Hei.

Det er mange tåredryppende stunder i livet med små barn. Stunder der man sukker tungt og tenker at nå er en epoke over, hvor ble den av og hver lille trevle i kroppen skriker etter å få den tilbake.. Evt så er det jubel i heimen, gledestårer og ENDELIG er vi ferdige med dette her.. Tårer uansett..

Som når du ligger der på benken og de første bildene av poden åpenbarer seg.. Tiden er forbi når du i hemmelighet kan styke deg over magen og smile og glede deg uten at andre vet hva du sitter der og gliser så dumt for. Nyheten er ute, alle kan se det og du har fullstendig panikk for denne graviditeten her går så alt for fort og du skulle jo nyyyyyyyyte..

308785_10150304814160754_223277101_n

 

Så er fødselen over og du sitter der på natten og oppdager plutselig at du ikke lengre kan holde hele foten til poden inni handa samtidig som du ammer, han har vokst så føttene ligger helt der borte på armlenet. Du snuser febrilsk i håret hans mens du messer for deg selv, han er fortsatt et spedbarn, han er fortsatt et spedbarn, han er fortsatt et spedbarn.. Men pysjen i størrelse 68 taler sin tydelige tekst og ungen kan knapt kalles en baby lengre og du pakker hulkende ned alle klær i størrelse 56 dagen etterpå. De du har latt ligge i skapet bare fordi….

419859_10150537257410754_1493410361_n

 

Så begynner de å spise, puppen rulles inn. Til glede for noen.

Så begynner de å gå. Det er da en gledens dag. Joda, men nå kommer de seg jo rundt helt uten at de trenger deg til å holde i en finger og du sitter der og føler deg så ubrukelig og forlatt. Dette kommer gjerne rundt ettårsdagen. Denne grusomme dagen der du oppdager at babyen din er borte for godt. Det er ingen baby der i det hele tatt. Det er en meget kompetent liten person med egne meninger og personlighet. Hulk, hulk og tårer renner..

Hvor jeg vil med dette?? Jo jeg sitter jo her og snufser da. For den lille søte gutten min er blitt så forferdelig stor. Han er for tiden på ferie hos mormor, alene sammen med Eir og Isa. Og han storkoser seg. Og det er jo ikke det jeg snufser for. Men mens han koser seg der så har jeg og Henning vært i Bodø og kjøpt ny seng til ham. Siste spikern i kista for “babyen” min er slått inn. Sprinkelsenga står nå på loftstua og venter på demontering, mens det inne på Ymes rom står en flott rammemadrass fra Jysk. Med nytt Lynet Mc Queen sengetøy..

IMG_4052

Og jeg kan ikke la være å tenke at “hm, når dette er så trist så er det vel på tide med en ny da..” baby altså.. Call me crazy, men hvordan overlever man egentlig uten en baby i huset?? Har liksom hatt det i sju år og føler litt at jeg går inn i en ekstensiell krise her. Og det blir jo ikke bedre av at rundt meg popper det ut unger over en lav sko. Tror det har kommet ikke mindre enn fire på et par måneder og flere er i vente..

Joda, det er bra med netter der man sover hele natta. Men hvem med vettet i behold savner ikke dette? Å våkne med å få tottelotter plasket rett i tryne. Det er da toppen av lykke er det ikke??

IMG_4020

 

 

Tweet
Pin
Share
0 Shares
av | 13 Kommentarer

13 Kommentarer on En vemodig aften..

  1. Ååå, nå angrer jeg på at jeg har venta på krabbing og øvd på å sitte og stå og sånn!! Jeg å vil ha bebi! Ser at hun blir mer og mer borte for hver dag som går, enda hun bare er 9 måneder.
    Et kjempefint innlegg! Og gratulerer med liten stor gutt i stor seng! Han er så flink og fin, han derre Yme:)
    God påske til dere alle sammen! :*
    Sovebebibloggen Vil gjerne at du leser denne blogposten Gotta love Ebay My Profile

  2. Jepp, fra ni måneder er det strake veien utfor stupet. Babyen er borte, bare å innse det. Sorry min negative attitude her men livets realiteter… God påske til dere også. Nyt siste rest av baby..

