Julepynt til besvær

Hei.

Det er noe som har forundret meg den siste uka. Det er hvor stort følelsesmessig rabalder det for enkelte knytter seg til julepynt og de 13 første dagene av januar.

På tirsdag kunne jeg lese i VG at Halvor Bakke (ineriørekspert, må vite) både var provosert av at jeg fortsatt har reinsdyret på verandaen. I tillegg så mener han at jeg er regelrett lat og han hadde nok sannsynlig mistet nattesøvnen over at jeg fortsatt sitter her og spiser julemarsipan mens julekubbelysene fortsatt stråler mot meg.

Han sier:

– Nyttår. Hør på ordet. Det er et nytt år. Da er det nye muligheter og julepynten skal ut ved nyttår. Altså senest 1. januar. Hvis man ikke gjør det tenker jeg at man faktisk er lat, og at man ikke gidder ta seg bryet med å ta bort pynten, sier interiørekspert Halvor Bakke til VG.

Og han fikk massiv støtte dagen etter fra Anne B.Ragde. Som starter ryddingen under nyttårskonserten.

Det er jo trist da, for disse menneskene at de hvert år må lide i to hele uker før de igjen kan senke skuldrene.

Jeg liker advent, jeg liker jul. Og jeg liker første nyttårsdag. Det jeg liker med første nyttårsdag er at man fortsatt har en hel lat dag igjen av juleferien. Det er hopprenn på TV. Det er gjerne god middag. Det kunne ikke falle meg inn å stå opp tidlig for å begynne å bære ned esker fra loftet, vaske, pakke porselensnisser inn i bobleplast, jage mannen ut for å demontere julelys. Hadde jo hverken rukket å få med meg hopprennet eller lage middag da.

At naboen derimot står opp klokka seks og begynner å pakke må jo være hans eller hennes sak. Jeg kan jo i mitt stille sinn tenke at det må da være bedre å kose seg litt på en dag som det, men det blir jo bare en tanke. Kanskje de koser seg med bobleplasten.

Man kan jo også slå noen fluer i smekken og starte allerede kvelden før. Timene frem mot midnatt kan jo være lange på nyttårsaften. Gjerne har man samlet endel folk også. Og det kan jo være en fin selskapslek å la gjestene konkurrere om hvem som er mest effektiv til å pakke nisser. Og demontere julelys. Slik at når det skåles i champangne for det nye året så ligger det allerede hvite duker på bordene, lysene er i en knæsj vårfarge, evt lyseblå for å hylle vinterlyset. Og ethvert spor av det gamle er borte når du står opp dagen etter. Da kan man jo også få med seg hopprennet…

Som dere kanskje forstår er ikke jula helt ryddet bort her. Jeg har for svarte brukt en hel måned på å først pynte med lilla og gull for så å gradvis forvandle stue og hus til et sant h av rødt, nisser og ikke minst engler. Og da skal jeg kose meg med det. Jeg har ikke brukt timer på å banne over strykejernet for å få den juleduken glatt for så å ta den av bordet før den er flekkete overalt.

Vi hev ut juletreet på onsdag. Det var en dyd av nødvendighet for dødere tre har ikke funntes i manns minne. Julepynten begynte å ramle av. Så da måtte det ut. Men duker, engler og nisser synger fortsatt i kor her. Helt til i morgen etter kirketid. Da skal jeg jage Henning på loftet å hente esker og begynne å pakke sammen. For jeg vet at det blir ikke tid neste uke og til neste helg vet jeg at også jeg har fått nok av jula.

Første uka i januar liker jeg å holde litt på jula. Jeg synes det er koselig å komme hjem fra jobb til julepyntet hus og kjenne at litt av roen som senket seg lille julaften fortsatt henger igjen. Å sitte på kvelden å spise rester av julekaker og se på røde lys som brenner.

Mens andre blir stressa av å se så mye som et nisseskjegg når kalenderen bikker januar.

Så kan ikke alle få lov å beholde julefølelsen så lenge som de vil? Må det være akkurat 1, 6 eller 13 januar som er rett? Kan man ikke ta julepynten den dagen det passer? Både tids og følelsesmessig… Uten å bli kalt lat eller at andre skal bli provosert og miste nattesøvnen.