Bruk ordene dine…

Hei.

Når Yme står foran kjøleskapet og brøler og peker og alt som kommer er et uforståelig mhnhmhnhmhmhmm… Da setter jeg med ned ved siden av ham og sier: Yme, hvis jeg skal forstå hva du vil så må du bruke ordene du kan. Da kommer det ofte “Æ vil ha ost!” og så får han en ost.

Når Isa vræler av toppen av lungene og tårene spruter sier jeg: Isa, hvis du bare hyler og ikke bruker ord så vet jeg ikke hva jeg skal hjelpe deg med. Så kommer en forklaring og så kan vi snakke om det og jeg kan forstå hva som er problemet.

Når Eir roper “du er dum, dum, dum” til lillesøstra sier jeg: Eir, hvis du heller forklarer Isa med litt flere ord hvorfor du ble sint så kanskje Isa forstår hvorfor det hun gjorde ikke var så lurt. Og så finner de ut av det.

Litt samme følelsen får jeg på nettet. Jeg klikket meg inn på en artikkel om at en høyskole et eller annet sted ønsket å forby niqab. Nå har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om dette med niqab. Jeg tror ikke nødvendigvis alle som bærer det føler det som et fengsel. Jeg har heller ingen problemer med å se at et slikt klesplagg skaper endel uheldige situasjoner.

Det som frustrerer meg er kommentarfeltene. Både på artikkel og på facebook der jeg fant den.

“Om de ikke klarer å kle seg etter våre regler kan de dra seg hjem”, “De kan vel flytte til et land der de liker spøkelseskladdenklær?”, “Det er ikke sånn vi vil ha det her, liker det ikke”, “må jo bruke irisscanning for å kjenne folk, skikkelig skummelt”

Det blir på samme nivå som når Eir roper “du er dum, dum, dum!” Og det er jo helt innlysende at disse folka ikke er det minste interessert i å høre argumenter som motparten måtte ha.

Det er meg en gåte hvorfor folk ikke kan diskutere ting uten å tråkke på motparten, ikke vise den minste respekt for motpartens argumenter og ei heller være interessert i å høre på dem fordi “de ikke liker det sånn”.

Jeg tror ikke jeg ville vært veldig redd for om det satt ei jente i Niqab ved siden av meg på medisinstudiet. Jeg vet ikke helt hvordan hun skulle klare å utføre jobben som lege, men hun kunne sannsynligvis blitt en veldig god forsker innen medisin. De jeg var litt skremt var de lyshåra norske guttene som var med i ei sånn nykristen gruppe. De hadde noen holdninger ovenfor andre mennesker som iallefall jeg ikke fant forenelig med kristen medmenneskelighet.

Men jeg gikk faktisk på et par møter de avholdt. Jeg så noen filmer som de viste. Jeg snakket med dem og hørte på det de sa. Jeg fortalte dem mine meninger og vi var milevis fra hverandre og sterkt uenige. Men det at jeg brukte tid på dem gjorde at jeg i det minste fikk en forståelse av hva de sto for og hvorfor.

Jeg tror ikke du kan peke på en person ut fra hva den har på seg, hvordan den ser ut, hva den bærer av relgiøse symboler og hva den har av genetisk materiale og si: du er sånn! Ikke uten at du har brukt ordene dine og snakket med personen.

Grusomhet og terror kan komme i alle forkledninger. Kanskje er det nabogutten som en dag ringer på hos deg og skyter deg i brystet. Det er vel faktisk ganske mye mer sannsynlig enn at ei dame i Niqab gjør det.

Alikevel er det ikke helt greit dette med Niqab. Men jeg hadde syntes det hadde vært greit å kunne ta den debatten uten setninger om spøkelseskladder og pelling tilbake til egne land. For jeg tror det ville blitt et fryktelig land å bo i om de som mener at alle som ikke har noe her å gjøre skulle pelle seg ut. For hvem ble egentlig igjen da? Bunadskledte nordmenn som fortsatt lever på setra med kulokk og gammelost. For hva “våre verdier” egentlig er det har jeg fortsatt til gode å høre noen av debattantene bruke ordene sine til å beskrive.