn når du kan se ribbeina på en person og man bruker S i klær… men jeg fikk aldri noe brev, her var det helsetsø som sa det rett i trynet på meg! Dette har gjort at jeg mista All tillit til egentlig alle som heter helsesøster, skapt flere spørsmål i hode mitt om jeg faktisk er feit! Jeg nektet neste gang vi skulle veies og i en alder av 14, veide jeg ca 35 kg og var 150cm som vil si at jeg lå på en bmi 16. Og jeg syntes jeg var feit enda… Dette er hva helsesøster gjorde ved å se på den forbanna tabellen! Synes du dette er greit? At den tabellen skapte en så stor kroppspress på meg at jeg ble rett å slett syk? Jeg sliter enda, i en alder av 19, men har kommet meg litt videre, jeg klarer Vertfall å nyte maten! Klarer halvveis å ikke se på meg selv som feit… men nesten 10 år med problemer etter at en viss helsesøster gjorde jobben sin… egen mening synes jeg det er jævlig bra de tok det til media! For er ikke gøy for noen i den alderen å høre at man er feit, vertfall ikke når man er i vekstfase og kommer til å vokse uansett! Pga den forbanna helsesøsteren som sa dette har dette påvirket utviklingen min, menstruasjon syklusen jeg hadde på den tiden til at jeg mistet den fordi jeg var så tynn.. men jeg skal vel bare være glad jeg har kommet meg så langt ut i livet at jeg ser at helsesøsteren min tok feil! Sist jeg traff helsesøsteren min og jeg nektet spurte ho meg hvorfor jeg ikke ville veier meg, svarte jeg “fordi du kalte meg feit!” Fikk svar tilbake “men du ser jo ikke feit ut så du burde jo ikke være rett for å veie deg!” Den tanken jeg datt med da med var “men hva om jeg står på den vekta og du kaller meg feit igjen?! HVA skal jeg gjøre da? Når du sier at jeg ikke ser feit ut?!”
Men nå skal jeg ikke skrive mer.. sier bare fuck den forbanna bmi/kmi kalkulatoren, den er fucka i hode… skapt nok problemer for meg og håper for guds skyld at det ikke skjer med den stakkars jenta som ble satt ut for det samme… Dette ble litt rotete kommentar, men jaja… synes folk burde høre historien fra noen som har opplevd det samme og det ikke har stemt…
At helsesøster ikke er med på å skape kroppshysteri? Jeg satt på helsestasjonen med datra mi på fanget, da helsesøster fortalte at jenta hadde “sykelig fedme”…… Skulle heller ønske jeg også hadde fått brev i posten.
Ungen din er faktisk overvektig. Noe så frekt å si. Hun er frisk og sterk og det er den målinga og veiinga som er på styr. Tøft at de står fram om det! Fint at helsesøster kan melde fra om mulige problemer tidlig men dette er bare stygt. Hjelp gjerne de tjukke barna men ikke stemple sunne unger som overvektige.
Om denne forståelsen som legges til grunn her er den som er ment er det som slår meg at formuleringen “over anbefalt vekt” i brevet er mildt sagt uheldig. En formulering ala “Denne vekten er over grensen vi har satt for når vi ønsker å tilby en samtale for å forebygge eventuelle problemer i fremtiden” hadde neppe møtt tilsvarende reaksjoner.
Jeg har aldri kommentert på et blogginnlegg før og jeg har aldri heller engasjert meg så myepå facebook, som jeg gjorde i denne saken. Er kollega i allmennpraksis. Noe som slår meg hver dag gjennom treffene med pasientene er hvor enormt forskjellige alle mennesker er. Og når det kommer til helse, som med alle andre ting: Noen vil alltid være grovt uenig, noen vil alltid klage, noen vil alltid se ting fra kun sin side. Heldigvis er det mange som har et bredere fuglesyn på ting og klarer å se “det store bildet”. Som i denne saken. Det er IKKE lett å finne standarder for hvordan man skal plukke opp og rette opp den økende overvekten. Noen VIL bli truffet feil. Men ved å vise et skjønn skulle jeg, som deg, ønske at foreldre klarte å heller ta dette som et positivt tilbud, ta den telefonen og rette opp en evt misforståelse eller bare le litt i sitt stille sinn og legge saken død. Istedenfor å bli fornærmet. Og i hvertfall istedenfor å dra datteren inn i det.
Jeg ble trist og sint da jeg så hvordan faren delte både bilde av datter og blottla helsesøster navn (OG telefonnumre). Allerede der ødela de nok for min “medlidenhet”. Alle kan vi nok være enige om at brevet kunne blitt formulert noe annerledes, om at rutinene trenger en re-check, om at jenta på bildet ikke ser overvektig ut. Men når brev fra en fremmed helsesøster kommer til hjem hvor klørne allerede er ute og kritikken ligger klar, så vil det alltid bli oppfattet feil uansett hvordan det skrives. Jeg tror ikke at man klarer å få med alle her. Noen vil alltid være misfornøyd og noen vil i dette tilfelle også alltid mene at overvekt ikke er noe å ta fatt i . Jeg håper at jeg klarer å holde meg like objektiv og fornuftig som deg når jeg selv blir mor og får et brev fra skole, helsesøster eller andre instanser. Det er i hvertfall veldig lett som helsepersonell å forstå at skreening er vanskelig, å please alle er vanskelig og at man må starte et sted… Husker deg fra grunnkurs B. Lykke til videre i nord! Jeg er imponert over hvor saklig du holder deg i hht en del av de svært ufine kommentarene her inne! Og mht til de som til og med begynner å blande inn din kropp her: det at du har noen ekstra kilo selv gjør deg jo bare ekstra godt skikket og pålitelig til å si noe om denne saken!! Takk!!
