Håpløs mamma gis bort mot henting….

Hallais!

Av og til så kan man lure på hva mammaer tenker på. Her kommer man trøtt og sliten og lei hjem fra barnehagen. Man har måttet dele leker med andre plagsomme unger en hel dag og ser frem til å komme hjem til stua si og SINE EGNE leker. Man lengter til å slippe å rope MIN!!! for annethvert ord og man gleder seg til å skue utover samlingene sine der alt ligger der det skal være. Man gleder seg til å slippe å lete etter den grønne bilen og man gleder seg til å slappe av med å slukke en brann i bilgarasjen.

Så kom jeg opp trappa, måtte gå selv, for mamma har jo vondt i den handa. Vel, tydeligvis har ikke mamma vondt nok i den handa. I allefall klarer hun å gjøre forferdelig masse ugangn med høyre hand som hun ikke har vondt i. For det var et grusomt syn som møtte meg! Grusomt!! Mamma hadde RYDDA!!! Hva skal det være godt for spør jeg???

I tillegg så sa hun “Vet du Yme, jeg tror du begynner å få nok biler jeg, kanskje vi skal gi bort noen? I allefall tror jeg ikke vi trenger å kjøpe fler på en stund.” Hva gir dere meg? Hva sier man til slikt? Vel, det er ikke mye å si så jeg sparket henne så hardt jeg kunne i leggen og sprang bort for å ta krisen i øyesyn. Det var jo mulig hun allerede hadde gitt bort noen i sin galskap.

Først så det ut som om alle var der. Der var lastebilen som bråker masse, den litt mindre som er grei å bruke til å kjøre småbiler i, gravemaskinen og lastebilen som kan ha den på lasteplanet, traktoren med STOOOOOOR henger, lastebilen man kan laste biler i og som brummer, den andre traktoren, bilen som ler høyt når man trykker på mannen, de to båtene nekter jeg å kalle for biler, men de har hjul så de er ok, firehjulingen som kjører superfort, bilen med skrujern, postman Pat bilen, søppelbilen og den lille brannbilen.

Mamma gikk på kjøkkenet for å lage middag. Som om alt var i orden liksom.. Hvor var småbilene?? HVOR var småbilene?? HVOR VAR SMÅBILENE???????? Kjente jeg ble helt svett og kald på samme tid ned over ryggen. Fikk dratt mamma med meg inn i stua. “Kor e dein????” Innlysende spørsmål, men mamma forsto ingenting før jeg hoppet opp og ned og ropte “KOR E DEIN???????” kjempehøyt. At det skal være nødvendig å måtte rope så innmari alltid.

I boksen der, sa mamma. I boksen?? Boks meg her og boks meg der. Hater bokser! Hvordan skal man vite at det man leter etter er inni en boks? Mye bedre når det ligger utover.. Men fant nå boksen da. Stakkars Bill! Han prøvde fortvilt å titte over kanten. Fikk reddet ham ut sammen med de andre.

Mamma gikk på kjøkkenet igjen. Jeg fikk plassert småbilene der de skulle være. Småkaotisk, men dog organisert utover stuegulvet. Og det var da det ble skikkelig krise. Det begynte å brenne i lekegarasjen!! Kjempebrann! Som det ofte gjør i lekegarasjen…

Men hvor var brannbilene? Den store med stige, lyd og slange? Den lille med stige, den tjukke med brannsprøyta, den lille med utstyret, den bittelille med brannmannen.. HVOR var de???

Måtte jo løpe på kjøkkenet igjen, fikk satt bilene på toppen av garasjen så de hadde litt tid på seg før brannen steg oppover..

“Brainn!! Brainn!!” “Kor e dein??” Det må da selv en håpløst udugelig mamma forstå.. Brannbilen? Den står oppå duplokassa den. Oppå duplokassa?? Hva i all verden gjør den der da? Ja,ja jeg sprang tilbake for nå var det virkelig masse brann altså..

Man skulle ikke tro mamma jobbet innen utrykningsbransjen. Innparkert bak en buss og en traktor stod den store brannbilen. Men hvor var de andre?? “KOR E DEINN!!!!!!!!!!!!???????” De andre brannbilene og ambulansen står på loftet på rommet ditt, Yme.

På loftet på rommet mitt??? Altså, unnskyld språket, men hva søren??! Det brenner i garasjen, helst skulle fire brannbiler, to ambulanser og to politibiler nå vært på plass for lenge siden.. Og så skal man liksom klartre opp trappa, bære en og en ned og så prøve å redde stumpene??

Mamma påsto at dette ofte skjedde i det virkelige liv. Samtidighetskonflikt kalte hun det og hun påsto at Nordlandsykehuset ikke plasserte ut ambulanser overalt det var tenkelig at en ulykke kunne skje.

Er det min feil at ledelsen ved Nordlandssykehuset ikke har peiling på katastrofearbeid?? Skal jeg lide for det?? Nå hadde jo hele lekegarasjen brunnet ned så jeg gikk for å leke med toget mitt i stedet…

Da jeg kom bort til leketoget gav jeg opp. For se her da dere:

Alt var helt ødelagt! Det hadde jo vært en orkan der i går og brua var knust og toget lå under og i dag skulle jo politibilen og brannbilen kjøre for å redde toget og sykebilen skulle komme og sykehuset var knust slik at alle folkene måtte kjøres til kjøkkenet for å repareres der.. Og nå så det slik ut.. Alt var fiksa og ingenting å leke med lengre.

HELDIGVIS kommer mormor og henter meg til Kvina på påskeferie. Så kan mamma bare sitte her i all den ryddinga si! Tenker hun koser seg da. Vel, jeg skal i allefall kose meg. Med mormor og morfar og Eir og Isa og masse godteri og kosing og legge meg kjempesent og ikke rydde i det hele tatt.