Hei.

Jeg gratulerte en venninne med dagen i dag på facebook. Og fikk til svar: “gratulerer med bryllupsdagen til deg og Henning også!”

Shit. Bryllupsdag. Og så i dag da. Er det virkelig i dag? Har ikke ofret bryllupsdag en tanke siden i fjor på denne tiden.

Fant ut at det var best å lodde stemningen hjemme. Startet litt forsiktig ut med at jeg måtte ta en ekstra vakt i dag, fikk til svar at det var greit og at da kunne han hente i barnehage og SFO. Puh, da var det ikke surmuling og sure miner..

Sendte en til melding med “gratulerer med dagen forresten” og et sånn smilefjes som sender slengkyss..

Fikk til min enorme lettelse dette svaret her: “hvilken dag?”

Jeg elsker Henning. Vi bryr oss akkurat like lite om de samme tingene. Som brylluppsdager for eksempel. Det at ingen av oss, på fire år, har klart å huske den en eneste gang tyder vel på det. Evt at vi valgte en håpløs dag å gifte oss på.

De første årene vi var forlovet kom det blomster på døra mi hver 13 september. Fra Polen, fra Kjevik og fra Trondheim. Jeg fikk nattsvart samvittighet og tittet ned på forlovelsesringen.

Jeg fryktelig dårlig på sånne datoer. Jeg husker når ungene har bursdag og jeg husker Hennings og min egen og så er resten ren flaks.

For tiden så er jeg glad for at jeg husker å få med alle ungene ut i bilen om morgenen.

Men nå høres det jo ut som om dette ekteskapet er på tur rett i do. Det er det jo ikke. Selv om ingen av oss husket dagen i dag, jeg har vakt og middagen var risengrynsgrøt. (alle andre enn jeg er veldig glad for det da..) og at kvelden har gått med til å printe bilag til regnskapet og studere forsikringer…. Vi ER glad i hverandre altså! Og en annen dag, en dag der jeg ikke føler meg forpliktet til det skal jeg skrive et skikkelig klissete innlegg om min store kjærlighet.. Men ikke i dag.

Er det fler der ute som ikke føler at livet gikk rett ned og ad dundas selv om bryllupsdagen ikke ble behørig feiret? Eller er dere alle sammen helt avhengige av blomster, middag og romantisk kjærestetid på en slik dag?

IMG_6142

Ekte kjærlighet er å låne bort jakka si til kona og selv fryse en hel kveld ute….

Tweet
Pin
Share
0 Shares
av | 11 Kommentarer

11 Kommentarer on Bryllupsdag?? Pokker, var det i dag?

  1. Vi er ikke opptatt av bryllupsdagen vår (eller dagen vi forlovet oss). Ofte er det tilfeldig hvis vi kommer på det. Det er heller ikke så viktig for meg – jeg vil mye heller ha hverdagsromantikken.

  2. Nei her er vi ikke så opptatt av merkedager annet enn bursdagene til barna. De blir feiret med brask og bram. Ingen av oss er så opptatt av verken blomster eller konfekt heller, det holder med hverdagskosen.. den rekker langt! Jeg syns også at den er viktigst:) Gratulerer med bryllupsdagen:)
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Herlig vår i lufta!My Profile

  3. Vi var så ustrategiske at vi faktisk anskaffet oss TO bryllupsdager. Vi giftet oss hos sorenskriveren i all hast i april for to år siden for å få noen papirer vi trengte i full fart. Et halvt år senere gjennomførte vi seremonien i kirka som allerede var planlagt et år før.
    Men romantikken har ikke tatt oss av den grunn, ingen av dagene feires i noen grad og jeg må innrømme at jeg ikke husker hvilke datoer det er sånn helt på direkten.

    • To datoer ja.. Hørtes jo veldig koselig ut med to feiringer da, men å skulle huske to datoer…. Stakkars deg. Bra dere er like lite opptatt av det som vi er da 🙂

  4. Vi vet faktisk ikke en gang hvor lenge vi har vært sammen. En tolv-tretten-fjorten år. Vi må regne på det hver gang.
    Men -vi er jo sammen.

  6. Jeg må innrømme at jeg er litt opptatt av at dagen huskes, ja. Og jeg synes det er fint at vi kan markere dagen. Men det kan like gjerne være med en flaske vin og ferdig-pizza hjemme i sofaen som å dra på en fancy restaurant. Bare vi er sammen, uten laptoper og telefoner og andre forstyrrelser! 🙂

Stengt for kommentarer.