Hei.
I vår skrev jeg et blogginnlegg om Isa og at hun skulle få begynne et år tidligere på skola. Tidligere har jeg skrevet om Isa som plagsom lillesøster som saboterte Eir’s lekselesning. Og jeg har skrevet om når vi faktisk fant ut at hun kunne lese, noe hun måtte lære seg helt selv stakkars.. Og jeg har skrevet om første skoledag og hvordan den første uka var.
I vår plukket nettstedet Familieprat opp bloggen om tidlig skolestart og laget en liten sak på det. Moro, for jeg synes faktisk at det er litt viktig å sette lys på dette. At ikke alle passer inn i den båsen de sitter i og at kommunene rundt om kring bør tørre å tenke litt anderledes. Til barnas beste. Og naturligvis med gode kartlegninger som grunnlag.
For et par uker siden fikk jeg mail fra en hyggelig journalist som hadde tenkt å lage en sak på dette med fremskutt skolestart og lurte på om hun kunne bruke oss som eksempel. Hun hadde et samarbeid med Familieprat så mye av teksten er den samme, men hun hadde også et telefonintervju med meg slik at hun fikk med litt om hvordan dette første halvåret har vært.
Og i dag var Isa både i Aftenposten, i Adresseavisa, Bergens tidende og i Stavanger Aftenblad. Samme artikkel men fire steder. Og jeg synes artikkelen ble veldig bra. Med god balanse mellom vår “solskinnshistorie” og fornuftige ord fra en som jobber i PPT som forteller hva som faktisk er viktig å vurdere før en tidlige skolestart. Og ikke minst Lederen i Lykkelige Barn som understreker at selv om barn er svært langt foran faglig så er det ikke sikkert at de er modne for skolelivet emosjonelt.
For oppi alt dette har alltid det viktigste for oss vært at Isa faktisk er MODEN nok til å starte et år før. Mange unger kan lese når de er tre, det er ikke noe særlig eksepsjonelt med det, men det at hun alltid har vist et modenhetsnivå over det alderen tilsa er det som har gjort oss så sikre på at det vi har gjort er rett.
Psykologen i PP-tjenesten legger vekt på at barnet må kunne takle spørsmål om hvorfor det er plassert i det kullet det er. Isa svarer greit på dette allerede nå. På sitt eget vis kan hun forklare prosessen hun var igjenom med dama på PPT som sa hun var flink nok til å begynne på skola, at hun “passer” sammen med klassen sin, men at hun egentlig er født et år for sent. Hun er svært klar over at hun er et år mindre og at de andre kan få lov til ting som hun ikke får, f.eks se filmer på kino. Men Isa er skrudd sammen sånn at når regler sier at det er sånn så er det sånn, kjipt, men slik er livet.
Dette halvåret har gått kjempefint. Isa er akkurat der hun skal være. Litt oppgitt over at “hun trodde at skola skulle være litt mer utfordrende” men ikke værre enn at hun alikevel synes det er moro. Hun leser, hun klarer å skifte selv i garderoben og nå er utfordingen å få tid til både shampo og balsam i håret på den tilmålte dusjetiden. Og diskusjonene om hvem som egentlig er forelsket i hvem i klassen får faren omtrent til å gråte ved middagsbordet. Hun er ei skolejente, rett og slett. På godt og vondt.
I dag har vi hatt høytlesning fra Aftenposten på Mac’en og Isa er veldig fornøyd med artikkelen. Det eneste hun lurte litt på var at den fotografen jo måtte ha vært der på første skoledag og det var da fryktelig rart at hun ikke hadde lagt merke til ham eller henne…..
10 Kommentarer on Isa når de store avisene…
Stengt for kommentarer.
Jeg har akkurat lest artikkelen faktisk, og stusset veldig på at det var noe kjent med de navnene på jentene i artikkelen. Og en mamma som var lege?
