Hei.
Søndag kveld og snart sengetid. Skal bare få stekt et grytebrød først.
Denne helga har vært fylt av kontraster. På fredag satte jeg meg på flyet til hovedstaden. Skulle på kurs. Jeg sjekket etter at baggen var pakket og flyet var landet i Oslo hvor jeg egentlig skulle. Husket at det var et Thon Hotell, men hvilket? Bristol! Pokker! Ikke at ikke Bristol er fint, men jeg hadde mer pakket for et Thon Budget hotell….
Så jeg vandret opp Karl Johan. Jeg må innrømme at så fort jeg går av flyet på Gardermoen stiger blodtrykket. Det er så innmari mye folk. Og alle ser så viktige ut. Og alle ser ut som de vet hvor de skal. Og det de skal er veldig veldig viktig…
Så har du meg. Som vandrer opp Karl Johan med en vag formening at rundt stortinget et sted skal jeg til høyre.. Man ser det litt dårlig på bildet, men det er altså innmari mye folk på begge sider. Med stilige klær, evt rare klær og som forter seg dit de skal. Høyt blodtrykk mens jeg går i sikksak for ikke å krasje i noen som skal noe viktig.
Jeg fant Bristol. VELDIG fint hotell. Med sånn mann som åpna døra og greier. Og der står jeg med sekken min på ryggen og forbereder forsvarstale om at joda jeg SKAL bo her i natt. HØYT blodtrykk. Fikk rom. FInt rom og med liten veranda med påskeliljer på.. og en sløyfe på dopapiret..
Veldig bra kurs. Og i pausene var det en mann som helte te og kaffe i små mintgrønne kopper.. Men så ble det krise igjen og høyt blodtrykk.. “Hva skal du ha på deg på banketten” spurte dama som satt bak meg venninna.. BANKETT?? Middag stod det på programmet. Nektet å forholde meg til slike usakeligheter og kledte meg til middag. Som ble avholdt i lille festsal med veldig store lysekroner.. Og det var først på tredje forsøk jeg forsto at servitøren snakket til meg når han sa “vin frue?” Frue?? Snakker de virkelig slik? Sånn på ordentlig? Men god mat da. Og jeg traff en kjenning og vi hadde en rktig hyggelig kveld.
På vei ned Karl Johan på lørdag, på kryss og tvers mellom mennesker som strenet avgårde steg blodtrykket igjen. Jeg innser at jeg ikke er et bymenneske. Blir helt stressa av så mye folk. Overalt. “Tenk om det kommer en lommetyv? Tenk om han der har en pistol? Hva om de der bare slår meg ned og tar sekken min?” Jepp, paranoid bonde på bytur.. Veldig koselig å vente på flytoget da. Helt alene på perrongen i 18 av de 20 minuttene, kun med en liten fugl til selskap. Som de andre menneskene som kom da det var to minutter igjen jaget bort…Den stakkrs spurven gjorde vel ingen skade?
På vei ut av Oslo satt jeg og lurte på hva slags utsikt de som bor her har fra do..
Vel fremme på Gardermoen fikk jeg endelig bevist at nordlendinger systematisk diskrimineres. For gjett hvor gaten til Bodø er?? Jo helt, helt borterst der… Det tar 11 minutter å gå fra avgangshallen det.. Høyt blodtrykk.
Så var man endelig nord for polarsirkelen. Da jeg svingte til høyre i rundkjøringen på Tverlandet kjente jeg hvordan blodtrykket sank proposjonalt med hver kilometer jeg nærmet meg Casa Didriksen.
Henning var glad for å få meg hjem. Yme brydde seg egentlig ikke så mye, men godtok både kyss og klem og Isa var fornøyd med at jeg hadde fått tak i sommerfuglhårkliper i hovedstaden for det var akkurat slike hun trengte.
I morges våknet jeg til denne utsikten fra do
Etter MYE skrik, regelrett vræling og massiv motstand fikk vi alle ungene med på tur. Isa måtte vi innkalle en venninnne til for å få henne ut av huset. Men vi kom oss avgårde og dagen kan oppsummeres med disse bildene:
I mai skal jeg til Oslo og skal være der en uke. Jeg satser hardt på at snille mennesker kan vise meg at det faktisk har sine fordeler å være i en storby og at det til og med kan være riktig trivelig. De har en jobb å gjøre for jeg ser ikke for meg at det finnes bedre sted å være enn akkurat her med akkurat de jeg er mest glad i. Hele tiden…
(Nei, vi skal ikke skilles. Vi har bare satt opp en lavo i hagen for å overnatte ute en kveld… )
17 Kommentarer on Kontraster.
Stengt for kommentarer.
Jeg håper innmari at du har tid til meg den uka. Ikke hele uka, selvsagt, men en ettermiddag hadde vært utrolig koselig. Vi kan drikke kakao med krem og mate fugler?
PS. Jeg er ikke stressa, vet sjelden hvor jeg skal, det hender jeg skal noe viktig (les: møte venner, det er utrolig viktig for meg). Ikke er jeg stilig heller, men smilet du møter kommer til å være ekte.
Anja Holt Vil gjerne at du leser denne blogposten Søte ferietid
Klart jeg har tid til deg! Kakao med krem høres jo veldig innbydende ut..
Oslo er stor! Mykje større no enn då eg var student der i forrige århundre! Men eg prøvar å gli inn, sjå viktig ut og ikkje nøle i lyskryssa. Veldig skeptisk til å ta t-bane på kveldstid, og snakkar ikkje med nokon. Trondheim har mykje meir passe storleik for meg!
kirsti Vil gjerne at du leser denne blogposten Omstilling på danskebåten
De der lyskryssene er jo et kapittel for seg for jeg står jo igjen som en dust og venter på grønt.. Det er tydeligvis helt feil, for alle andre går leeeenge før det har blitt grønt..
