Hei.

I tre kvelder har jeg sittet her. Stirret inn i skjermen og tenkt: er dette slutten? Skal det ende slik?

Skrivesperre! Noe så inn i hampen også. Ungene har lirt av seg med fraser og greier som sikkert kunne gitt grobunn til flotte innlegg, men de er borte fra hjernen min. Bilder på mobilen som før ville satt hjernen i spinn gir meg ingenting.

Yme spiste to skiver med syltetøy til kvelds. Hadde hjernen vært i form hadde dere nå vridd dere i latter av min manglende evne til sunn kvelds og manglende evne til å motstå dådyrøyne og en munn som sier “æ træng syletøy mamma”. Men nå sitter dere der og vrir dere, av kjedsomhet, slett ikke i latter.

Isa forteller at hun sovnet i siste time på skola i dag. Hun måtte vekkes av læreren sier hun. Er det sant? Er det fantasi? Har jeg en skolesover?? Kunne blitt et strålende innlegg. Hun har forøvrig også lært seg å sykle. Et sykkelinnlegg.. Nei, tomt, tomt, tomt..

Eir hadde mangt og meget å fortelle. Og i går var det kamp. Sesongens siste og hun skåra mål. Jeg manglet litt stemme etter kampen, men å klare å krote ned et innlegg..

Henning er i Danmark. På tur med danskebåten. Kan ikke ringe hjem fordi det er så dyrt.. Kunne blitt et flott innlegg, eller not..

I morgen skal jeg på sopptur. Og forrige uke var jeg på sopptur. Tok bilder også, men ble det et innlegg? Tomt..

Så sitter jeg her da. Og stirrer ut i lufta og lurer på om det finnes en vei tilbake? Om bloggehjernen har tatt kveld for godt eller om den bare har en liten pause. Og jeg kjenner at abstinensene tar meg samtidig. Er jo så mye usagt. Så mye som ikke har vært blogget om. Så mye som burde skrives. Så bare kommer det ikke.

Så mens jeg synker ned i sofaen og gremmes, rusler rundt og leter etter inspirasjon på et overfylt vaskerom, et rent bad og et ikke helt rent kjøkken, lurer på hva jeg skal ha til kvelds og til slutt kapitulerer og legger meg tidlig får dere kose dere med noe annet enn Livet i Casa Didriksen.

Sorry altså men sånn er det. Håper det gir seg snart og da blogges vi. Evt kan dere gi meg litt hjelp med noe dere har lyst til å høre om i kommentarfeltet her.

 

Tweet
Pin
Share
0 Shares
av | 8 Kommentarer

8 Kommentarer on Skrivesperre deluxe

  1. Hei!
    Håper virkelig du fortsetter med bloggen! Jeg liker den veldig godt! Kom tilfeldigvis over den via facebook for litt siden og har lest meg gjennom hele arkivet. 🙂 Har kommet godt med når jeg har vært oppe ørten timer med baby om natta. Blir sikkert flere våkenetter, så jeg krysser fingra for flere innlegg også! 🙂

  2. Du er ikke i gang i nærheten av å slutte, det vet jeg. Akkurat nå er jeg tom for utfordringer, jeg hadde en ganske bra til casa kaos med dagens antrekk så kanskje jeg har brukt opp kvota mi?

    Men jeg synes du var veldig flott med briller. Du så ikke dum ut før. Ekstra poeng for stetoskop. Deg hadde jeg stolt på. Og jeg har på meg mine lesebriller fra jeg kommer på jobb til jeg drar.
    Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Champagne anbefalingMy Profile

  3. Kom innom fordi jeg tenkte at “nå er det da lenge siden jeg har lest noe fra casa didriksen??” Men dette forklarte jo saken. Jeg tenker at man bare skal ta det med ro, så plutselig kommer ordene tilbake (det er i alle fall sånn jeg “jobber”).

    Men siden Anja ikke har noen utfordring til deg, så kan jeg foreslå et par innlegg for deg;
    * “Google er den sykes verste venn” (eller “pasient, slutt å google for he*%#¤e!!!”), gjerne krydret med noen gode legehistorier (regner med det finnes mange røverhistorier der ute).
    * Bruk av helseapper fra en leges perspektiv.
    * Er vi så lettlurte at vi faktisk går lenger bare vi har en skritteller på oss?

    Men du trenger jo ikke skrive, du kan jo bare overlate det til Yme 🙂

    Synes forresten brillene dine var fine, jeg! Vil en brillesnor være i veien for stetoskopet tro?
    Abelone Vil gjerne at du leser denne blogposten Skulle ønske vi kunne si mer…My Profile

  5. Jeg kjenner meg igjen! Hodet er litt for fylt av alt mulig annet om dagen – innkjøring på skole, flytting, ny jobb, bla bla bla. To timer for meg selv på kvelden har en tendens til å bli tilbrakt med øynene stirrende tomt mot skjermen. TV-en altså, ikke Mac-en. Satser på at det er en fase! Håper i hvert fall det for din del, da 🙂

  7. Jeg leste denne for litt siden, og så fikk jeg ikke tid til å svare. Sikkert en pupp eller en duplokatastrofe som dukket opp. Anyhooo, tror du ikke det at jeg ikke fikk tid til å svare gjorde at jeg ble liggende å tenke på dette innlegget ditt sånn der flere ganger ei natt da jeg satt og ammet (jepp, denne ungen må sittes med og amme, hyggelig kar). Og så tenkte jeg da, hva kan Laila skrive om på bloggen sin tro, hva vil jeg høre, kan jeg kanskje gi henne noen ideer? Så da lå jeg lys våken (nuvel) og tenkte ut noen forslag, here goes: skriv noe om studenttida di, om hva du ikke liker ved jobben din, evt hva du liker spesielt godt ved jobben, om hva du bekymrer deg for nå som jentene blir større, en oppdatering på treningsfronten, om sjalusi, om ei god venninne du ikke har sett på lenge eller…ja..det var noen forslag, jeg mener bestemt det var mange flere der jeg lå og var så mektig kreativ (en blir jo gjerne det i sene nattetimer), men det er altså det jeg kommer på nå… 🙂 Skrivesperre er ingen ting å frykte, det kommer og går, kanskje du bare trenger en pause eller kanskje du trenger å finne ut av hvorfor det ikke er gøy lenger..? Uansett håper jeg du skriver videre, jeg leser, og jeg digger 🙂
    EventyrElin Vil gjerne at du leser denne blogposten Middagsmeny #2/14My Profile

  8. Skrivesperre kommer en eller annen gang. Det er helt naturlig. Enten så legger du bort dataen for en stund, og venter til skrivelysten kommer tilbake. Eller så plukker du ut et tema du vil skrive om, og tvinger deg sjøl til å skrive. Bli inspirert av forsida på VG, bloggstatistikken din, huset ditt, en matrett, drømmer, ønsker, outfits, sykdom, lek, eller sushi.
    Du var forresten nær å vinne en tur til Sri Lanka;) (Det kan du jo blogge om – klarer du å verve 10 nye Forut-faddere, får du automatisk bli med Elisabeth på tur;)

Stengt for kommentarer.