Kakekrasj…

Hei.

Jeg skrev jo for en stund siden en aldri så liten stillingsannonse her på bloggen. Den har fartet land og strand rundt og også NRK Nordland har fattet interesse for den. Så i dag kom det en trivelig journalist innom kontoret for en prat… Om vanskene med å rekrutere leger til distrikt, utradisjonelle måter å rekrutere på osv.

Vi har jo som jeg skrev i stillingsannonsen et trivelig kontor med trivelige medarbeidere. Da helsesekretæren hørte at det skulle komme storveis besøk fra byen var hun jo ikke sen om å tilby sine kakebaketjenester. Vi spiste ei vannvittig god gulrotkake på kontoret forrige uke. Bakt av denne dama. Som også beskrevet i stillingsannonsen må du nemlig kunne håndtere stadig oppdukkende kaker på lunchrommet. Det er mye god folkehelse i godt arbeidsmiljø..

I allefall. Alle hjerter gledet seg. Hun la ut bilde av produktet på facebook i går og tennene løp i vann hele natta, for bare se på den kremen da folkens.

Da jeg kom inn på sykehjemmet i morges møtte jeg flere personer som hadde kommet med samme ferge som kaka…. “Du gleder deg vel til kake du?” Joda, jeg måtte medgi det og tenkte at de var nok kraftig misunnelig… “Ja vi skal ikke si noe vi altså” Dette etterfulgt av rungende latter bortover gangen fikk meg til å rynke brynene aldri så lite…

Synet av min kjære helsesekretær gjorde at hjertet sank som en sten i brystet mitt.. Glemte du kaka hjemme???? “Hjemme nei! Den ligger på fergekaiet på Horsdal.” Glemte du kaka på fergekaiet???? “Nei, jeg glemte ikke noe som helst. Kaketina dro fløyten, kaka gikk samme vei.” Holdt du ikke under???? Om blikk kunne drepe…. De gikk begge veier for å si det slik.

Jeg tror muligens vår kjære helsesekretær aldri kommer til å bære ei kaketine kun i håndtaket mer. Til det fikk hun spørsmålet “holdt du ikke under?” litt for mange ganger i dag.

Hvordan denne tragiske, fryktelige og svært triste historien ender? Det får du vite om du ser nyhetene til NRK Nordland den neste uka for jeg aner ikke hvilken dag det kommer på TV… Og hva reportasjen til slutt handler om er også litt uvisst for det er mulig at journalisten fikk et inntrykk av at vi er mer opptatt av knuste kaker enn rekruttering av leger på kontoret..