  3. Tipper det blir god stemning når påskeferien er over og han kommer hjem til dette! Man overlever fint uten baby også… Jeg er overlykkelig for at jeg føler meg helt ferdig med babystadiet! Kunne ikke falt meg inn med en til. Da måtte det i så fall være fosterbarn på en rundt tre-fire år 😉 Sååå.. om du ikke tenker som meg tenker jeg det er på tide med nummer fire for deg også! 🙂
    Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Dette burde du viteMy Profile

  4. Huff, kjenner til det der. Karoline er nå 1 år og virkelig begynt å skal klare selv. I 5 år har jeg hatt baby i hus, og blitt gravid når de har vært i denne alderen. Og nå er det stopp? Litt rart og jeg får nesten litt angst av å tenke på at jeg (mest sannsynlig) aldri skal være gravid, amme eller ha en baby igjen :'(

  5. Jeg merket at jeg var så glad for at jeg bare har én enda da jeg leste innlegget ditt – for han og har blitt så stor, og det er leeeeenge til jeg er klar for tanken på å ikke ha baby i hus lenger. Mannen realitetsorienterer meg heldigivs, vi er ikke riktig klare for nummer to på en stund påstår han…;-) Først skal vi få oss litt søvn i alle fall! Men det høres da virkelig ut som du er klar for firern – bare å sette i gang!
    På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten Liggetid på barselMy Profile

  6. Livets sirkel.

    Skjønner vemodigheten veldig godt. Jeg sitter jo her med en tenåring og lengter slik etter en baby at jeg holder på å dø.

    MEN, jeg har verdens mest fantastiske tenåringer, det er jeg bare knallsikker på 😉
    Og det er en nydelig tid dette også. Frihet er vel et ord jeg tenker på først. Og samvær, på en helt annen måte enn med de små.

    Jeg trosser negativiteten, og ønsker deg gratulerer med en slik stor fin gutt <3
    the SAGA by Steinsdotter Vil gjerne at du leser denne blogposten It will never leave your soul.My Profile

  7. Skjønner deg så godt, jeg! Det går aaaaltfor fort! Man gleder seg over alle nye faser og fremskritt og alt man har i vente, men den dyrebare babytiden kommer ikke tilbake… Jeg tror vi alle skulle skrudd tilbake tiden noen ganger! Men du: Kan du ikke “bare” få nummer fire da? 😉

  8. åhhh jeg kjenner igjen den der! Jeg er også helt syk og lei meg for at jeg ikke har baby lenger. Den koselige tiden med baby er nok over her også… på en annen side er jeg ikke vanskelig å overtale om noen skulle komme med et forslag om en liten en til, hehe. Så er det alderen tatt i betraktning, plass i huset, økonomi, ….de skal jo følges opp også da…argumentasjon jeg egentlig ikke vil høre. Blir spennende å følge med på om det blir en til hos dere da fremover?hehe
    trompetmor Vil gjerne at du leser denne blogposten Påsketradisjoner og en himmelsk dessert!My Profile

  9. Kjenner meg godt igjen, har ei frøken på snart et og et halvt år. Skjønner ikke kor babyen ble av. Stor frøken som rase rundt, bobla og teste ut det ene og det andre. Ikke tid til å sett i fanget og kos. Bare noen minutter i gangen.

  10. Stor gutt må ha stor seng.

    Mamma får tørke sine tårer bak hans rygg. En annen mamma skjønner det. Og plutselig er de så store at de sier “Hey, nå er jeg like høy som puppen din”. Sjarmerende…
    Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Laks med couscosMy Profile

  11. Jeg skulle gjerne hatt en liten baby til, men alder og alt det der 🙂 . Min trøst er at jeg faktisk også digger den personen poden viser tydeligere at han er etter hvert som han vokser. Skulle bare ønske at jeg hadde en knapp som het slow motion,- det hadde gjort seg!

    God påske til den store gutten, – og resten av familien hans 🙂
    Nann karin Vil gjerne at du leser denne blogposten Reisebrev fra København: TivoliMy Profile

  12. Bare å hive seg på min og divan’s barselgruppe med neste vet du! 😀

    (Jeg har bittelitt angst fordi jeg har en treåring som minstemann jeg og.)

    • Det er helt grusomt!! Jeg var akkurat hjemme på Karmøy, og holdt min søsters nyfødte ved hver anledning jeg fikk.. Liv-Mora oppførte seg undelig, og jamret og bar seg hver bidige gang! Så jeg signerer hver tanke og følelse her.. Så ja vi må nok hive oss på alle sammen, om vi skal komme fra dette med vettet i behold!! 😉
      Diaperdiva Vil gjerne at du leser denne blogposten Påskekrim: Den pussige faceplanten i lammelåretMy Profile

Stengt for kommentarer.