Hei.
Jeg drikker så og si aldri alkohol. Det er ikke det at jeg aldri har gjort det, jeg erindrer såvidt noe Champangne i Budapest, noen litt for fargerike drinker i Sandnessjøen og litt diverse i de glade ungdomsår (alt for unge ungdomsår) men kan vel trygt si at etter at jeg ble gravid første gang så er det ikke jeg som holder Vinmonopolets omsetning oppe. De siste sju år har jeg vel, bortsett fra den kvelden i Budapest, egentlig ikke drukket alkohol i det hele tatt.
For det første så er det svært lite alkoholholdig som jeg synes smaker godt. Egentlig ingenting. Jeg liker ikke vin, jeg liker ikke øl, drinker kan jeg presse ned hvis de er kammuflert så godt med brus, juice eller annet at man ikke kjenner smak av alkohol. Cider likte jeg en gang, men nå synes jeg ikke det smaker godt det heller. Så da drikker jeg heller noe jeg synes smaker godt. Pepsi Max for eksempel.
For det andre så liker jeg ikke det alkohol gjør med kroppen. At man mister kontrollen over sin egen hjerne. At man blir varm og merkelig i kroppen. At man blir pratsom og lattermild når man egetlig slett ikke var det i utgangspunktet.
Og for det tredje så synes jeg alkohol i det store og det hele skaper en masse tragedie rundt om kring. Folk gjør dumme ting i fylla, folk blir avhenginge, folk dør. En masse unger lider på grunn av alkohol. Alkohol er rett og slett noe skit etter min mening. Og fullstendig unødvendig.
Jeg vet at veldig mange er uenige med meg. Alkohol er en del av vår kultur, alkohol gjør opplevelsen av et godt måltid komplett, alkohol skaper god stemning. Synes alikevel ikke det veier opp for det negative jeg..
Nå er jeg ikke helt tverr heller. Her i huset serveres både øl og vin til maten, et liv helt uten cognac ville vel ikke vært et liv spør du Henning, vi har et rimelig velstående barskap som nok tilfredstiller de fleste. Livet handler om å inngå kompromisser og selv om jeg ikke drikker må jo andre få lov å ta det glasset med øl og akevitt til ribba på julaften. Eller til steken på søndag for den del. Og jeg tenker også at det er greit at unger ser at foreldre og andre voksne drikker alkohol. Til mat, i kontrollerte former og som en del av den kulturen vi lever i. For om jeg liker det eller ikke så har alkohol en plass i samfunnet vårt. Og jeg tenker at det blir helt feil om unger, plutselig på sin 18 årsdag, skal oppdage at det finnes alkohol og at pappa og mamma nå i 18 år har drukket det i smug etter leggetid..
Men det var det ene glasset der jeg ville snakke om. For vi er vel alle enige om at regelrett fyll og spetakkel er en uting. At det ikke hører hjemme i en familiesettig og egentlig ikke burde forekomme ellers heller.
Men nå har vi jo påske. Familier over det ganske land presser seg sammen på små hytter. Slitne foreldre som bare har lengtet etter denne uka siden jul. Besteforeldre er med på lasset. Kanskje en onkel eller to eller tre.
Nå skal der koses. Og slappes av. Påskelammet skal nytes, god rødvin er med på en trelitersdunk.
Husk da at ungene kanskje ikke har gledet seg i det hele tatt. Jo kanskje til skitur og kvikklunch og akebakke. Men ikke til middagen. Ikke til timene mellom middag og leggetid, og slett ikke til timene etter leggetid. For på hytta er det ikke så god isolasjon mellom soverommet og stua.
For et glass vin til maten, en cognac eller baileys til kaffen og en til er kanskje akkurat nok til at du endrer oppførsel littegrann. Du selv merker det ikke. Blir bare i godt humør og akkurat såpass oppløftet at du klarer å le høyt av onkel Kåres historie om da tante Magda datt i elva bak hytta. Den samme historien som du har hørt ca 42 ganger før og egentlig er drit lei. Onkel Kåre tok forøvrig to glass vin til maten og et litt større cognacglass og er langt fra full. Ikke engang synlig beruset synes du, men klarer i allefall nå å overdøve protestene fra tante Magda som vil ha det presisert at hun ble dyttet. Same old story, alle ler og stemningen er riktig trivelig. Synes du..
