Tur i fjæra…. 1

Hei.

Dere har antagelig opplevd det. Litt for mange mennesker på litt for liten plass. Vi snakker hytteliv og vi snakker flere generasjoner.

Unger som ikke har forstått at man skal sove lenge i ferien, men som er klar for spenning og fart helst litt før vanlig ståopptid. Sånn ca kvart over seks. Når de andre endelig peller seg opp av senga er du lei av hele dagen og gleder deg mest til at det blir kveld.

Så er frokost (for noen), lunch (for andre) fortært, man har lekt med alle de sju lekene som finnes på hytta og for at ikke vegger og gardiner skal påføres ubotelig skade, for ikke å snakke om bestefars sjelefred som synes at morgenkaffen ikke skal inneholde hverken brannbilsirener eller lekebiler oppi koppen, så må man finne på noe. Et eller annet…

Skal vi gå en tur i fjæra? Forslaget møtes med jubel fra en, sunn skepsis fra den andre og om blikk kunne drepe så hadde vel eldstemann nå vært drapskvinne. Vel, to av tre får man ta som en seier.

Litt nordnorsk kald nordavind stopper ikke oss. På med stjernestøvler, vindjakke og diverse tilbehør. Bøtter og spader finnes i garasjen og så trasker man i vei.

Den jublene entusiasmen fra minstemann synker i takt med hvert skritt. At den fjæra skal være så langt unna. Ja for 300 meter er fryktelig langt… Bær mæ!!!! BÆR MÆ!!!!! I og med at jeg bærer spader, bøtter, vannkanner og diverse annet er jo ikke det aktuelt. Lokking derimot… EN, TO, TRRRREEE!!!! Klar ferdig GÅÅÅÅÅ!!!! Konkurannseinnstinktet er det intet i veien med. I tillegg kan man legge inn utallige “nå skal vi se litt på denne sauen-pauser..”

Vel nede i fjæra er Isa strålende fornøyd. SE MAMMA!!!! Snegler!!!!! Masse snegler!!!! Ååååååååå, såååååååå fiiiiiiiiin!!!

ÆSJ!!!!! ÆÆÆÆÆÆÆSJ!!!!! Yme liker ikke snegler. Liker ikke snegler i det hele tatt. Snart viser det seg at han heller ikke liker å bli skitten på hendene. Han liker ikke å snuble i tang og liker i allefall ikke å bli våt på knærne. Kan dere gjette om han liker krabber? Spesielt den ene som Isa var helt henrykt over og som bare var SÅÅÅÅÅÅÅÅ FIIIIIIIIN…? Nei, han liker ikke krabber heller denne dagen.

Å lage et snegleakvarium med en død krabbe samtidig som man må måke sand i bøtta til den andre som ikke vil bli skitten på fingrene er jo multitasking på sitt beste. Men etter å ha fått hylt Æ LIKA IKKE…………. (fyll inn det du måtte ønske)…… x antall ganger rett inn i øret er det på tide å finne på noe nytt.

Hva med å leke Ridder Mikkel bortover svaberget. Litt klatring på rullestener? Se det kunne gutten like.

Og tilslutt kom vi til verdens ende, i allefall svabergets. Der slo bølgene inn med hvitt skum og tang som danset i vannet.

“Mamma, æ vil sett hær!” Og der satt vi. Lenge. “Mamma, dette er vakkert!” “Mamma, se!” “Mamma, de dansa samba!” “Mamma, æ lika dette” For å være ærlig så ante jeg ikke at min toårige sønn kunne ordlegge seg som dette, men det kan han.

Isa var sånn passe fornøyd med å se på bølger. Sånn litt småkjedelig var beskrivelsen hun gav.

Man får ikke gjort alle til lags hele tiden. Men alle får litt. Sånn er det å være en familie.

Turen ble avsluttet med en smoothie på verandaen. Så glad blir man da:

Men en smoothie spiser man jo fort, og plutselig er den tom.. Og da blir man så sur:

Til Lags aat alle kann ingen gjera; 
det er no gamalt og vil so vera. 
Eg tykkjer stødt, at det høver best 
aa hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og naar den eine daa gjerer Rop,
so ropar sidan den heile Hop.

D’er mange nog, som vil Domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og Lyte finna dei rundt i Kring,
og sjølve gjera dei ingen Ting.

Ivar Aasen