Hei.

Dette med gravidemager er fasinerende. Som det meste annet på en menneskekropp så kommer de i ymse fasonger og størrelser.

Jeg har hatt gravide på kontoret som jeg egentlig kun på grunn av hjertelyden til fosteret har kunnet si er gravide. De “bærer ungen innvendig” sier man vist.

Så har du sånne som meg. Som på ingen måte bærer ungen innvenndig. Jeg tror ikke det er mulig å bære den ungen mer utvendig enn det jeg gjør. Allerede for halvannen måned siden fikk jeg de første spørsmålene om hvorfor jeg fortsatt var på jobb og om man ikke gikk ut i permisjon når man var SÅ nær fødsel. Å begynne å svare på dette i januar, når termin er midten av mai er jo noe man kan takle på ymse vis.

Enten kan man legge seg ned å gråte og tenke på de laaaaaange fire måneden som er igjen eller så kan man tenke at sånn er det og la det fare.

Og det er jo litt morsomt da. Synes jeg i allefall. Når de smilende sier “ja nå er det ikke lenge igjen du!” Og jeg smilende svarer “joda, i allefall tre måneder!” Responsen er jo så ulik. Alt fra ekte dyptfølte “STAKKARS DEG!!” til “oi, unnskyld, synes bare du var så innmari stor” Og det er jo sant da. Både at det er litt stakkars meg og at jeg er innmari stor. Så jeg tar meg ikke nær av hverken det ene eller det andre. Og har hatt mang en god latter rundt dette de siste ukene.

Det er jo ikke bare pasienter, tilfeldige på gata eller kolleger som spør.

Isa for eksempel. Hun lurer stadig på hva en bitteliten baby trenger med så kjempemasse plass. Og det kan man jo godt lure på. Jeg prøvde å si at tarmene måtte jo også ha plass men fikk til svar at SÅ mye tarmer er det tross alt ikke i en normal mage. Så det så.

Og Yme. Som fortvilet prøver å finne en komfortabel stilling i dobbeltsenga. Men som ender opp med føtter oppå magen, handa i klem under magen, nakken i bøy fordi resten av kroppen presses ut av magen… I morges da vi sto på badet så han på meg, sukket tungt og sa:

Mamma! Magen din e heilt ødelagt no! Å når beibien kommer, da æksploder dein! PANG!!

Håper ikke det skjer da, men man kan jo lure, med tanke på at det fortsatt er to måneder igjen…

 

19 Kommentarer on Å bære ungen utvendig….

  1. Trorfolj flest har en mening om gravidmager. Jeg bært langt inne og folk trodde jeg nylig var gravid når jeg var nesten seks måneder på vei. Var ikke sunlig før sia e gjekk i side klær som ikke stramme over den lille magen jeg hadde. Med svigerinna mi var det motsatt, der var det synlig tidlig og det ble skikkelig stormage. Men det skal sies at det også der var nr fire

  2. Kjenner meg igjen! Da jeg skulle ha nr 2, som kom riktig kvikt etter nr en, ble magen fort så stor at jeg ble sendt på ultralyd for å sjekke hvor mange som var inni der. Det var bare en…
    Og da bestemor fyllte nitti i romjula, sukket alle venninnene hennes over denne nymotens tull som ultralyd, når jeg sa terminen var 22. februar. Alle kunne jo se at jeg var heldig om jeg gikk til nyttår. “For en mage” var de enige om. Junior om 14. mars! (og blir 17 om en uke) Så dette med å bære ungen inni, det har jeg ingen erfaring med…
    Tanta mi fikk spørsmål om det var snart 17.mai, mit søskenbarn er født 25.oktober. Man skal ikke se bort fra at det ligger til familien!
    Lykke til med de siste ukene! På mystisk vis klarer man å holde ut!
    Kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Kva skal vi ha til middag?!My Profile

  3. Hehe.. prøv å ta bussen! Er alltid noen mannfolk som blir lettere nervøse ved synet av en meget gravid kvinne som de for noen minutter har ansvar for å frakte trygt frem.. som om man kunne eksplodere når som helst!

    Spørs om ikke Yme har rett!
    Lammelåret Vil gjerne at du leser denne blogposten Plakatene dagen førMy Profile

  4. Jeg har en venninne som bærer magen sin så til de grader på utsiden. Jeg på den andre siden kan fint skjule at jeg er gravid enda med en litt vid genser. Fikk spørsmål for to uker siden om når magen egentlig skulle komme. Den kommer nok, men jeg var aldri særlig stor med de to andre heller.
    Anita @ Grønne Røtter Vil gjerne at du leser denne blogposten Barnevogner bør vel være giftfri?My Profile

  5. Jeg hadde termin i slutten av august og fikk fra først på mai kommentarer som – “Så stor var kona mi da hun dro på føden!”, “Nå er det vel ikke lenge igjen?” eller “Hvor mange er det egentlig inni der?” Jada… Når man er bare drøye halvannen meter på sokkelesten har man da for søren ikke noen plass innvendig til å bære en unge!
    Anne Berit Vil gjerne at du leser denne blogposten Blod på snøMy Profile

  6. Husker jeg ble så provosert av at graviditeten min ikke var privat. Alle skulle mene noe om det på den ene eller den andre måten. Og ganske tidlig begynte folk å dele. Forholdsvis fjerne mennesker delte fødselshistorier – og til og med om dødfødsler!
    Jeg klaget til mamma over dette, som trakk på skuldrene og sa bare at dette måtte alle gjennom, nå var det min tur.
    Ellers synes jeg ikke at jeg var så stor. Men ser jo på bildene at ungen hang på utsiden ja.
    Siri Vil gjerne at du leser denne blogposten En gang vil han kanskje se…My Profile

  7. Haha, jeg hadde også “utenpåmage” som spratt ut omtrent med én gang begge gangene. Med tvillinger ble det en heeeeelt absurd stor mage… særlig ettersom jeg ikke er særlig stor ellers. Det så skremmende ut… 🙂 🙂 Lykke til med utenpåmagen din den tiden som er igjen!

  8. Gravidemager er så forskjellige at jeg tenker alle og enhver bør holde seg for god til å kommentere verken den ene eller andre veien 🙂 Se bare på fru Eriksen. Der var det ille at hun ikke hadde mage! Selv var jeg bitteliten med nummer en, kjempesvær med nummer to og sånn passe med nummer tre. Så ingen mal med andre ord! Kos deg med magen du. De små har det heldigvis, i de fleste tilfeller, helt topp der inne uansett størrelse 😀
    Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Kunsten å kunne si neiMy Profile

Stengt for kommentarer.