Det er fra sine egne man skal ha det..

Hei.

Da Eir var ca tre ble hun syk. Det var omgangsyke, det var spy, det var kvalme. Jeg følte at jeg var en ganske god mor i og med at jeg ikke sa et ord da hun kastet opp rett i ansiktet mitt da jeg bar henne ut på badet i et forsøk på å nå doskåla. Alikevel kan ikke det å få lov å kaste opp på mamma måle seg med å få ligge med hodet i fanget på mormor. Da Eir kastet opp for sikkert 9. gang den kvelden så hun opp på meg og sa: “mamma, æ e alvorlig syk! No trur æ at du må ring ætter ein ordentlig læge!”

I kveld er det Isa jeg ikke står spesielt høyt i kurs hos. Isa har av og til en litt trøblete mage. Nå spiser hun en kur antibiotika mot en kranglete basselusk og i motsetning til hva andre barn får så får hun litt stopp i tarmene. Så i kveld har hun klaget over vondt i magen. Jeg har gitt flytende parafin, vi har sittet på do. Jeg har sjekket temp, jeg har klemt på magen, sjekket Mc Burney’s punkt, utelukket blindtarm og føler meg i det hele tatt rimelig trygg på at dette kommer hun til å overleve og at saken nok løser seg naturlig i løpet av i morgen formiddag.

Mormor har kommet, mormor har lest bok og sunget på senga. Mormor har kommet ned trappa og erklært at jeg nok er en fryktelig dårlig doktor… “Mamma er ikke noen god doktor, hun har ikke en gang undersøkt meg ordentlig! Bare klemt meg litt på magen! BARE KLEMT PÅ MAGEN MORMOR!”

Så jeg tuslet opp til min forurrettede datter som mente at det måtte da være jeg som visste hva slags grundigere undersøkelser som skulle til. Det er tross alt jeg som er doktoren, ikke hun! Men litt blodprøver og minst en tisseprøve burde i allefall være med!

Så nå har vi hatt en lengre forklaring med hva jeg faktisk klarte å finne ut med å stryke henne over panna, se at hun hoppet bortover gulvet for å gå på do og klemme henne litt på magen.

Fortsatt ikke overbevist la Isa seg for å sove med følgende avskjedsord: “jaja mamma, du får ha godnatt så får vi se hvordan dette går. Jeg tror nå ikke det går så veldig bra”

Så jeg håper bare at jeg slipper å våkne til fagalarmen i natt med følgende beskjed: “Kan vakthavende i Gildeskål vennligst oppsøke naborommet. Det er en akutt buk under utvikling..”