Kongen av stuegulvet.

Hei.

“Mamma tom å lek me mæ??” Yme står og ser på meg med store bedende øyne. Eir og Isa har besøk og har forsvunnet opp på loftet. Middagen er spist og jeg har engentlig ingen unnskyldning for å ikke komme å leke. “Tom da mamma, tom!!” Yme tar handa mi og drar meg med ut på stuegulvet.

Eska med småbiler står der. Vi setter oss ned og beundrer herligheten. “Kanskje mamma kan ta den svarte BMV’en her? Eller helikopteret. Helikopter er morsomt. BRNRNMRNRM, BRRMRNRMNR”

“NEI!!!!!” bedende dådyrøyne er en saga blott. Her er det ingen tvil om at det ikke er å bare komme her å tro at man får velge seg sin egen bil nei. Den svarte BMV’en forsvinner lynfort bak Yme, helikopteret kræsjlandes og han roter febrilsk rundt i lekekassa. “Tor e dein hæn???” ja, montro hvor bilen han leter etter er…..

Vel, endring i planer. Vi skal kjøre traktor. Jeg får aller nådigst utdelt den med den minste hengeren. Det er ikke et lett valg for stakkars Yme. Den med minst henger er jo tross alt den som lager lyd. Lyd eller størst henger… Vanskelig.. Men hengerstørrelsen vinner slik den alltid gjør..

Så kjører vi traktor en stund. Men blikket flakker hele tiden rundt i stua på jakt. HVOR er den bilen..? HVOR???

“Skal vi kanskje kjøre litt i bilbanen?” Yme sukker tungt. For hvor i all verden er den bilen hen? “Okei mamma. 1-2-3! Klar-ferdig-gå!” Ordene kommer som vanlig men med lite entusiasme. Dyp rynke i panna når mammas bil kommer like fort ned som hans.. Dette her er ikke bra!

“Se nå da Yme. Mamma tar heisen opp! Drrrrrrrrrr….! ” “NEI!!! Slutt å tull mamma!! Ikke heis!! IKKE!!!! NEI!!!” Teite mamma, tror hun kan leke som hun vil med bilbanen. Klaps på fingrene og tunge sukk og HVOR ER DEN BILEN????

Så skjer det mamma ikke hadde tenkt skulle skje. “DER!!! Der er bilen mamma!! Mamma!! Mamma!!! Bilen din! Bilen din!”  Var da fryktelig høy han plutselig var blitt da.. Som så den pokkers dårlige kjempetunge firkantige elendige brannbilen med små hjul som jeg i et ubevoktet øyeblikk la oppå hylla der.

“Kjør fort mamma!! Kjør fort!!” Nå er det ingen tunge sukk, og det er bilbane som gjelder. Entusiasme finnes også plutselig i massevis. “KLAR-FERDIG-GÅ!!!!!!!!” Yme har selvfølgelig valgt seg en av de grå stasjonsvognene. Den med de beste hjulene, den som triller kjempelangt og kjempefort. Og jeg har fått den hersens brannbilen igjen.. Den som ikke klarer første sving en gang, den som bare tipper utfor kanten og ikke kommer seg i mål i det hele tatt. Skitbil!

“Yme vant!!!!! Yme kjør fort!!” Ja takke faen for det når jeg bare får den brannbilen! Er vel ingen overasskelse at han vinner da?

Etter x antall billøp med tilhørende seiersdans, hurrarop, lykkehopp og høy latter prøver jeg å bytte brannbilen i en Lynet McQueenbil. Da ble jeg spist opp..

Får dere leke med de lekene dere vil er eller er det stålregime hos dere også? Og hva gjør dere med sånne håpløse biler som den brannbilen? Kan man rett og slett kaste den i søpla? Kommer poden over det noen gang? Og hvem har det største konkuranseinnstinktet, du eller poden?