Middag hos svigers..

Hei.

“Vil dere ha middag i morgen?” Svigermor ringer ikke så skjelden og stiller dette spørsmålet. Om vi vil ha middag? Slippe å tenke på hva vi skal ha.. Slippe å handle det vi trenger.. Slippe å lage maten.. Slippe å rydde av bordet.. Selvfølgelig vil vi ha middag hos svigers. Det hjalp jo også at dagens meny var ferskfisk, lever og rogn. Denne nordnorske delikatesse som kommer på bordet når skreien og torsken vandrer inn i norske farvann for å gyte..

Ungene våre spiser fisk. De er egentlig ganske glade i fisk. Svigers elsker fisk. Tror nok de kunne klart seg uten kjøtt veldig veldig lenge. Eir og til dels Isa er derfor av den oppfatning at middag hos bestemor og bestefar er ensbetydende med fisk. Og selv om de spiser fisk så har i allefall Eir begynt å gå lei..

Eir kom en gang med følgende utsagn da jeg for noen år leverte i barnehagen og sa at “nå må dere være snille i ettermiddag for dere er alene med pappa..” : “ja, ja mamma, da får vi enten nissegrøt til middag eller så blir det fisk hos bestemor og bestefar” Henning har tatt det til seg og frisket opp reporoaret med både pølse og pasta og fiskekaker og ostesnitzler. Isa er litt mer diplomat og har fortalt mormor at det ikke BARE er fisk, det vanker en pannekake i ny og ne. Vanlige pannekaker altså, ikke bare blodpannekaker..

Sist gang det var middag hos svigers var ikke jeg der. Jeg satt på kontoret med en papirbunke. Tydeligvis hadde det vært en noget anspent stemning og Eir hadde tatt bladet fra munnen og sagt “MÅ det alltid være fisk her????? kan vi aldri få noe annet??” Det ble den dagen servert: fisk. God fisk, men fisk..

Så da vi hentet Eir på skola og sa at vi skulle til bestefar og bestemor å spise var det tunge sukk og himling med øyne i lange baner. Yme hadde IKKE tenkt å spise middag, mens Isa på sin side underholdt med sang. Av den høylydte typen. Joda det var et festlig lag som kom inn dørene hos svigers.

Vel til bords, det vil si at Yme satt under bordet og ropte VIL IKKE, VIL IKKE, VIL IKKE, ble maten servert. Eir stirret storøyd på fatet, og jeg beklager mangel på oppdragelse her altså men kom med et ektefølt: “FISK!! MÅ det alltid være fisk????”

Men hva åpenbarte seg vel i kjøkkendøra… Bestemor med en skål pasta og et fat med kyllingvinger. Isa som allerede hadde begynt på fisken sin skuflet den fort over på mormors fat under den villfarelse at det ville nok ingen se. PASTA!!!!! Jubelen ville ingen ende ta, selv prins villikke under bordet kom frem for å se hva som sto på. Kyllingvinger er jo en favoritt. Bestemor ble mer enn bare litt populær..

“God middag i dag!” kunne Eir erklære med kyllingfett opp til ørene. Isa stemte i og Yme som etterhvert fant ut at pasta og torskerogn er en ypperlig kombinasjon kunne høylydt berette at han var ferdig og nå var det tid for å bæsje!

Det er vel fint med bestemødre som kjenner sine barnebarn. Som innser at selv fiskeelskende barn av og til får overdose og som lager fantastiske ting som pasta og kyllingvinger bare til dem..

Selv nøt jeg et herremåltid med torsk, lever og rogn. Det var nydelig som alltid.

Men vi har ikke turt å fortelle bestemor at til kvelds, ja da spiste vi sushi. Både jeg, Isa og Eir….