Søvnløs..

Hei.

Jeg var ganske flink i går kveld. La meg halv tolv for jeg var så trøtt.

Tannpuss og tanntråd forløp uten vansker, sjekket de siste oppdateringene på facebook før jeg slukket nattlampa og la meg for å sove.

Da kom Henning. Fryktelig tidlig til han å være. Etter at han hadde romstert seg ferdig på badet og fått krøpet under dyna kunne han fortelle at han antagelig ikke kom til å få sove når han la seg så tidlig..

Kunne ikke interessert meg mindre. Jeg holdt jo akkurat på å sovne når han kom. Nå måtte jeg jo dandere puta mi på nytt, snu meg, dandere teppet. Den handa mi er ikke helt tilbake til seg selv, så jeg ligger med den oppå en pute, dette krever dandering.

Etter en stund snudde jeg meg igjen. I flomlyset fra Hennings mobil der han sikkert sjekket de siste statusoppdateringene på facebook var det umulig å sove så jeg snudde meg atter en gang. Mye dandering av puter.

ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ Hallo! Det var jeg som skulle sove. Han som helt sikkert ikke fikk sove, sov sin søteste søvn og lot ingen være i tvil om det. De fleste kvelder sovner jeg med god margin før Henning og ZZZZZZZZZZZZZZZZZZ bruker ikke å være et problem, men nå… Det duret inni hjernen min!!

Etter noen velplasserte albuer, en snuoperasjon og et lett spark lå Henning nå relativt lydløst på siden.

Nesten sovna… “Mamma, flaske!!!” Yme landet med et plask midt i senga og la seg på tvers. Som en søt hevn for den snorkinga sendte jeg Henning inn på Ymes rom med sønnen og flaska og danderte meg selv pent i senga. NUH! skulle her soves..

Lang dag i morgen, helt full liste, trenger klart hode, nå MÅ jeg bare sove.. Ikke tanker som virker søvnfremkallende.

Når Henning kom tuslende tilbake fra Yme lå jeg og stirret inn i veggen med vidåpne øyne. Har jo lært at man ikke skal ligge å stirre på klokka når man ikke får sove så jeg gjorde da ikke det.

ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ. Men i svarte helgoland da! Ny albue, litt kraftigere spark (og han lurer på hvorfor han har vondt i ryggen enkelte morgener…) og en lett irritert tone i stemmen når jeg på det sterkeste anbefalte sideleie.

Og sånn gikk natta. Klokka tre klarte jeg ikke å motstå fristelsen av å se på klokka.. KRISE! Fire små timer til jeg skulle opp..

Så sovnet jeg.

“Mamma?? Mamma??” tre minutter på halv sju. En hel halv time før vekkerklokka. En vidunderlig halv time man kan sove på..

Henning sto opp og traff Isa i gangen. Var snill og lukket døra. Ny dandering og powernap i den gyldne halvtimen..

“HJÆÆÆÆÆÆLP!!! SNØRR!!!! MASSE SNØRR!!! PAPPA!!!!! Hain Yme nyste og no e dæ snørr overalt og HAIN TAR PÅ MÆ!!!! PAPPA!!!! HJÆÆÆÆÆÆÆÆÆLP!”

Om man kan våkne en halv meter over senga? Jada, det kan man. Men det var fortsatt 13,5 minutter igjen å sove…

Så med dette retter jeg en uforbeholden unnskyldning til alle pasienter jeg har hatt i dag. Jeg har ikke vært uinteressert, jeg forsøkte å holde igjen gjespene som brøt seg fram, jeg fikk med meg alt dere sa selv om det kanskje ikke virket slik..

og nå tenkte jeg å gå å legge meg..