Boys and their toys..

Hei.

Når vi kjøpte Sharanen (bilen) ble det temmelig fort klart at takboksen vi hadde på A6’en omtrent forsvant oppå taket der og bare ble alt for liten. Ikke en gang Henning nådde opp.

Så da kjøpte vi en brukt monstertakboks. En fantastisk takboks på mange sett og vis, plass til masse greier. Den har ikke brakt meg annet enn glede, men den har tydeligvis brakt Henning mange søvnløse netter.

“Vi må gjøre noe med den takboksen!” Gjøre noe med takboksen? Den er stor, den har plass, den sitter fast, den lager ikke lyd.. Hva er det egentlig vi må gjøre med den takboksen??

“Den ser jo ikke ut i måneskinn! Lakken er matt på toppen, den har riper på siden, lakken er som sagt matt på toppen..”

Nå fatter ikke jeg hvordan man legger merke til at lakken er matt på toppen av en takboks. Enten er du da nermere tre meter høy eller så sitter du oppe på verandaen og ser ned på bilen og det er det da ikke så mange som gjør. Men det må være et mannegen jeg ikke skjønner meg på for det var et problem, et stort problem..

Henning snakket med en kompis og ble jo trist av det. Å lakke en sånn takboks kostet skjorta, ikke ble det bra heller. Skikkelig dårlig kom det vist til å bli. Så da var vi tilbake til sukk……… vi må jo gjøre noe med den takboksen..

Nå er jeg ikke den som ikke prøver å hjelpe min kjære, sette meg inn i problematikken og virkelig bry meg… Så da en kompis her startet eget firma og begynte å lakkere gressklippere rosa, bilen sin hvit og felgene svarte ante det meg at her hadde vi en løsning på søvnløse netter. Han kompisen lakket ikke med sånn vanlig billakk. Nei det er noe gummigreier som jeg ikke fatter bæra av men som blir veldig bra og som kan dras av om man ikke blir fornøyd.  Diptec heter det vist. Eller noe slikt. I allefall sa jeg til Henning at hans sorger var over og han dro og leverte takboksen. Hvit som snø og som bilen skulle den bli.

Og det ble skikkelig bra. Takboksen ble kjempefin og glad og fornøyd kjørte Henning avgårde på jobb en kveld. Med ny og hvit takboks..

Så tikker det inn en mail. Etter at jeg var lagt meg. Fra min kjære. Han bruker jo ikke å sende meg mail på natterstid sånn til vanlig så jeg ble jo veldig spent. Kunne det være en selvdiktet erotisk novelle han ville jeg skulle kose meg med på sengekanten? Nope. Det var bilder. Bilder av det jeg nå bare kaller firmabilen…

Og jeg som ikke trodde Henning syntes bloggen min var noe særlig bra i det hele tatt! Så feil kan man ta. Så nå kjører jeg rundt da, bittelitt flau og mest fornøyd med vår nye hvite takboks.

Og bor du i nærheten og trenger å få dippet noen hjulkapsler eller en bil eller to så bare si fra så sender jeg deg videre bort i veien her.