3 år.

Hei.

I går feiret vi treårsdag her i huset. Stor stas for jubilanten. På mange måter så tenker jeg at tre år er den perfekte alder. Å være i altså. Du er blitt så stor at du klarer det meste du vil selv. Du er så stor at du uten tvil i din sjel er klar over at DU betyr noe, at DU har lov å ha en mening og at DU kan gjøre en forskjell. Samtidig er du lykkelig uvitende om andre mener og synes. Lykkelig uvitene om det faktum at verden faktisk ikke kretser rundt kun din akse. At det at du spiste den kjeksen fordi du både kunne, ville og hadde lyst førte til tårer og krisestemning hos storesøster som hadde spart på den. At faktisk ikke alle i barnehagen har sittet og ventet på deg til du endelig kom brasende inn døra og ærklærte at “nå kommer æ!!”

I går følte nok iallefall Yme at verden spant rundt hans akse. Han hadde ønsket seg “bil og fly”-kake. Og siden jeg har hatt fri denne uka og jentene var hjemme fra SFO klarte vi å lage ei rimelig bra kake. Jeg tviler på at hun tror det, og det er vel ikke først og fremst kaker hun vil forbindes med, men inspirasjonen hentet jeg hos Casa Kaos. Vi laget en firkantig sukkebunn, smurte sammen krem, blåbærsyltetøy og banan som vi la i midten og så laget vi en bakgrunn med fondant. Så hadde vi kjøpt noen lekefly og biler som vi satte oppå kaka. Ble veldig bra om vi må si det selv.. Jubilanten ble i allefall fornøyd. Demonterte forsiktig kaka bit for bit etter at fyrverkeriet var stoppet. Kjørte litt bil og litt fly, satte dem på plass, tok dem av igjen.. ja hva kan man vel mer forlange av en kake.. At man ikke skal leke med maten var litt vanskelig å argumentere med når jeg hadde fylt kaka med leker…

Så var det gaver. Trommesett fra mormor og morfar. Akkurat det pappaen ønsket seg. Flybane fra bestemor og bestefar… Lego. Og politiuniform. Hvitskjorta ble byttet ut og etter et par intense timer var det en trøtt men fornøyd politimann som gikk og la seg…

På slutten av en slik dag så blir man jo litt melankolsk. Tenker tilbake på dagen for tre år siden, da pressriene ikke ville ta en ende, vakumet ble trillet inn på fødestua, han kom ut av seg selv tilslutt, var perfekt, var en gutt, var Yme fra første sekund. Og på de tre årene som har gått. Og man lurer litt på hvordan de neste blir. Blir vi kvitt smokken? Kommer han noen gang til å slutte med bleie? Blir han statsminister i norge, kommer han til å lede norges råfiskarlag, havner han i fengsel eller blir han bare en vanlig hvermannsen som er helt fornøyd med det? Time vil sjå som det heter..

Uansett, akkurat nå er han tre år, helt perfekt og har verden i sin hule hånd. Den dreier kanskje ikke kun rundt hans akse, men så lenge han ikke vet det så går det bra….