Ut på tur.. aldri uten at en unge er sur…

Hei.

I morges våknet vi til sol. Det var også første påskedag og som de gode nordmenn vi er betyr jo det at vi må gå ut på tur. For det må man jo.

Så mens Yme trippet og ropte som en gal at han skulle ut å sykle var ikke humøret like godt hos de to andre. Eir hadde planlagt å ligge å dra seg i senga og Isa skulle se på Frost på DVD for det var den morsomste filmen hun hadde sett på lenge.

Det kommer til et punkt der man har hørt på “Æ VIL IKKE HA PÅ UTEBUKSE!!!!” “Æ VIL IKKE UT PÅ TUR” litt for lenge. Et punkt der man rett og slett bare vil gi opp og bli inne. Det punktet kom ganske raskt. Men nevnte jeg at det var sol? Og første påskedag? Vi bor tross alt i Norge.. Yme ble etterhvert inspirert av sine søstre og begynte høylydt å rope “Æ IKKE DRESS!!!!!!”

Vel, etter en noe ilter start på turen kom vi oss ut døra. Eir sur som et uvær da hun ikke hadde noe plan om å gå til noe fjære. Hun skulle til en foss. Og de ulyksalige ord falt “Eir, nå går vi en tur som passer for Yme nå og så går vi en tur til fossen senere i dag..”

Som de slue foreldre vi er fantes det elementer som tilfredstilte alle. Yme fikk sykle flere kilometer. Isa fant både blomster og fine skjell. Eir fikk går på store steiner, forsere en elv og kaste pinner fra en bru. Og vi fikk fine turbilder av smilende barn.. Riktig idylliske bilder.

Etter en bedre middagsbuffet på Oskarbrygga var det klart for tur nummer to.

Samme styret i gangen. Eir var dog fabelaktig kjapp både med utebukse og jakke. Men Isa som nå syntes vi dro strikken veeeeeeldig langt da hun fortsatt ikke hadde fått se Frost i dag holdt tidenes hylekonsert før utebukse atter en gang kom på.

Yme var sånn passe blid. Sovna i bilen hjem og var god og nyvåken da dress atter en gang ble tredd på. Men med løfte om sykkel kom også Yme seg ut.

Vi kom oss ned på veien. “IKKE DEIN VEIEN!!!” Yme hadde alldeles ikke tenkt seg oppover bakken. Humøret beskrives vel best på denne måten her:

Eir var strålende fornøyd. Til vi kom inn i skogen. Der kom hun på at dette jo var “hennes tur” Da ble løypa fort lagt om og turen langs stien, opp til fossen, påskeeggjakt i skogen der og sjokolade og saft ble skrinlangt. Her skulle hun bestemme ja.. med andre ord: over elva på det vanskeligste stedet, opp ei li der det ikke har gått et menneske før, videre en ur og så opp på en topp… Det sier seg selv at det ikke var aktuelt med morfar på slep, Yme i bæremeis og en allerede litt småsliten Isa.

KRISE!!!!! “Mamma, du låva!!! Æ sku få bestæmm på denne turen!!” Argumenter om at det var ørlite grann vanskelig å dra med hele gjengen gjennom ei elv, en urskog og ei steinur fallt på stengrunn. Tårer og vræl.

Et kompromiss ble inngått. Først en tur til fossen langs stien, påskeeggjakt der hun fikk gjemme eggene og så skulle jeg og Eir ut på ekspedisjon etterpå.. Dog ikke et kompromiss som ble godtatt uten videre og ei heller med smil om munn.

Fosser er fasinerende steder. Vann som renner. Ren lykke for enkelte. Og hvorfor stå foran en foss å se på den når man kan klatre gjennom og stå bak. Hvem som var mest fornøyd med funnene i skogen av Yme og mormor er vanskelig å si og Eir begynte å få humøret igjen da hun fikk tegne kart som andre skulle følge mot sjokolademålet.. Og igjen. Flotte bilder av lykkelig familie på tur..

Og mens Isa løp hjemover der en diger skål potetgull og Frost ventet, og Yme sprang det han kunne for å få sykle “DEINNE VEIEN!!” hjemover satte jeg og Eir snuten over elva, opp lia og opp berget..

Og vi kom opp.. Og tok igjen for alle selfiene hun nektet å være med på ved fossen..

Og hvorfor gå stien ned når man kan rulle utfor et stup og gå over ei myr.. Med bare ei hand som støtte gikk det litt treigere med mor enn med datter.

Men vi hadde det faktisk akkurat så trivelig som bildene tilsier. Ja riktig morsomt. Av og til er det greit med litt en til en tid med ungene. Og vi fant ut at vi nok hadde klart oss på det naturen bød på om vi ikke fant veien hjem..

Eir spratt over elva.. Det gjorde ikke jeg. På et tidspunkt var det mye natur mellom meg og min datter..

Men det gikk bra, vi kom oss hjem. Isa satt glad og fornøyd med potetgullskåla i fanget og så Frost, Yme gjorde sitt beste for å fjerne alle spor av sjokolade i påskeegget sitt.. Eir flatet rett ut med iPaden..

Så summa summarum: fin dag, fine turer, tre glade unger, bare ikke samtidig..

I morgen satser vi tryggere. Kino, Rio 2. Under over alle under så har BÅDE Eir og Isa lyst til å se den. Eir ble bare litt sur for at vi ikke bestilte biletter på første rad. Vel, man kan ikke gjøre alle til lags alltid.. Og drar man på tur kan du bite deg i nesa på at en eller annen unge er sur!