Jeg har visst blitt en storebror…

Hallais!

Jeg har visst blitt storebror. Til en baby! Og jeg må innrømme at jeg er litt forvirret for det var da ikke det vi skulle få? Vi skulle jo få en lillesøster.

Mamma har jo kjempelenge gått rundt og hatt en svær mage. Og inni der lå lillesøster og jeg var storebror. Helt greit det altså. Hun lå nå inni der. Når jeg koset med magen så sparket hun og når mamma lå bak meg på kvelden og pjusket meg på ryggen så sparket hun meg i ryggen og så tok hun fryktelig mye plass i mammas fang. Men greit altså.

Så reist mamma på sykehuset en natt. Og pappa kom hjem og sa at nå var lillesøster skjært ut av magen til mamma og vi skulle hente henne. Og hva sa jeg? Jeg har jo sagt at den magen måtte ødelegges skulle lillesøster komme seg ut.

Men på sykehuset så var jo mamma og en baby??? En pitteliten kjempekjedelig baby. Og ingen lillesøster. Altså en sånn lillesøster man kan snakke med og leke med og sykle med og sånn. En sånn som Ola i barnehagen har.

Men de hadde is på sykehuset så det var greit nok. Og mamma skulle komme hjem etter noen dager med lillesøster så jeg gadd ikke bry meg så mye om den babyen der altså. Jeg mener, jeg er en stor gutt. Babyer er kjedelige!

Så kom mamma hjem. Og hun hadde tatt med seg babyen. Hjelpes meg altså, jeg forstår ikke hvorfor de byttet den lillesøstra i en baby? Magen til mamma var jo like stor. Bare med et sår på. Så jeg la meg på den og ventet, og ventet og ventet og ventet… Og så måtte jeg jo bare spørre da, hvorfor lillesøster ikke ville sparke meg lengre?

“Men Ymefar, lillesøster har jo kommet ut av magen nå, det er jo hun som ligger her! Babyen er jo lillesøster.” HÆÆÆÆ???? Det er altså ingen som har sagt at lillesøster er en baby!! Snakker om skuffelse. Her har man gledet seg i måneder og så er det der alt man kan få?

Ikke spiser hun heller. Bare drikker melk fra pupper. Fra pupper! Hva gir dere meg? Blæh! Nå er jo ikke melk særlig godt i det hele tatt, men fra pupper må det da være enda værre. Og når hun har spist den melka så spyr hun den opp. Så jeg vil IKKE ha henne i fanget. Spy overalt!!

Eir og Isa er helt gale. ÅÅÅÅÅÅÅ så fin, ååååå så søt. Kan jeg skifte? Kan jeg holde? ÅÅÅÅÅÅ se nå tisset hun!!

I går stilte jeg meg opp på badegulvet tisset bare for å se om de kom og tittet på meg. Jeg la en handuk der da, for lillesøster bruker å tisse på handuken på stellebordet. Tror dere det var noen som ropte “ååååååååå, han tisser, se på det da”?? Neida. Rett nok ropte mamma ååååååå, men det var altså i et helt annet tonefall skal jeg si dere.

Bæsjing er også tydeligvis blitt fryktelig koselig. Det buldrer og braker i den babyen stadig vekk og alle ler og sier at “det var flott og bra og fint å få ut det der” og Isa og Eir skifter bleie og sier “se på det da” Vel, altså, nå har jeg tittet. To hele ganger for jeg tenkte at jeg så feil første gang. Men den babyen kan ikke en gang bæsje ordentlig. Det kommer altså ut gul eggeplomme. Jeg spurte mamma, men hun sa at det ikke var eggeplomme men babybæsj. Når jeg bæsjer roper Isa “æsj og fisj og få ham bort…” og så holder hun seg for nesa. Merkelig, jeg bæsjer jo mye bedre enn den babyen altså.

Alle er jo ikke blitt helt rare da. Mormor er som før. Fine mormor. Hun er helt enig med meg at det er mye viktigere å leke brannmann og fange tyver enn å sitte å se på den babyen som ikke gjør noen ting alikevel. Jeg og mormor er bestevenner. For alltid! Og når babyen skriker så sier mormor: “å nei, nå må hun vist ha melk igjen” og så sier vi fra til mamma og så kan vi leke videre.

Men altså, nå har jeg forhørt meg litt med erfarne storesøsken i barnehagen. Og alle sier det samme. Småsøsken er sånne babyer i begynnelsen. Før de kan noenting. De må vist lære alt. Til og med tenner mangler de, det fant jeg ut i går. Så på søndag forsøkte jeg å lære henne forskjellen på en dumper og en traktor. Og en brannbil og en ambulanse. Det er jo like greit å starte, det virker som om hun har tenkt å bli boende her så skal man få brukt henne til noe er det jo greit at hun kan de viktigste tingene. Mamma satt sammen med oss og hun kan vist sånn babyspråk og hun sa at lillesøster syntes jeg var veldig stor og flink som kunne vise henne sånt.

Og så har jeg passet henne. Når jeg ser tv og hun sover så er min oppgave å rope på mamma når hun skriker. Det går helt fint det også. Og så har jeg børstet håret hennes. Og testet ut at lekegymen funker med alle lys og lyder og sånn.. Man må jo ta litt ansvar når man er storebror.

Og i morges var hun med i barnehagen. Hun passet på alle smokkene mine, fikk akkurat plass til dem mellom bena hennes i bilstolen. Så hun kan da brukes til noe. Og når mamma er alene med oss får jeg se masse TV for lillesøster skal jo spise pupp stadig vekk og da koser jeg og mamma og ser tv samtidig. Så aldri så galt sier jeg.

Så det går fint altså, men jeg forstår bare ikke helt hva som er så fantastisk fint og flott med en sånn baby. Virker mest masete for mamma og selv må jeg jo vente i flere år på å få brukt henne. Så jeg gidder ikke å svare når folk spør om det er fint å bli storebror. For de har tydeligvis aldri hatt en baby i huset sitt selv. Men om de vil låne en så er det mulig altså. Bare vi får henne tilbake. For hun er tross alt min lillesøster.