Jeg elsker Oslo, det er jo godbyen min. Bodde tross alt der i 13 år, og har mine favoritsteder å tusle. Som regel søte små kaffesteder, hvor jeg møter gode venninner til masse prat og kos. Og på tross av alt det fæle som står i avisene, så var jeg kun 2 ganger, i løpet av de 13 årene, vitne til fæle ting som skjedde.
Men jeg må si meg enig i, at det finnes nok ikke bedre utsikt enn den du har fra do 🙂
Det er noe jeg savner med Lofoten, og sjølukta. Og tørrfisken og når våren kommer. Ah. Må nok ta meg en tur oppover snart igjen.
the SAGA by Steinsdotter Vil gjerne at du leser denne blogposten For The Bloggers
Jeg har en fin veranda du kan få sitte på.. Svigerfar har tørrfisk.. Og Oslo kan sikkert være koselig, når man bare vet hvor man skal gå 🙂
Hehehe, bor i Oslo og utsikten fra do er badeveggen…ingen vinduer i det rommet gitt! Men Oslo er jo så mye mer enn Karl Johan! En tur der gir meg høyt blodtrykk og, men å tusle ned til jobb gjennom en ravinedal med sildrende bekk og fuglekvitter DET er blodtrykkssenkende det 🙂 så det er ikke så halvgærent å bo i byen heller!
Mulig det ville vært lurt å komme seg lengre bort fra Karl Johan ved et senere besøk 🙂 Byliv kan sikkkert være helt fint, men tror jeg hadde fått klaus. Vi flyttet fra byggefelt fordi det ble for mye naboer liksom..
Haha lovely! Prosjekt “Få Casa Didriksen til å innse at det faktisk har sine fordeler å være i en storby” er allerede iverksatt. Asså den doutsikten din er det ingen som kan utfordre.. Vi har jo demensavdelingen på et sykehjem på ene siden av leil, på andre har det flyttet inn et par som liker å gjøre mer eller mindre avkledd yoga!!.. men det har sin sjarm det også! ;P
Du har mye å glede deg til!! 😉
Diaperdiva Vil gjerne at du leser denne blogposten Rot til mye ondt
Demensavdeling kan jo være underholdende det da.. Men avkledt yoga tror jeg hadde blitt litt slitsomt i lengden..
Å som jeg savner mitt gode Oslo! Kommer hjem i mai – den besteste fineste måneden i byen min <3 Vi har jo sånn der natur i Oslo og skjønner du, de færreste av oss har utsikt til togsporene altså 😉 Det er jo det aller beste med byen vår – noen få meter til marka, noen få meter til kaffebaren og noen få meter til det meste egentlig. Men utsikt fra do er generelt vanskelig når de fleste bor i leilighet, og de færreste bad i leilighet har egentlig vindu… Har aldri tenkt på at det hadde vært fint å ha utsikt fra do, før jeg begynte å lese bloggen din. Nå har det faktisk blitt noe jeg ønsker meg! I alle fall. Har bodd på landet og, der fikk JEG høyt blodtrykk 😀
På tjukka Vil gjerne at du leser denne blogposten Kan jeg… Spise oppdrettslaks?
Utsikt fra do er jo medisin for sjelen. Man kan sitte der å titte på himmelen og glemme unger som gnåler og rotet som svømmer på gulvet.. Helt til Yme skyller ned… mens man fortsatt sitter på do..
Skjønner veldig godt at du lengter hjem igjen. Bare utfra bildene så ser jeg for meg kontrastene med støyen fra Oslo og roen du finner hjemme! 🙂 Og det med gate langt borte, vel, det har jeg opplevd når jeg skulle ta fly til Bergen også.. hehe Trodde nesten gaten ikke fantes fordi den var så langt borte! Jeg skal mest sannsynlig til Harstad i sommer i et bryllup, jeg håper virkelig jeg får se like vakker natur der som det du har utenfor dovinduet ditt! <3
Drømmelykke Vil gjerne at du leser denne blogposten Så var det gjort
Harstad er jeg litt usikker på om jeg har vært i, men det er helt sikkert fint der og. I allefall kjøreturen fra Evenes.. Gater langt borte er bare så slitsomt!
Haha, så fascinerende. Jeg er helt omvendt, jeg synes alle menneskene er beroligende, skulle gjerne bodd i en litt større by egentlig (som hjemme). Jeg blir ekstremt stresset av å være på landet, det er jo helt stille, ingen folk, ingenting. Snakk om høyt blodtrykk. Jeg var på Løten en gang, nærmeste naboer var skogen og hester. Alle (dvs de naboene som bodde ganske langt ned i veien) stod og vippet på helene (hælene?) av en eller annen grunn, og snakket så saaaaakte at jeg bare hadde lyst å draaa det ut av dem.
Om morgenen når jeg skulle gå fra gjestehuset og inn i hovedhuset var det en HEST der, som tygget på radioantennen til venninnen min sin bil. Jada.
Gleder meg til du kommer hit i mai altså!
(Sløyfe på dorullen?! Og frue?!)
Så frue var litt over det vanlige altså? Følte liksom det jeg også, men han fortsatte å kalle meg det hele kvelden..
Moro at man er ulike da, for hvis alle som bor i by hadde vært som meg så ville jeg syntes veldig synd i dem..
Haha! Borte bra, hjemme best, er det ikke sånn? Skjønner at du synes det er fint å komme hjem til den utsikten din 🙂 Jeg elsker by og jeg elsker Oslo, og både nå i Cambridge og da jeg studerte i London og kom hjem på besøk syntes jeg det var så stille og rolig og lite mennesker i Oslo… alt er relativt 😉