Men jeg koblet altså ikke i det hele tatt. *ler*
Det var en veldig fin artikkel og Isa er heldig som har fått sånne fine mennesker rundt seg som ser henne og lar henne komme videre når hun trengte det!
Hihi.. Ikke alltid man kobler. Takk for fine ord.
Jeg synes det var en veldig bra artikkel, for noen ganger kjenner man ikke igjen historien når det skrives om den i et blad eller avis.
Veldig bra at det kom så tydelig fram hvor tidlig dere oppdaget det og at vurderingen ble gjort i god tid før siste året i barnehagen startet.
Åshild Vil gjerne at du leser denne blogposten Kokebok på nett
jeg synes også at artikkelen var veldig ok og gav et godt og balansert bilde. Og helt enig med deg. Noe av det viktigste for oss var at dette ble grepet tak i allerede på treårsstadiet. Slik at hun fikk et godt sisteår i barnehagen som var preget av ro og stabilitet der vi visste hva som skulle skje til høsten.
Jeg synes det er flott at hun ble sett, jeg ønsker Isa mange flotte skoleår fremover. Med riktig farge på foundationen osv. ;))
Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Tikka Masala på snurr
helt klart viktig med riktig foundationfarge. Men det satser jeg på at storesøster ordner..
Dette var en veldig bra artikkel og en sak det er viktig å sette lys på. Jobber selv i skoleverket og tror nok at det er flere som burde vært sjekket ut tidligere i forhold til tidlig skolestart. Av erfaring, mener jeg også at noen også burde sjekkes for å starte et år senere. Er noen innimellom som ville hatt et større utbytte av å gå et ekstra år i barnehage før de begynner på skolen.
Har ikke startet tidligere på skolen, men har hatt en medelev som startet tidligere. Det eneste som var kjipt for han var vgs og når vi andre etter hvert fikk mopedsertifikat og begynte å gå ut på byen. Da var han et år yngre enn oss og måtte vente litt til. Hele veien gjennom barneskolen gjorde akkurat de samme tingene som oss, han ble også konfirmert i samme kull.
Lykke til med Isas skolegang, går bare godt. Det er vel det at alle har forventninger om hva de skal gjøre og ikke gjøre på skolen, så ikke alltid like lett å skjønne bestandig hvorfor ting blir som de blir.
hei.
Veldig enig i at flere burde sjekkes både for tidlgere og senere skolestart. Man kan si hva man vil, men individuell tilrettelegging er ikke lett å få til og da blir de helt galt for de ungene som enten ligger foran eller bak de andre.
Vi hadde også en i klassen som startet et år tidligere, av den grunn at han ville blitt helt alene på sitt kull om han ventet. Tror ikke han led noen nød, ei heller i russetida 🙂
Den sosiale biten er veldig viktig, tenker jeg, og også hvordan skolen jobber med elevene. Dersom lærerne er oppmerksomme på hver enkelt elev og evner å tilpasse undervisningen og ungen klarer å jobbe selvstendig, så trenger det ikke være problematisk at en evnerik unge går i sin “riktige” aldersmessige klasse. Det sosiale rundt betyr mye.
Jeg synes også det ble en fin artikkel og stas at den ble publisert i så mange medier. Blir spennende å følge med på hvordan det går etterhvert.
God helg!
Lammelåret Vil gjerne at du leser denne blogposten Den virkelige omsorgssvikten
hei.
For vår del var det nettopp det sosiale vi så mest på. Isa har rett og slett alltid “tilhørt” kullet over i lek og omgang. Hun kan lege med jevngamle og yngre barn, men man ser veldig fort at hun sosialt passer mye bedre der hun nå er plassert.
Artikkelen fikk mye kommentarer på nett, og det er fasinerende lesning når man klarer å tenke at disse menneskene ikke vet et dugg om oss. Og jeg er glad den ble publisert så mange steder, for jeg tror det er ok å sette litt fokus på det.