Vel.. ikke sikkert at podene synes det. For de synes det er litt ekkelt at de voksne plutselig er blitt littegrann anderledes enn de vanligvis er, at de prater mye høyere enn vanlig, og hvorfor i all verden ler alle hele tiden? Og de har grudd seg i flere uker til akkurat dette, for de vet at når de legger seg så blir det enda høyere latter og de voksne blir enda rarere og de hører det for den veggen er veldig tynn. Det er ingen som krangler, det er ingen som sloss, det er heller ingen som spyr, ja i voksen målestokk så er det vel faktisk ingen som engang er fulle. Men det føles ikke greit at mamma og pappa er annerledes. Og poden vet heller ikke helt hva som egentlig ER annerledes, bare at det er det. Det føles ikke trygt i det hele tatt.
Så god påske da folkens. Med eller uten vin til lammet. Og om du velger å ta vin til så er det helt ok, bare du stopper før du merker virkning av den vinen selv. For da har ungene merket det en stund allerede og det er rett og slett ikke greit. Og om det nå er slik at både mamma og pappa liker vin så ta det glasset annehver kveld. For det første fortjener ungene deres en foreldre som er helt klar i hodet og for det andre så er det litt kjipt å være legevaktslege og høre i telefonen at det blir litt vanskelig å få ungen inn til legevakta for begge foreldrene har tatt vin til maten.. For unger har det gjerne med å bli syke på kvelden og om natta.. (Så fikk vaktlegen kommet med sitt lille hjertesukk også, men det er faktisk et ikke helt skjeldent problem..)
6 Kommentarer on Vin til påskelammet?
Stengt for kommentarer.
Jeg kan fint ta et glass vin til maten. Kan ta et glass til etter at ungene er lagt også. Fylla orker jeg ikke lenger. Ødelegger kvelden og dagen etter. Og om man vil ha flere glass kan man ta seg en tur ut når man er barnefri?
Er nok mange som bør lese dette innlegget og tenke seg litt om, ja! I mitt hode så finnes det en sunn mellomting. Jeg kan gjerne ta et glass vin, men prøver uansett om det er sammen med barna eller andre at det bare blir anstendige mengder. Et glass eller to. Det kommer en dag etterpå også. En sunn mellomting tror jeg er det mest fornuftige for alle parter 🙂
Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Dette burde du vite
Veldig bra at du skriver om dette, og veldig bra skrevet. Ble plass til en god latter om onkel Kåre og tante Magda også, men Veeeldig enig med deg. Alkohol som mer enn et glass til maten hører ikke hjemme sammen med barn.
Jeg drikker aldri når jeg er sammen med He, for jeg har også hørt om det at barn merker så lett når noe forandrer seg, selvom det bare er bittelitt.
Men jeg KAN ta ett lite glass med øl etter hun har lagt seg og sover godt. Mest fordi jeg synes det smaker så fryktelig godt. Men jeg drikker aldri så mye at jeg ikke kunne kjøre til legevakta dersom det skulle være nødvendig. Sånn får vente til vi reiser på hytta med barnefri, sånn som i dag;)
God påske!
Sovebebibloggen Vil gjerne at du leser denne blogposten Gotta love Ebay
Du skriver flott om et tema som er vanskelig for mange. Høytider og ferier virker i større og større grad å skulle handle om god mat og drikke, bare se i butikkene og i reklamer når før påskehøytiden. Jeg unner alle både det ene og det andre, men håper likevel at noen tar til seg det du skriver om utryggheten til ungene, til tross for at alkoholinntaket er beskjedent.
Ønsker deg og dine en fin påsketid.
Jeg er heller ikke glad i alkohol, men kan ta et lite glass i ny og ne. Et par, tre ganger i året, kanskje. Og da er ikke poden tilstede.
Jeg ser ikke poenget med at han skal være med på at de voksne forandrer seg. Vi ble forsøkt overtalt til å ta han med på et jubileum som startet på kvelden hvor det skulle serveres alkoholholdigdrikke, – og vi ble sett på som sære da vi sto på vårt om at han har det best om vaner blir opprettholdt og at han sover mens de voksne har kjekt med eller uten alkohol. Så da får vi bare være sære, da! Men, det er merkelig hvordan alkohol er koblet til å ha det øy. Jeg jobber i en organisasjon som har nok å gjøre fordi det finnes rusmidler som sakte med sikekrt kan ta knekken på personer og familieliv, – drikk alkohol med måte, og da uten barn til stede, er min oppfordring.
Nann karin Vil gjerne at du leser denne blogposten Resiebrev fra København: Sømod´s Bolcher