Drømmer!

Hei.

Drømmer dere ofte? Og klarer dere å huske det dere har drømt? Jeg drømmer ganske mye, og stort sett så husker jeg hva jeg drømte når jeg våkner. I løpet av dagen forsvinner det. Men noen drømmer sitter i. De er liksom så intense at det går langt utpå dagen før jeg klarer å slå meg til ro med at det bare var en drøm.

Når Eir var nyfødt drømte jeg på nytt og på nytt at hun plutselig var blitt stor. At jeg ikke lengre klarte å bære henne på en arm, at hun kunne snakke og gå. Hver gang våknet jeg klam og trist og tenkte at ja,ja det var den babytiden før jeg tuslet inn til henne og til min store overrasskelse så at hun lå der, like liten og nyfødt som dagen før. Etter et par måneder tok det slutt. Men det var noen netter der jeg satt og snuste på hodet og tenkte, husk dette, husk følelsen, husk hvor liten hun var.

Så kom Isa. Liten og nyfødt lå hun der og jeg drømte at hun var blitt en svær klump av en toåring over natta. Og da Yme kom var jeg litt redd for å sove, for tenk om jeg våkna og han var blitt svær.. Noen sier at det vi drømmer er ting som skal skje i fremtiden, og gjett hva, her sitter jeg. Eir er blitt tenåring (føles det som), Isa begynner på skola om ei drøy uke og Yme er så stor atte. Så jeg er faktisk sanndrømt!

Så kan man drømme om gamle tider. Når man var ung og student og hadde annen samboer og ingen barn og livet var annerledes. Studerte medisin og flørtet med militærgutter, studerte medisin og kranglet med Mads Gilbert. Også dette medfører en viss grad av panikk når jeg våkner og lurer på hvor jeg er, hvem jeg er og om jeg ikke egentlig har tre unger, men hvem er jeg gift med?? Tar noen minutter i mørket før hjertet roer seg og jeg våger å løfte hodet over dyna for å se om det er Henning som ligger der borte.

Av og til drømmer man helt merkelige saker. Jeg bruker av og til å drømme at jeg har vakt og må ringe AMK veldig fort, men så klarer jeg rett og slett ikke å slå nummeret på telefonen, eller får ikke opp tastelåsen, eller fingeren min når ikke ned til tastaturet. Vet ikke hvor mange ganger jeg har drømt det. Eller at jeg må løpe og så løper bena men jeg kommer meg ikke av flekken. Det er akkurat som å løpe i sirup. jeg har enda til gode å drømme at jeg kan fly, men jeg mener å huske at jeg en gang hoppet i fallskjerm for så å lande i et tre.

Noen drømmer blir som sagt med langt ut i neste dag. Bildene sitter spikret i hjernen og man blir helt usikker på hva som er sant eller ikke. Som hvis man drømmer at noen kommer og kysser deg. Noen som i ikke-han-som-ligger-på-siden-av-deg. Så våkner man da, sprellende hysterisk fektende, mannen våkner og lurer på om han er overfalt av tyver eller noe. “Jeg drømte! Det var så fælt!! …… kysset meg” Man innser at man egentlig bare skal holde kjeft.. “Enda godt at det var fælt da!”

Litt usikker på min kjære husker denne episoden. Han var trøtt og sovna fort. Jeg måtte opp å pusse tenner klokka halv fire på natta. Så mulig det var litt dumt å minne ham på det. Jeg husker det, for jeg husker hvor sint jeg ble dagen etter. For da møtte jeg jo … fra drømmen og jeg ble så eitrende sint for at han kunne sitte der som om ingenting var skjedd og man kan ikke bare oppføre seg sånn! Komme å kysse noen som er gift og har et par unger og som alldeles ikke har bedt om å bli kysset! Og jeg skulle akkurat til å kjefte da jeg faktisk kom på at det bare var en drøm og holdt munnen godt, godt, godt lukket. Har heldigvis bare skjedd en gang. Og i og med at mange år er gått så kan jeg si at den sanndrømtheten som gjalt ungene heldigvis ikke gjelder på alt drømmemateriale.

Så finnes det hyggelig drømmer. Drømmer der jeg og Eir går tur i skogen og møter ei geit, eller jeg og Henning er på campingtur i bobil. Det siste har i mange år mer artet seg som et mareritt, men i drømmen er det koselig. Jeg drømmer at Isa går på ballettskole og Yme finner et brannmannkostyme under trappa. Har gått mye i Brannmann Sam i det siste.

Jeg vet at jeg som 15-åring plukket syv sorter blomster og la under hodeputa. Han som jeg drømte om hadde lyst hår og piggsveis. Og det passer jo ganske godt da. For nå er vi jo gift mener jeg. It’s a dream come true….