Justin Beiber gå og legg deg. New hero in town!

Hei.

Det gikk et gisp gjennom messeteltet. “Hva gjør Laila der oppe? Det er henne er det ikke? hva skal hun der? Det må da være en feil?” Sjokkerte blikk og hevede øyenbryn fra flere rundt bordene. Dette kunne da ikke stemme??

Det gjorde det ikke heller. Jeg sto ikke der alene. Jeg sto der sammen med Eir, det var bare det at kroppsformen min er såpass utfyllende at hun ble sjult bak meg en stund. Jeg sto på ingen måte der for min egen del. Faktisk så var det veldig mange andre steder jeg kunne tenke meg å stå, for man kan vel si at dette lå en smule utenfor både mitt interessefelt og comfortsone.

Men Eir sto stanhaftig pal. Sugde til seg hver bevegelse. Det begynte å ane meg at det å stå der egentlig ikke kom til å føre noe sted. Eir kunne nok stå der til det grodde mose på henne uten at hun fikk delta i aktivitetene. De var nok bortbooket på forhånd. Heldigvis har man bekjente. Som kjenner folk. Så jeg dro Eir motvillig bort derfra. Ruslet bort til bordet som først hadde sittet lett komatøse av sjokk, men som nå helt klart forsto sammenhengen. Bort til Anette. Verdens beste Anette. Anette som kan prate og fikse og som vi nå skylder vårt liv, alle våre eiendeler og antagelig enda mer skal man spørre Eir. For Anette, hun skaffet Eir en: SMINKEDATE MED ERLEND ELIAS! (lilla skrift da dette visstnok er den ideelle farge til min datter)

Det har vært midtsommertreff på Inndyr. Midtsommertreff med alt det et slikt treff skal inneholde. Vi snakker plastleker som koster skjorta og som holder i nøyaktig de to minuttene det tar å gå ut av synsfeltet til selgeren. Vi snakker ballongklovn. Vi snakker sukkerspinn. Vi snakker kake. Og flotte luer som tanter kan kjøpe til nevøene sine. Biler som bare må kjøpes selv om vi har 17000 fra før.

Alt dette var vel og bra. Hvis man er to og fire. Men nå man er sju. Og tenåring…. da er det andre ting som gjelder. På lørdag sto Eir i kø, og litt mer kø, og når vi atter kom inn i teltet der så sto hun jammen i kø.. For å ordne håret! Hos frisørene som hadde stand. Ble fin da, ikke det, men å bruke halve dagen på det.. Vel, Isa kunne ikke fatte at det var verdt det. Det var altså en ballongklovn der. Men Eir, den gale storesøstra prioritere altså å bruke pengene sine på å fikse håret og kjøpe verdens største øredobber.

Lørdag kveld, sent, med 18 års aldersgrense holdt selveste Erlend Elias show i teltet. Jeg må innrømme at jeg har hørt navnet, jeg så han på TV da han var kjæresten til han som har et program der han er kjæresten til folk, men det er også alt jeg vet om Erlend Elias. Naturlig nok siden det kanskje ikke er helt mitt interessefelt det han driver med. På lørdag kveld kunne man booke seg time for individuell rådgivning på søndag. En halv time med styling, fargeveiledning, ting og tang jeg ikke aner og mer til.. Og det ble booket i vilden sky..

Søndag morgen var vi på plass på området. Jeg vet ikke hva Eir har, innebygget radar, sminkemagnet eller hva. Men av grunner uforklarlig for meg ble vi, med Eir i spissen, trukket rett mot godeste Erlend Elias som var på plass innerst i teltet der. Sammen med superfrisør Ann Hilde som stylet håret til kundene. Ann Hilde hadde en fin dag med voksne kunder som hun slapp å krabbe rundt på gulvet for å klippe.

Og der sto Eir. Med pengeboka i handa, klar som et egg, for dette var jo fantastisk!! Det var til og med en sminkekoffert med lys der! Det overgikk gårdagens frisør med mange, mange hakk. Og i dag hadde hun til og med på seg de nye øredobbene. At øynene glitret er vel en underdrivelse. Hvor har hun fått sine gener?? Det må være faren. Eller tanta.

Lang historie kort: Anette, takk igjen Anette, fikset sminkedate klokka fire. Klokka fire. Sa jeg at vi kom dit klokka tolv? Eir satt nesten hele tiden, med unntak av når hun skjøt med luftgevær og kjøpte merkelige ting på loppemarkede, i teltet der og ventet. Tanta også. Tanta var like opprømt som ungen.. Isa var ikke opprømt. Hun hadde alldeles ikke tenkt å vente fire timer på dette her. Hun hadde hoppet i hoppeslottet til hun ble lei og nå skulle hun hjem! Yme hadde vært våken halve natta og for de andre messebesøkendes livskvalitet var det også best at han dro hjem. Så Isa, Yme og mormor dro hjem. Jeg hadde vakt og fikk unna noen pasienter. Eir og tanta ventet.

Jeg var på plass til fire. Jeg lot tanta følge henne opp. Tante snufset og gråt, jeg gjemte meg bak en stol, holdt hendene foran øynene, betraktet sirkuset på avstand. Men måtte jo frem og være litt supportermamma. Jeg mener, klarer jeg å være fotballmamma så klarer jeg vel dette også.

Og så fin som hun ble! Så kjære Diaperdiva, tar du en modellspire inn på kost og losji? Har du ikke noen agenter du kan kontakte? Hun er veldig klar til å flytte hjemmefra altså. Mammaen faller håpløst igjennom på dette her.

Erlend Elias var veldig, veldig flink, veldig proff og tok min unge datter fullt og helt på alvor. han tok seg tid, pratet og ble med på bilder. Smask og takknemlighet til ham. Superfrisør Ann Hilde, du er bare best, vi digger deg! Og til du gutten i fjerde klasse som bråstoppet, spurte tanta (som er lærer) hvem hun fine jenta var, du får et smask neste gang jeg ser deg..

Problemet blir jo å følge opp dette her. Planen er lavvotur i lofoten til uka og naustbygging…. Aner at det ikke helt kommer opp mot årets midtsommertreff på Inndyr.

Og slik at det er sagt, jeg spurte Erlend Elias om å få bruke bildene på bloggen. Han sa det var greit 🙂