Ute på vift.

Hei.

Jeg er i tigerstaden! Og jeg har selvfølgelig viktige oppgaver å utføre her. Som landsrådsrepresentant i allmennlegeforeningen. Og jeg har i dag vært på helsepolitisk verksted og hørt om ulike legevaktsmodeller. Alt dette både interessant og viktig.

MEN!! Altså! I går kveld, etter å ha blitt vekket av at Yme ramlet i gulvet klokka fem, gjort en gjestevisitt på jobb, stresset hjem for å pakke det siste, rukket flyet og funnet flytoget entret jeg altså Egon på Byporten.

Av og til så er det bare slik at man liker folk. Man kjenner at her er det noen som forstår en. Noen som tenker i samme baner. Noen man kan være seg selv med. Noen man ikke nødvendigvis har møtt, men skravlet med på instagram, facebook og i kommentarfelt. Noen du bare mener må være de morsomste jentene å henge med når du først skal være i Oslo en uke.

Og jeg traff tre slike i går. Og gjett om de infridde alle forventninger da. Og det ble fnising, latter, selfies, dype diskusjoner, mer latter og rett og slett en utrolig hyggelig kveld.

Hva diskuterer man så når man treffer mennesker man aldri har truffet før. Jo blandt annet når det er ok å tvangsgraviditetsteste sine døtre. Hey! Vi er mammabloggere tross alt. Jeg tenker at grensen går ved ti år. Ikke det beste for tillitforholdet mellom mor og datter, men ganske sikkert preventivt.. Cupkakeoppskrifter glemte vi helt å prate om, men vi var innom vafler. Og spaburdager.

Hvem disse fantastiske damene var? Jo det skal jeg si. Det var Nordlandstrompeten som jeg akkurat rakk å hilse på før hun dro hjem til Tromsø. Igjen viser det seg at alle regler har unntak og det finnes nå opptil flere hyggelige mennesker jeg kjenner fra Mo i Rana…

Så var det Avdeling Holt, som bare er ei super dame altså. Akkurat like gal som jeg håpet. Sprudlende, morsom, pratsom. Tenk om hun hadde vært driiiitkjedelig. DET hadde blitt skikkelig pinlig. Heldigvis ble det ikke pinlig i det hele tatt.

Lørdag kveld da vi sto og pusset tennene spurte jeg Henning: hva tar jeg på meg når jeg skal møte en supermodell?? Kun enorm selvkontrollv gjorde at Henning ikke sprutet store mengder tannkrem ut over speilet. “ingenting som finnes i ditt klesskap..” Vel med kun kort tid til avreise, ingen tid i det hele tatt til å fornye garderoben fulgte jeg hans neste råd: du får bare møte opp som du er du. Snille Henning. Og det gikk så bra! Diaperdivadiary så smashing ut, men det var ingenting imot personligheten. Snakk om trivelig jente da! Ok, litt lippglosspålegging før selfies måtte til, men hva kan man forvente? Hun har tross alt et image å ta vare på!  Og snille, snille hun fulgte meg forbi skumle typer for å hente bagasjen, hjalp meg å kjøpe bilett og fulgte meg til rett tog slik at jeg skulle komme meg til hotellet.

Så takk for en hyggelig kveld da jenter. Men jeg er altså her i Oslo hele uken til ende. Så jeg håper at det ikke slutter med dette. Mulig jeg stiller meg på Karl Johan med en blomst i håret, legger ut et bilde på instagram med følgende tekst: jeg er i byen og står her, kom hvis du vil treffe meg…. Mulig VG har rett, man blir litt syk av selfies.. Evt høy på “litt overtrøtt, spent på å treffe nye mennesker, glede seg til å sove hele natten alene uten unger i en hotellseng, savne ungene bittelitt alikevel” – endorfiner.