Hei.
I morgen er det termin. 9.Mai. Dagen jeg aldri trodde jeg skulle være gravid på. Dagen det nå ser ut som om jeg er veldig gravid på….
Jeg har aldri vært SÅ gravid før. På denne dagen har jeg enten ligget med en nyfødt på armen og sett tilbake på fødsel dagen før eller vært hjemkommet fra sykehuset.. Og jeg må si at begge alternativer er bedre enn å vralte rundt her..
Mamma kom på tirsdag. Hun skulle jo liksom være her med ungene når vi dro på sykehuset. Jeg skal ikke klage, vi har fått gjort masse. Huset er støvtørket, jeg har kontroll på skittentøyskurvene, vinduer er vasket, vi har spist middag på den nye verandaen for første gang, Eir kom seg på fotballkamp i går, jeg har byttet bank, sendt alle mailer, til og med “jobbet” en dag hjemmefra. Men ingen baby. Ikke en liten rykning i nærheten av en rie…
Mamma må hjem på søndag. Og da kommer hun ikke tilbake før på fredag igjen. Ingen krise forsåvidt, vi har både bestemor og tante som står klar til å rykke inn når det store skjer, men det var jo liksom planlagt at babyen skulle komme denne uka her. Helst natt til onsdag.
Så jeg innrømmer glatt at jeg er en smule utolmodig nå. Og litt lei om det er lov å si det. Ikke at jeg klager, formen er fin den. Litt vondt å snu seg i senga, kynnere når jeg går og en finger som mangler følelse er ikke akkurat noe å sette kryss i taket for av svangerskapsplager. Men det hadde jo vært så praktisk om hun nå bare kunne komme. Og så har jeg ikke satt meg opp til noe overtidskontroll hos noen, for det skulle da ikke være nødvendig… Så det må jeg også gjøre over helga om hun ikke plopper ut til da.
Rådene for å få fortgang på dette er jo mange. Humpete bilturer, husvask, trappegang, kanel, trampoline.. Vel jeg kan fortelle at ingen av dem virker og ingen av dem har heller dokumentert virkning. Eneste som vel kan få litt fortgang i dette involverer den vordende far og det hjelper ikke det heller…. Så alt man får gjort er jo å sitte her å vente. Og vente.. Og vente…
Håper veldig at neste innlegg omhandler en nyfødt jente.. Hvis ikke så er det godt mulig at det er enda mer surmulende enn dette innlegget og det er jo ikke bra for bloggens rykte…
16 Kommentarer on Ny rekord…
Stengt for kommentarer.
Om ikke annet er det jo godt med alt som er gjort før den lille jenta melder sin ankomst! Håper hun kommer i dag, senest i morgen, jeg tipper i morgen. Skal sende en ekstra tanke i kveld,
Takk for tanker, men sitter her ennå. Håper du har en mer innholdsrik dag, holmenkollstafett og alt. Stå på, heia, heia!!
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Ny rekord…
Hehe, du er jo bare herlig da. Her funket bringebærbladkapsler, og soving (y) Å sove på seg en fødsel skal visst være det beste tipset, for jo mer man gjør jo mer adrenalin og mindre fødsel (look who I’m telling 😛 ) Som om ikke doktoren visste det fra før. Jaja 😛
Kos deg i helgen og prøv å slapp av så mye som mulig <3
Fru Jacobsen (@frujacobsenno) Vil gjerne at du leser denne blogposten Vis hvem du er med posters og prints
Kos deg i helgen du også. Gjør fint lite annet enn å slappe av så det burde gå kjapt nå da…
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Ny rekord…
Hag har gått över tiden sex gånger… 18, 10, 7, 18, 18 och 16 dagar…sista ungen föddes på julafton. Min barnmorska sa sist att barnen kommer när mamman är redo…Icke. Julafton är ingen kvinna redo att föda! Lycka till, det ser lite tungt ut..;)
Anna
Føler meg jo veldig klar jeg da så da burde hun komme. Kred til deg og tolmodigheten din med så lang overtid alle ganger!
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Ny rekord…
Heier på at frøken lillesøster kommer snart!
Jeg har hatt en fødsel 1 uke før termin og en fødsel 14 dager over. Den siste gangen slutta jeg ta telefonene som ringte, alle starta bare med å si “Å, så du tar telefonenja..” med skuffa stemme. SLiten og lei ble jeg også! Men glemmer heldigvis mye når babyen kommer 🙂
Lykke til!
Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Russemamma
Godt tips.. Litt lei av “kjenner du noe nå??” 🙂
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Ny rekord…
Hei.
Helt utenom innlegget ditt, men jeg leste nettopp på mammanett om dine meninger om barnebursdag. Og jeg er så enig med deg, barn må lære seg at man i livet må gjøre ting de ikke har lyst til. Sånn er livet. Om vi lærer barna at det er greit å slippe unna bare fordi de heller har lyst til å se en film på tven, spille fotball ect., så tror jeg nok vi etterhvert vil få en gjeng egoistiske voksne, som kun ser seg og sine behov, og det tror jeg nok “alle” i det lange løp vil tape på. “Nei, i dag gidder jeg ikke å dra på arbeid, det passer meg bedre å ligge på sofaen og se på tv.”, “jeg orker ikke å dra for å trøste en venn som har opplevd å miste noen, for det passer meg bedre å dra på shopping enn å høre på sytingen hans/hennes”.
Barn kan ikke bestemme alt selv, som du også påpeker, det er vårt ansvar som foreldre å oppdra barna våre og det innebærer å ta bestemmelser som ikke helt går overens med det barna våre ønsker. Men selvfølgelig, barn bør slippe å måtte invitere mobbere eller gå i mobberes bursdager, man skal jo ikke skade barna psykisk heller. Men om det er fordi de ikke orker, eller heller ønsker å gjøre noe annet, så ja, vi som foreldre bør, og helst skal, ta ansvar her og få barna avgårde likevel. Snakk med dem, og forklar dem. Og anngående sjenerte barn så syns jeg at vi som foreldre bør strekkes oss så langt at vi selv er med på bursdagene/tillater foreldre å bli med. Mitt barn var fryktelig sjenert før, og ønsket ikke å gå i bursdager på grunn av det. Og det er jo trist for både våre egne barn og bursdagsbarnet om sjenerthet skal hindre barna å gå i bursdager. Mitt eget barn ble i alle fall overlykkelig av at jeg ble med i de bursdagene hun skulle i, for innerst inne ønsket hun jo å dra. Det ble bare for vanskelig å se for seg å dra dit alene.
Takk for et fint intervju i mammanett. Du setter ord på viktige ting vi foreldre må tenke over 🙂
Tusen takk for fin og lang kommentar! jeg synes denne debatten er blitt veldig polarisert med at enten så “skal alle tvinges” eller så “skal ungene bestemme alt” En middelvei, som i de fleste andre områder i livet fungerer vel best også her. Og allt passer ikke for alle. Så fint at jenta di fikk mulighet til å ha det fint i bursdagsselskapene. Jeg undret meg ofte over “foreldrepanelet” som satt der når jeg leverte de eldste i bursdag før, men det er fordi jeg aldri har hatt sjenerte unger og for at jeg i begynnelsen ikke tenkte lengre enn til egen nesetipp og egne erfaringer..
Livet i Casa Didriksen Vil gjerne at du leser denne blogposten Ny rekord…
Krysser fingrene for at det blir fødsel ganske snart:) Gleder meg til å lese neste innlegg. Lykke til!
Jeg må også få lov til å si meg veldig enig med Julie i innlegget over her, flott skrevet, tar ordene ut av munnen på meg!
trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Hvordan vise ungdommen at du bryr deg?
Takk for fin tilbakemelding 🙂 Og fortsett å kryss fingre.. vi venter..
Er jeg sanndrømt? For da er veslejenta kommet 🙂
Beklager, ingen veslejente her
Men nå er hun her, gratulerer til hele familien 🙂
Spennende spennende! Jeg venter i spenning med deg 🙂 Ah, overtid er det verste. I hvert fall når alle jordmødre og leger bare “det heter ikke overtid før etter uke 42!”. Pisspreik. Ett sekund over 40 + 2 = overtid, det vet da alle. Jeg prøvde alle triksene i boken, ingenting funket selvsagt. Til slutt fant jeg ut at jeg bare skulle legge masse planer – jeg sørget for å ha aktiviteter og avtaler hele tiden, alle aksepterte uansett avlysninger hvis man var for sliten. På den måten holdt jeg i alle fall motet oppe 🙂 Og tok meg faktisk en dag i å tenke da jeg hadde regelmessige kynnere (for hundrede gang) “hadde jo vært litt upraktisk om han kom nå da, jeg gleder meg jo til brunchen i morgen!”. Så det anbefaler jeg! Lykke lykke til i alle fall! Mange klemmer herfra 🙂
På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten 10 timer etter fødsel