Hva skal barnet hete…..

Hei.

Det er jo ikke til å legge sjul på at vi får en del kommentarer på navnene vi har valgt til ungene våre. Det er ikke akkurat navn som ligger på 10 på topp lista. Ei heller på de hundre mest brukte. Ja faktisk så er det ingen av navnene som er brukt av mer enn 225 personer her i landet. Yme stakkar tilhører en liten gruppe på 8…

For det meste så er kommentarene positive.. Når man ser bort fra nærmeste familie i tiden før fødsel og de første månedene etter fødsel, før de har vennet seg til navnet.

“Hva?? Skal dere kalle ungen for rust???” mamma var ikke overstrømmende positiv første gangen vi sa at Eir skulle hete Eir. Etter å ha kjent ungen i fem uker mente hun at hun kunne absolutt ikke ha hett noe annet.. Svigermor var ikke mer positiv: “det er jo lov å ombestemme seg mange ganger før fødselen” var hennes kommentar..

Hvor vi hentet Eir? Vel, jeg jobbet med ei superkoselig jente som var turnuslege i Sandnessjøen da jeg var femteårsstudent. Hun het Eir. Værre var det ikke. Fant etterhvert ut at det også er navnet på legegudinnen i norrøn mytologi så sånn sett passet det jo også.. Men det var altså mest at vi begge to likte navnet veldig godt etter å ha møtt ei som hette det.

“Isa?? Ja, ja vi vennet oss jo til Eir, men Isa høres liksom ut som om dere har glemt L’en i Lisa da…” mamma var ikke overstrømmende positiv denne gangen heller. “Kan dere ikke gi denne ungen et mer normalt navn? Liv eller noe?” Svigermor ristet på hodet også denne gangen.. Men Isa kom og hun var en Isa, det innså jo alle etterhvert.

Det var Henning som kom på Isa. Vi gikk ut på kinaresturant etter ultralyden. Alle de fine guttenavnene vi hadde fantasert om måtte kasseres for i magen lå ei jente. “Da skal hun hete Isa da” sa Henning og sånn ble det. Tror ikke han hentet det fra noe sted som helst. Rett fra sitt eget hode. Etterpå har vi funnet ut at det er et rimelig vanlig guttenavn i østeuropa, og et gudinnenavn i India. Vi har fortalt den siste delen der til Isa.

“Yme? Yme???? Jaja, det var ikke annet å vente..” svigerfar var ikke fra seg av begeistring. Pappa trodde ikke noe på at det var et navn. Vi har svigermors kommentar på føden på video, i bakgrunnen når Eir og Isa møter lillebror for første gang.. “Er det seriøst? Skal han virkelig hete Yme Sirius? Mente dere det?” Mamma hadde gitt oss opp, men jeg tror hun var enig med pappa at dette umulig kunne være et ekte navn..

Jeg tror det var endel veddemål heromkring da Yme lå i magen. Jeg tror Ask var en het kandidat, det var aldri det for oss, alt for vanlig, om enn veldig fint da… Vi vinglet mye frem og tilbake. Tyr var et alternativ, Bør likeså.. Men det ble Yme og jeg har aldri angret. Henning var lenge i tvil, men falt for Sirius og at de passet bra sammen. Yme var Yme fra det sekundet han kom på brystet mitt. Endelig forsto jeg hva andre har snakket om “å se at navnet passet” for han var rett og slett en Yme. Han kunne aldri ha hatt et annet navn. Yme er urjotnen i norrøn mytologi. Han ble drept av Odin og av ham laget de jorden. Han var videre tvekjønnet og laget barn med seg selv, så det finnes jenter her i landet som heter Yme.

Nå ligger det altså ei jente i magen. Og vi er på ny på jakt etter navn. Jeg vil tro det er en del gjetting rundt omkring også på dette. Vi, i allefall jeg, har en favoritt og mamma må bare våge å klage denne gangen, for det var hun som satte meg på tanken. Så det er hennes feil og svigermor får rette alle klager til henne..

Og så sliter vi med mellomnavn. Linnea, Victoria og Sirius… Er ingen fellesnevner der.. Bortsett fra at de muligens høres mer svenske enn norske ut…

Jeg vil tro vi kommer i mål denne gangen også. Jeg liker at ungen i magen heter noe allerede før fødselen. Etterpå er det mer enn nok å tenke på om man ikke skal spekulere i hva ungen egentlig heter… Skjønt Victoria ble bestemt en time før vi sendte inn papirene..

Det er ikke så lett dette med navn, de skal liksom hete det hele livet. Og sukkersøte navn som er kjempefine på en femåring klinger ikke like godt på gamlehjemmet. Jeg håper og tror at vi ikke har gitt ungen navn som gir dem store ulemper i livet. Jeg tror ikke det, de er veldig stolte av navnene sine og får masse skryt av dem så vi satser på at de får en jobb og et ok liv når de vokser opp selv om de aldri nærmet seg ti på topp lista hva navnet angikk….

PS: Når vi snakker om lister. Det er enda mulig å stemme på meg som årets mammablogger. Jeg aner ikke hvordan jeg ligger an, men det hadde vært utrolig moro å komme blandt de 20 som blir vurdert av en jurie.. Man kan stemme helt frem til 16 februar og det er lov å stemme flere ganger.. 

mblogg5 til 2012