Nyttig å lese denne vinklingen også. 🙂 Men som du skriver, det er umulig for helsesøster å se på et barn om hvem som vil bli overvektig når han/hun blir eldre. Det kan være den som får brevet strekker seg og for alltid senere vil være tynn og slank innenfor normalen, mens den som er tynn og spinkel i dag senere kan slite med vekten. Dette kan jo da (kun eksempelvis) igjen skyldes at den tynne og slanke har foreldre som aldri rydder vekk bl.a. den kjekspakken du snakker om fordi de har et barn de tenker “tåler” dette. Tilsutt blir det en dårlig uvane som baller på seg. Burde ikke dette tilbudet om bevisstgjøring og samtale om kosthold med helsesøster heller da være et tilbud til alle, fremfor å plukke ut noen, i og med at vi vet at barn er i utvikling hele veien og at alt kan forandre seg for alle begge veier?
Kosthold er jo ett tema på samtlige konsultasjoner på helsestestasjonen. Noen har det som tema i barnehagen og på foreldremøter på skolen + + +
Og med tanke på ressurser vil dette kreve mye tid samt at mange foreldre benytter seg ikke av slike tilbud..
Hun ser jo faktisk litt tjukk ut. Og hadde dette vært for 20 år siden da vi ikke hadde så mange fete barn, så hadde nok foreldrene sett det også
Jeg er på mange måter enig med deg. Jeg har selv fått høre at min datter på 2 år er overvektig. Derfor måtte vi inn på kontroll av vekt året etter. Dette synes jeg også er helt ok. Vi er en aktiv familie på fire, som elsker fjellturer og skogsturer året rundt. Derfor er vår datter som nå er 4 år en meget aktiv jente. Hun er høyt og lavt gjennom hele dagen. Hun elsker og være ute i naturen, for da får hun virkelig utfolde seg. Naturbarn blir hun kaldt av alle! å det er hun også. Men selv om hun er aktiv og vi har et sunt kosthold (ja, for vi har ikke godterier i huset utenom lørdager og ferier, å ja vi har ordentlig og nøye planlagt middag vær uke. Denne skriver vi ned på søndagskveld, vær uke.) har vi datter en tung kroppsbygging og en satt kropp, dette har både min bestemor, min far og jeg. Men det er ingen av oss som er usunne. Vi er alle aktive og slanke mennesker. Vår datter har også arvet denne kroppsbygning. Det som irriterer meg da, er når helsesøster tar opp på 4 års kontroll at hun er overvektig FORAN vår 4 åring. Er det nødvendig? i tillegg poengterer hun at jeg har lagt på meg et par kilo og Bør tenke på dette. Da sitter jeg der med vår nyfødte sønn, å jeg er selvfølgelig klar over de ekstra kiloene som har kommet på under svangerskapet! men som nybakt mor for andre gang vet man at man ikke skal slanke seg mens man ammer (ta d med ro, jeg tenke jo selvfølgelig på kostholdet etter fødsel) dette kam påvirke ammeproduksjonen. Hvorfor må helsesøster si dette på en så dømmende og direkte måte foran vår datter? Når vi vet at dette kun skal taes opp når kun foreldre er til stedet? Min datter får med seg det meste og stilte en del spørsmål knyttet til tilbakemeldingene fra helsesøster etter møtet på helsestasjon. Noe som i og for seg er greit, men som jeg i ettertid følte var litt unødvendig.
Ifølge denne tabellen er min lillesøster på seks år overvektig. Hun er høyere enn 80% av andre barn på sin alder, og hun har ikke noe problem med å vise samtlige muskler i magen når hun ler eller skal sette seg opp. Lårene hennes har en tydelig bue bak som viser musklene der. denne tabellen blir like diffus som en bmi kalkulator, da det i denne tabellen kun er gått ut i fra gjennomsnittet.
Nei, jenta er ikke overvektig. Noen har enten sett feil på tabell, eller brukt en annen tabell.
Dersom man bruker KMI-kalkulatoren til nhi (Norsk helseinformatikk), så er jenta innenfor normalen, med en kmi på 18,7. Hadde hun derimot vært noen få måneder yngre, hadde hun vært overvektig.
Dette – både tallene og at tabellene kan være ulike – viser at marginene her er så små, at det må gå an å koble ut autopiloten, og inn skjønnsevnene.
Jenta er da fullstendig perfekt som hun er.
løsningen for overvektige mennesker er å få konsultasjon hos http://overvekts-operasjoner.no/