fortsettelse….

Hallais…

I morges så var jo den bilen ferdigladet. Helt ferdig, klar til bruk, alldeles sprekkeferdig klar til bruk. Men pappa kom ruslende ned trappa med et “nei, skulle man kanskje ta seg en dusj etter frokost…” og det var jo ikke akkurat slik at han hev i seg frokosten heller…. Og vi skal ikke begynne å snakke om hvor lang tid noen kan bruke i dusjen.

Og jeg trodde jo at det bare var å plugge ut den kontakten å kjøre i vei, men neida. “Vi må kjøre ned på skola Yme, der er en stor asfaltert plass.” Mormor tok bilen og pakket den inn i bagasjerommet. Og for å være sikker, sånn bare for å understreke at jeg altså var helt klar, så klatret jeg likegodt etter.

Mamma og pappa tok poenget for de fikk pakket seg og Dis rimelig kjapt inn i vår bil da. Selv satte jeg meg hos mormor, jeg mener, det var der bilen var….

Så kom vi frem til den skola da og ENDELIG!!!!! Fikk på meg beltet, fikk justert volumet på musikken og kjørte avgårde!

Men hvor lenge var Adam i paradis dere??? Jeg må bare si at om dere vurderer å få gjort noe bilreperasjon svart så bør dere ikke ansette pappa! Han hadde jo helt oversett at hjulopphenget på høyre side skrapte i bakken. Det var faktisk mamma som oppdaget det. Livsfarlig å kjøre rundt sånn. Uten bremser sikkert. Så da måtte jo pappa kjøre hjem og hente skrujern da. Mer venting!!!! Story of my life sier jeg bare!

Men etter det gikk det bedre. Pappa fikset, så han er ikke helt håpløs, og da virket bilen perfekt. Belte, volumjustering, sette den i høygir og gi gass!! Full fres altså! 6 km i timen!

Pappa hadde jo kjøpt seg egen bil. En sånn liten, bitteliten en. Min var jo mye tøffere. Jeg kunne kjøre rett over hans! Om jeg bare hadde tatt den igjen..

Nå må jeg vente igjen. På bedre vær. Den bilen tåler visst ikke øs pøsende regnvær sier mamma. Bare lett duskregn. Og det satser jeg på i morgen. For ikke engang pappa kan fikse været. Skjønt han kunne jo kjørt meg og bilen et sted det ikke regner. Vi kjører da ellers overalt denne ferien….